DET HELLIGE I NATUREN

#Kvinnedagen. #Brita, Maré og meg. #EkteKvinnekraft. #Å heie på hverandre! #Livskrefter som må opp og frem her. #Hva som skjer om ingen står opp mot urett.
#Denne samtalen er en fest!
#Vi feirer 50 episoder i #DetHelligeiNaturen! Du møter igjen Brita Pollan fra forrige pod (pod 15: Et lite mirakel). Hun er forfatter og anerkjent religionshistoriker, med stor kompetanse også inn i det samiske, en ekspert på fortellinger. Hun deler også av egne erfaringer i denne podden, slik hun gjorde i den forrige. I denne podden leser hun fra boken De døde kommer i bryllup,som hun selv tok initiativ til; Historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden , opprinnelig "fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927".
Og Mari (Maré) Helander, fra Tana, som du også møtte i pod 12: Vi besøker en samisk barneskole. Hun er blant annet samisk historieforteller. Hun forteller om fortellertradisjonen da hun vokste opp, om fortellinger hun har laget, om offergaver, om det å ikke gå seg vill, om Elsa Laula Renberg (hør også om henne i pod 12), og boken Siri Broch Johansen har skrevet om henne. Til sist joiker Mari for oss - en joik til naturen, og en ny fødsel. Barneboka Fra stjernene til livet, snakker vi også om.
Det handler altså om kvinnekraft - og gudinner, om menneskerettigheter, kryptiske drømmer og uekte barn, eapparasj - utbor. Om balansen mellom det maskuline og feminine. Ja, hellighetsbegrepet blir også utdypet.
#Det handler også om å måtte gi fra seg et barn. #Avvisning. #Gjennom Generasjonene. #Smerte. Begge disse to siste poddene handler i det hele tatt om kvinner og barn, og skam - og også vold, individuelt - og i kulturen. 
Du hører om egenarten med Qvigstads innsamling av muntlig fortellertradisjon sammenlignet med den til brødrene Grimm og Asbjørnsen og Moe.
Du hører en samisk fortelling som handler om å spørre de som bor i naturen om lov til å bygge og ødelegge, det som er. 
Her er litt info om damene i studio: 
Mari (Máre) Helander er kulturformidler, scenekunstner og samisklærer ved Oslo Sámi-skuvla / Oslo samiske skole. Hun er fra Alta og utdannet ved Universitetet i Tromsø, og har tidligere bl.a. vært daglig leder i Samisk barnehage i Oslo. Mari var nylig samisk veileder til en Boken om Elsa som kom ut i forrige uke. Hun har også vært bidragsyter til to fagbøker: Samiske stemmer i barnehagen (kapittel 13: "De åtte samiske årstidene og fortellerteknikker i barnehagen") og Barn i by (kapittel 15 sammen med Bushra Fatima Syed: "Cizáš bybarnehage - rom og steder i bynære strøk og naturområder". "Maré er bevisst følgende i sin formidling: interaksjon og engasjement er nøkkelen når man formidler til et barn; tilpass teknikkene basert på alder, interesser og gruppedynamikk for å skape en mest mulig positiv opplevelse". Sami gold source. Mari er en av søsterens til Astrid Ingebjørg Swartz som joiker i starten av hver episode av #DetHelligeiNaturen (og har vært med i flere episoder her, "Ikke beskytt hjertet ditt", "Å gå i naturen med dobbelt blikk" og "Fred kan du bare ha, når du selv gir den".
Brita Pollan er forfatter av en rekke bøker og religionshistoriker. Hun har jobbet som universitetslektor ved Universitetet i Oslo gjennom en årrekke, og brakt bøker med titler så som: Samiske sjamaner. Myte, dokumentar og historie; Tidens og gudenes begynnelse, dokumentar og historie; Slik den ene samen har fortalt til den andre samen; Og C.G. Jung: Symboler og det ubevisste. Og mange flere titler – inn i verden.Hun har også utgitt diktsamlinger og prosaverk, og f.eks. holdt forestillinger, i 20 år, sammen med Mari Boine, intimkonserten «Under nordlige stjerner». Les om forteller-forestillingen sammen med Boine. En sår og dypt rørende vandring i samisk kultur og historie. Se bibliografien hennes her. Bøkene hennes hos Deichman. Siden hennes hos Norsk Forfattersentrum. Et intervju i Apollon. Om samiske eventyr. Her er boken Samiske beretninger, som det er så vanskelig å få tak i. Efraim Pedersen, hennes favoritt. "For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok". Litt om Just Qvigstads fire bind om ”Lappiske Eventyr og Sagn”. Her kan du se litt info om de samiske forestillingene Brita Pollan av og til har sammen med Pernille Bineau. 
Denne podden ble spilt inn hos radiOrakel 8.03.25 (og ble publisert 13.03.25). Astrid joiker som vanlig Sarahkkas joik helt i begynnelsen. Til sist hører du Solfrid Mollan synge Hellig er stien - du møter henne i denne podden: Hellig er den jorda vi går på). Takk til Anders Moe/radiOrakel og hjelp til finish av den dyktige musikeren Trond Erland Sigvartsen. Det er med stor takknemlighet og i et beveget øyeblikk jeg publiserer denne samtalen. 
Jeg håper også du kjenner at det finnes et bål og en sirkel, og hører at
«samene de forteller hele tiden, de har et språk som inneholder fortellinger».
Også joik er en del av den tradisjonen.Ta gjerne kontakt om du har fortellinger du vil del med andre, samiske - og andre: Send en epost til nynna@live.no.Takk for at du lytter!
 

Møt Brita Pollan! Hør dikt av Nils-Aslak Valkeapää.
Det hellige blir et vanskelig ord, som likevel får være der - som erfaring.
Naturen blir levende. 
Brepofáni (gr.) griper tak i undringen
- og noe blir nesten for vanskelig. 
Barnet, historisk - og i seg selv, er viktig i denne podden. 
Det handler om nyfødte barn, om uskyld og kjærlighet.
Om avfortrylling som erfaring (i en kirke og i Donald Duck).
Om innsosialisering av barn i en kultur, enerom for ugifte mødre og behandling av "uekte" barn etter andre verdenskrig, om skampklipping.
Om spor av kollektiv historie i oppvekst.
Om barn som får juling (spesielt gutter) og (for) mye medisiner. 
Om vold (jeg nevner f.eks. også podden Med hendene tett på - der kunstneren Fredrik K forteller om hodet til Gunilla, midt i en skipslei - og jeg kunne f.eks. nevnt Hva skal vi gjøre med begjæret vårt, lysten, voldspotensialet, med Erland Kiøsterud). 
Vi snakker også om byttinger og ubehagelige barn,
til jeg mister ordene og Brita Polland forteller enda mer - om moren som ikke kjenner igjen barnet sitt (men til gjengjeld får lommene fulle av penger).
Underveis finner vi magi i Nils-Aslak Valkeapääs poesi. Gjengitt nederst i  her (fra siste side i sjette utgave av serien Oppvekst, et hefte som også inneholder en forfatterpresentasjon skrevet av Harald Gaski - som vi snakker litt om i pod 14.)  
Snutten jeg leser fra Moralens Økologi (som kom ut nå i januar), står på s. 141 i nyskrevne boken til Erland Kiøsterud. Hør ham også i årets solsnu og nyttårspod. 
Vi nevner også Rainer Maria Rilkes Duino-elegiene.
Dette er sitatet jeg tenkte bruke fra Nils-Aslak Valkeapää (fra boken Helsing fra Sameland, s. 113): "Vanlegvis fungerer naturen rasjonelt. Berre mennesket synest i vår tid å veske seg til ein mammut. / Kultursjokk er hemning for ein tilstand når ingen ting stemmer, "ja" tyder "nei" og "i går" tyder " i morgen". / Urfolka i Norden har det eine etter det andre fått oppleve kultursjokket, oftast uten å kjenne til det under denne nemninga. Den kulturen som har stempla andre kulturar som primitive, har sjølv nærma seg ein tilstand som kan kallast kultursjokk - "utvikla" tyder då kanskje "underutvikla" - ein tilstand som nærmar seg ei verdsomfattande katastrofe."
I podden lærer du også en hel del om samiske fortellinger. Om erobring av fjell, gudene lenge holdt for seg selv.
Hva som er sant blir mindre viktig, enn erfaringen av hva som er sant.
Men de døde får være tett på,  
i det erfaringsbaserte,
som ikke populariseres så lett i en kultur. 
Menneskedyr vektlegges heller ikke.
Ordet «hellig» får altså vedbli komplisert.
Men barna får sitte der, under stolene, mens de bygger sin virkelighet (jf. også pod 12 fra den samiske skolen).
 
Brita Pollan er forfatter av en rekke bøker og religionshistoriker. Hun har jobbet som universitetslektor ved Universitetet i Oslo gjennom en årrekke, og brakt bøker med titler så som: Samiske sjamaner. Myte, dokumentar og historie; Tidens og gudenes begynnelse, dokumentar og historie; Slik den ene samen har fortalt til den andre samen; Og C.G. Jung: Symboler og det ubevisste. Og mange flere titler – inn i verden.Hun har også utgitt diktsamlinger og prosaverk, og f.eks. holdt forestillinger, i 20 år, sammen med Mari Boine, intimkonserten «Under nordlige stjerner».
Les om forteller-forestillingen sammen med Boine. En sår og dypt rørende vandring i samisk kultur og historie.
Se bibliografien hennes her.
Bøkene hennes hos Deichman.
Siden hennes hos Norsk Forfattersentrum.
Et intervju i Apollon.
Om samiske eventyr.
Her er boken Samiske beretninger, som det er så vanskelig å få tak i.
Vi to kjenner hverandre litt fra før. Hun var min lærer og foreleser da jeg studerte muntlig fortellingskunst. Les mer om dagens studie her.
Efraim Pedersen, hennes favoritt. Her i boken De døde kommer i bryllup. "For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok".
Litt om Just Qvigstads fire bind om ”Lappiske Eventyr og Sagn”.
Her kan du se litt info om de samiske forestillingene Brita Pollan av og til har sammen med Pernille Bineau. 
Dette er den første av to (foreløpig) podkaster med forfatteren og religionshistorikeren Brita Pollan, i den neste er også Mari Helander, som du møtte i pod 12 også med). Vi snakker også om bokstaver og helbrederstradisjoner i det skogfinske i pod 2 derfra. 
Denne podden ble spilt inn hos radiOrakel 22.02.25 (og ble publisert 11.03.25). Astrid Ingebjørg Swartz joiker som vanlig Sarahkkas joik helt i begynnelsen. Til sist hører du Solfrid Mollan synge Hellig er stien - du møter henne i denne podden: Hellig er den jorda vi går på). Takk til Anders Moe/radiOrakel og Trond Erland Sigvartsen."Ei kort stund var jeg hos degEi kort stund hvilte jegOg nå min venn, min kjære fuglnå er det tid å draAlltid slikTil sluttJeg leter fram den nye peskenikke lenger ny men ikke loslitt heller Og jeg tar fram stasskallernye bandbellinger av mørkeste høstskinnsilkeskjerf stjernelueskinnvotterOg nistesekkJeg drarfor å kunne kommegårfor å kunne være nærmereInn i tankene dineinn i hjertet dittsmyger jegInn i hjertetSlik reiser jeg på tidens havfølger vindens veier"

Møt Daniella Vaajma Brosché og Kjetil Vaajma Kvalvik, to samiske kraniosakral-terapeuter. De to har etablert et omfattende kurs og behandlingstilbud via waajma.org. I denne sammenhengen er det altså det kraniosakrale - en svært mild og følsom behandlingsform som er i fokus. Den finnes inne i det alternative miljøet - men også tett inn mot skolemedisin, og ikke minst i tannhelsetjensten. Vi snakker om dette inne i podden. Mange kraniosakral-terapeuter bruker grep og presspunkter uten å koble det til noe åndelig, men i denne podden vil vi imidlertid også gjøre det.Vi vender altså blikket innover i kroppene våre.
Det å lytte sirkler også inn hele podden.
"Guldalit" som er et viktig samisk begrep. Det å lytte med ører, med hender - og å handle ut fra det du hører. 
Vi har denne samtalen på samefolkets dag i studioet til radiOrakel. Det handler altså om samisk kranio-sakral terapi, en ekstremt varsom og lyttende terapiform.  Her er noen aktuelle lenker: 
Hjemmesiden til Kjetil og Daniela - Waajma betyr "hjerte" på sørsamisk. 
Kraniosakral-utdannelsen til Waajma. 
Nettsiden til Kjetil Kvalvik (her finner mer om kranio på hans sider).
En av de andre poddene Kjetil har vært med på i det siste (elemental-being).
Her er en dansk side om tearapiformen. Norske naturterapeuters hovedorganisasjon.
Trine Hamnvik er en av de andre kranio-terapeutene i Norge. Her er hennes tanker om "denne myke - og dyptvirkende - berøringen").
Den samiske professoren Harald Gaski fra Sámi allaskuvla / Samisk universitet i Guovdageaidnu / Kautokeinobruker begrepet guldalit f.eks. her. Med utgangspunkt i samiske begreper for å gjenkjenne verden rundt oss , foreslår han måter å tolke samisk og urfolks kunst og litteratur på. Kjetil og Daniella har akkurat lyttet til ham, og vi snakker også om det i denne poddden. 
Vi nevner / leser litt fra boka  Inn i naturen. av Ailo Gaup. Det gjør jeg også i pod 5: Ved kilden og i pos 20 (begge deler første sesong): De møtes ved solsnu.(Denne teksten kan bli utvidet). 
Denne podden ble altså spilt inn på samefolkets dag 6.02.25 og ble publisert 20.02.25. Takk som vanlig til Astrid Ingebjørg Swart for åpningsjingelen - og Anders Moe hos radiOrakel og Trond Erland Sigvartsen for litt finish. Til sist hører dere skolebarna ved Oslo samiske skole som øver til opptreden i Oslo rådhus 4.2.25. Hør hele pod 12 med barna her: Vi besøker en samisk barneskole. 

Erling Kittelsen er tilbake!
Men hvem i all verden var Brage? 
Finnes det noe i vår første norrøne diktning som kan hjelpe oss til å se enda tydeligere hvem vi er - i dag?
Dette er det andre forfattermøtet med Erling Kittelsen (i denne serien).
En viktig del av forfatterskapet til Erling er gjendiktning av og litterær dialog med norrøn poesi (les mer f.eks. på forfattersiden hans hos Aschehoug).
Vi konsentrerer oss om: 
Brageseilet.
Disse andre bøkene i forfatterskapet er også aktuelle:
Hun, dikt over Voluspå. 
Fredsslutning, samtale med Edda - (siste del i neste pod med Erling).
Vindkald (gjendiktning av Eddadiktene Grogalder og Fjolvinnsmål).
Dråpen som gjør livstreet grønt, samtale med ukrainske tekster – et samabeid med Nazarii Nazar.
Under grønn ring vandre i. Av Synnøve persen, med gjendiktnings-samarbeid med Erling Kittelsen (her starter vi). Hør Synnøve i Pod 24: Alvvaiduhttit; Gjøre verden modig nok.
Vi lar det komplekse bli selve mytologien (dette skiller seg litt fra senere norrøn diktning). 
Vi lar seilet være et viktig ledemotiv. Brønnen også. Dypet. Kaoskreftene. Nået. 
Noe som må svales ned (er det følelsene våre)? 
Alle ting får (har) sine mål, men noe kan også snus opp ned.
Vi lærer at hester kan bli vår bane, i parallelle historier.
At kan la det handle om sannhet i samtaler. 
Etterhvert blir det også et spørsmål om hva Brage ville diktet til oss i dag.
Ville han latt oss spekulere i angst? Ville han lindret uro?
Fått oss til å kaste hypoteser?
Spurt oss ut om forholdet vårt, til oss selv? Om dagens kjemi mellom hode og mage, fotsåler og overarm, fingre og hjerte? 
Om hva vi har lagt igjen i vår kaosbrønn? 
Om vi finner igjen det vi pantsatte?
Om vi rapporterer det øyet ser?
For hva er det egentlig vi skaper? Og hvorfor?
Finnes det tegn vi burde knotet ned på et segl, av bokstaver og ord? 
Hva er vår forståelse av fred (hør pod 9 med filosofen Hans Kostad)?
Av hva vår (fastlagte) skjebne ser ut til å bli (være)?
Hvilke tråder spinnes, hva trekker vi opp? 
Vet vi forresten at Marduk slaktet sine havmonstre? 
Er det mulig å bli kvitt en kaosmakt? Og er det ønskelig (kanskje er det også akkurat den vi trenger - for å unngå ragnarok)?
Kanskje burde vi også gjøre som Gefjun?; Pløye dypere. Bruke muligheter. Kaste oss rundt. 
Ellers, så anbefales gjerne denne boken til Ôrn Sævar Thorleifsson: Brage, dikt og tidsånd. 
Denne podden ble spilt inn hos radiOrakel 25.01.25 (og ble publisert 19.02.25). Astrid Ingebjørg Swartz joiker som vanlig Sarahkkas joik helt i begynnelsen. Til sist hører du Ragnhild Nilsens joik til meg, hør henne i pod 14 (Perlefiskernes joik, første sesong) og pod 27 (rikinger kan holde på med det der klimaet, jeg har ikke overskudd, første sesong). Takk til Anders Moe.
Hør hele den første samtalen med Erling Kittelsen: Pod 3: Vi høster en ring, et målbånd, en kjempenyre. (Det vil komme en litt lengre versjon av den podden).

Å hente tilbake kraften og kulturen.Å snakke sitt eget språk.  Å lytte - til fremtidens stemmer.Til lykke med dagen!I dag, sjette februar, er det samefolkets dag og podden er en tributt til den!  Det er barna, de samiske barneskolebarna, som  gleder seg til feiring og opptreden på skole og rådhus, som slår an tonen:Du møter Astrid Suzanne (8) og Elisabeth (9) midt i travle forberedelser til folkedagen, for to dager siden. Jentene går på to ulike barneskoler i Oslo - og kommer hit, til den samiske skolen, en dag i uka. De går i tredje og fjerde trinn.Her møter de blant andre språklæreren sin, Mari Helander - for hun er også med i podden (se mer nedenfor).Ved Oslo samiske skole undervises det først og fremst i nordsamisk. Det blir timer til lek og læring, før barna må dra tilbake til den vanlige skolen sin (eller reiser hjem igjen). 
Du hører hvordan Astrid og Elisabeth konsentrerer seg og er motiverte for å ta tilbake det språket som samefolket mistet kunne mistet, og så mange mistet, gjennom tre hundre års undertrykking. 
Sametingets sider om det samiske språket. 
Les om skriftfesting og utvikling i de ulike språkgruppene her.
Her er samiske veiviseres kortfattede beskrivelse av utviklingen etter krigen. 
Språkrådet har gode sider om språkutviklingen. 
Utdanningsdirektoratets sider om samisk språk i skolen. 
Info fra Skuvla.no
NDLA om fornorskningen. Det tok altså veldig mange år før samiske barn ble sikret opplæring i eget språk: "Først i 1959 åpna statlige myndigheter igjen for at samisk kunne brukes i undervisninga, og ikke før i 1985 kom det et tillegg i grunnskoleloven som sikra barn i samiske distrikter retten til undervisning i eller på samisk på barnetrinnet. Barna kunne nå også velge samisk som fag på ungdomstrinnet." "Først i 1987 vedtok Stortinget sameloven, og i 1990 ratifiserte Norge, som første land i verden, ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Samene er anerkjent som urfolk i Norge, men foreløpig ikke i Sverige, Finland og Russland" (NDLA). Det er ennå store forskjeller innad i Sápmi. 
Hvorfor feirer vi den samiske nasjonaldagen (NRK)? 
Leker inn språket Ved skolen lager barna f.eks. tradisjonskost, mens de lærer inn samiske ord. De hører fortellinger og øver grammatikk. De synger og bruker sansene for å lære inn det som for mange er morsmålet - de ennå ikke kan.
- Vi smaker inn de nye samiske ordene, sier Mari Helander.
- Og det er viktig med voksenaktiviteter. Mari forklarer hvordan og hvorfor. Astrid og Elisabeth gjenforteller og forklarer, snakker om trærs lunger og hvordan (og hvorfor) de gjemmer seg mellom stolbein. Da handler det om postposisjoner!  
Pionerkvinnen Elsa Laua Renberg er også viktig i samtalen!Jentene er altså fulle av pågangsmot når de er tatt på dette arbeidet med å lære seg et språk ingen andre i familien deres (ennå) snakker. De er så glade de har mulighet til det.
Astrid og Elisabeth synger også gjerne for deg - det får du høre flere ganger i podden. Ellers får du lære litt om pedagogiske grep, det å skape en god selvfølelse, det å våge å stå i seg selv både som menneske og kulturbærer, og om det å snakke om også det som er vanskelig osv. Her er litt mer info om Mari Helander: 
Mari (Máre) er kulturformidler, scenekunstner og altså samisklærer ved Oslo Sámi-skuvla/ Oslo samiske skole. Hun er fra Alta og utdannet ved Universitetet i Tromsø, og har tidligere bl.a. vært daglig leder i Samisk barnehage i Oslo. Mari var nylig samisk veileder til en Boken om Elsa som kom ut i forrige uke. Hun har også vært bidragsyter til to fagbøker: Samiske stemmer i barnehagen (kapittel 13: "De åtte samiske årstidene og fortellerteknikker i barnehagen") og Barn i by (kapittel 15 sammen med Bushra Fatima Syed: "Cizáš bybarnehage - rom og steder i bynære strøk og naturområder".
"Maré er bevisst følgende i sin formidling: interaksjon og engasjement er nøkkelen når man formidler til et barn; tilpass teknikkene basert på alder, interesser og gruppedynamikk for å skape en mest mulig positiv opplevelse". Sami gold source.
Det er også slik at vel innom dørene på Den samiske skolen i Oslo var det også tid for generalprøve på "samefolkets-dag-sangen" (som de fremfører i et stort arrangement på skolen i dag). Hele trinn 3 og 4 synger litt av denne sangen i starten - og så kan du høre hele helt til slutt. Her er sangen barna synger på begynnelsen og helt til slutt:
Sámi álbmotbeaivvi lávlla 1.Oktavuođaid sámi leavggain ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii dál ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. 2.Máttarmáttuid gudnin, mii dál ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii dál ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. 3.Njealji riikka álbmot ovttas ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii dál ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. 4.Davvin, máddin, nuortan, oarjin ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii dál ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit.
 
Og her er samefolkets dag-sangen oversatt til norsk (barneversjonen):
1. I fellesskap med det samiske flagget, feirer vi.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!Samefolkets dag vi feirer.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!2. Til ære for våre forfedre, vi feirer vår dag.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!Samefolkets dag vi feirer.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!3. Samefolket i de fire landene feirer sammen.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!Samefolkets dag vi feirer.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!4. I nord, i sør, i øst og i vest vi feirer i lag.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!Samefolkets dag vi feirer.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!
Enda en gang: Til lykke med dagen!(Her er forresten lenke til samisk nasjonalsang)Denne podden ble spilt inn 4.02.25 og ble publisert 6.02.25. Tusen takk til opptakshjelp og redigering Trond Erland Sigvartsen (& en kjær liten hjelper på fem år). Takk til Astrid Ingeborg Swart som joiker jingelen (hun er også søsteren til Máre) og hele trinn 3 og 4 ved Oslo samiske skole/Bekkelaget skole som synger sangen til denne samiske nasjonaldagen. PS: Hva er forresten ditt favorittord?

Du møter igjen Marit Høvik som forteller om skogfinsk kultur. Podden er en forlengelse av «I Bjørnebinnas rike» (pod nr. 8, andre sesong). Hør oss samtale fra en gammel tømmerkoie, uten strøm, men med høye fururer og skog til alle kanter.
Marit har forsket på kulturminnene i området og er nå aktivitetsleder på Finnskogtoppen. Hun forteller ofte om finsk kultur, magi og myter. Marit er til dels vokst opp på Finnskogen. Hun er en ivrig jeger, bruker gjerne gamle jaktmetoder med seremonier før og etter jakt. 
Vi altså tilbake på et sted der folk for alt for kort tid siden ble "skammet" og det (også) var harde kår. Men bjørnebinna sviktet ikke.
Fremdeles vokter hunFinnskogensmenneskebarn
hun
er
Den BruneSlik formulerte jeg det i pod. 1 og i denne samtaler utdyper hun dette med bjørnekraft, bjørnebryllup, runesang, stemming, fjøsdør-skikker, hellige grantopper, brune orrhøner, fordeler ved å løfte på stakken, trommer, renslighet og mye, mye mer! 
Siden vi er i en koie er det også naturlig å la Hans Børli åpne rommet med linnéa, skogduft, dogg og dag: 
Gudstjeneste
Jeg sitter her i en kirkeav skogduft og dogg og dag.Linnéa ringer til messemed lydløs klokkeslag.
Og presten har intet ansiktog prekenen har ingen ord.Det hellige sakramenteer angen av vårlig jord.
En løvsanger kvitrer ved redet,en bille bestiger et strå.Og dypt i den signede stillhethører jeg livshjertet slå.
Det finnes en tillit i verden,et lys over store og små.
Etterhvert går vi ut, men før vi setter oss ved elveleiet like ved og lar tankene strømme, får du en musikksnutt av en ennå upublisert låt som er i ferd med å ta form (en upublisert preproduksjon av "Elva" av Monsen, som vi fikk låne for anledningen). Monsen hører du også helt til slutt, slik du gjorde også i pod 8 - da en bit av låten "En god dag" i fra epen "Innerst i ei koie" (som kom ut i fjor høst). Monsen presenterer forresten «Innerst i ei koie» her. Det er flere ulverevirer akkurat her, men usikkert hvor store kull som er her er akkurat nå. Det er jo en betent regulering og utskiftning i hiene her.
Hva er så det hellige i den skogfinske kulturen, som ble så sterkt diskriminert av majoritetssamfunnet i så mange år. For bare to år siden fikk skogfinnene et eget flagg. I pressemeldingen i forbindelse med flagget skriver komiteen: «I løpet av årene har skogfinnene mistet sine finske navn, språket har forsvunnet og er mer eller mindre utslettet. Derfor arbeider flere skogfinske organisasjoner i Sverige og Norge med å spre kunnskap om kultur og håndverk, ta tilbake slektsnavnene og skrive om historien i skolebøkene. For å styrke felles identitet og samhørighet trenger minoriteten et samlende symbol.»PS: Jeg vet jo at elgen har gevir (som ble til horn der i farten) og så var jo Særimne i Valhall - ikke Folkvang.Så var det det med bjørnen og hiet. Ifølge SNL faller den ikke i dyp søvn (som pinnsvinet), men senker kroppstemperatur og tærer på kroppsfett (og binnen får jo unger). Den går i hiet sitt sent på høsten og kommer ut igjen sånn i  april/mai.Også i det samiske finnes bjørneholmer. Vi hørte i den forrige podden at vannet (i det skogfinske), blir som en voll mot døde sjeler. Ved kysten finnes samiske bjørnegraver ute på øyer. Hva om det var for at bjørneånden ikke skulle finne tilbake til jegerne og ta hevn?Denne podden ble spilt inn 29.09.24 og ble publisert 27.01.25. Takk som vanlig til Astrid Ingebjørg Swart for åpningsjingelen - og  Monsens. Stor takk til Anders Moe og ikke minst Trond Erland Sigvartsen. Denne innspillingen har likevel noen små hakk, for det fantes ikke strøm til mikrofonene mine der inne i skogen). Håper er da å sitte i en badstu i den tredje podden fra Finnskogen, plutselig klarer vi å få det til, litt mystikk blir det nok :-)

I går, akkurat da sola "snudde", på selveste solsnu 21.12, laget jeg og Erland Kiøsterud denne nyttårspodden. Snøen lå hvit utenfor studioet, men vi satt der inne, i et mørkt rom, som i et frø. 
Podden blir å høre i radioen, radiOrakel, den første helgen i januar, men her ligger den gjennom hele ferien. 
Det handler om friske bilder og fraspark, klakkende hestehover, lange fjellturer (og slik arven fra Arne Næss -  og buddhistiske perspektiver, urfolksperspektiver).
I går publiserte også Norsk rytterforbund dette intervjuet med Erland fra en stall (det ligger også ute hos Nordmarka Rideskole). 
Her er f.eks. høstens video på hesteryggen (Markafolk).
Først på nyåret kommer en essayboken
Moralens økologi på Oktober. "Hvis den klassiske humanismen, som har ført oss inn i naturkrisen, ikke kan gi svaret, hva er alternativet? Har naturen selv kim i seg til en etikk?", er to av spørsmålene på baksiden av denne boken.  
Du hører ham også i pod 25 i #DetHelligeiNaturen fra i vinter.
Her er nettsiden hans. 
Les f.eks. også dette innlegget hos Klassekampen; I kamp med språket.
Uten sammenligning finner du essayet mitt fra Ururu (som vi med glede dissekerte) - i denne utgaven av Bøygen (UiO). 
Vi snakket om dette dagsseminaret ("Mellom ord og stillhet"), med utgangspunkt i Erland Kiøsteruds forfatterskap, på Litteraturhuset i Oslo.
Vi snakker også om Eirik Myrhaugs foredrag på Sarahkkas-urfolksfestival 2024 - transkribert her. Avisen Sagat tok dette opp 17. desember: Den egentlig, åndelige kulturen må være til stede.
Podden er ikke minst en tributt til nylig avdøde samfunnsdebattant og professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen:
Vi vektlegger denne kronikken som NRK publiserte 1. januar. Verden etter lokalbedøvelsen, for ble 2024 den store snuoperasjonen? Hva legger vi fra oss nå, hva tar vi med til 2025? 
Her er den siste boken til Thomas fra i høst, Det umistelige.
Hør ham i podkasten til Litteraturhuset i Trondheim, f.eks. Grenser for grenseløs utfoldelse).
Takk til Anders Moe for opptak og studiohjelp. Takk enda en gang til Astrid Ingebjørg Swart for jingelen, snutten fra joiken til fruktbarhetens gudinne, Sarahkka (du møtte henne blant annet i fjorårets nyttårspod). Takk til Solfrid Molland - som du møtte i denne sesongens første pod, der hun blant annet spilte "Hellige er stien" og rommusikk for oss. Ellers vil jeg slå et slag for Synnøve Persens pod fra 2024: Alvvaiduhttit; Gjøre verden modig nok. Og ellers en takk til alle gjester, og alle lyttere, så langt! God jul! :-)(PS: Her er en anmeldelse i NY TID av Moralens Økologi  fra juni 2025: «Det siste essayet i boken til Kiøsterud utpensler et storslått verdenshistorisk drama, og det er også essayistikk i verdensklasse», skriver Anders Dunker.)

Møt Hans Kolstad igjen. La oss filosofere litt om fred; i dag deles Nobels fredspris ut. 
Hva er så fred?
Det handler denne podden om. Ikke om krig, ikke om opprustning, ikke om seire på slagmarken, ikke om fanger i fengsler som slippes ut - slik at nye skal kunne settes inn. Den handler ikke om fete skrifttyper i mediene, om "gladnyheter"; seire og drepte fiender. Nei, heller ikke om god, gammeldags fred handler den om.
Gjenhøret med filosofen Hans Kolstad er oppsiktsvekkende på flere måter.
Den første samtalen med ham finer du her (pod 33, sesong 1). I omtalen til den episoden finner du litt av biografien til Hans.
Siden sist har han bl.a. fått første pris for sin filosofiske artikkel om menneskerettigheter publisert i tidsskriftet Philosophies (Sveits): "Human Rights and Democracy —Obligations and Delusions" (2022). Avgjørelsen ble tatt av en internasjonal vitenskapelig komité basert på samtlige artikler (filosofiske, matematiske, naturvitenskapelige etc.) publisert av samme tidsskrift. 
Samfunnet blir som er en organisme i hans resonnementer. «Din vilje" godt kan "skje», men bare i samklang med den enkelte selv. Det blir samspill og balanse. Også det andre kinnet kan gjerne snus til, men heller ikke det er på en måte nok.
Kroppen må også få være med, intuisjonen, noe som lever i oss, noe som skapes i hvert eneste bevisste øyeblikk.
Slik blir fred en indre- og ytre prosess, en aktivitet, en viljesakt og overskridelse, det ikke finnes fasit til. 
Veien blir målet (jf. Ghandi).
Jahve finnes også i et stadig presens. Slik ett av Guds navn betyr "jeg er".
"Jeg er"-holder imidlertid ikke, det må inkluderes et "bør".
Det er slik menneskene blir gudenes iverksettere, argumenterer han. For:
- Hvor ligger grunnlaget for det etisk bydende. 
- Det absolutt bydende. 
- Jo, det er fred. 
Etikken er altså en viktig dimensjon, i den impuls som ikke begrenser andre menneskers frihet. Da som en erfart, opplevd etikk, som gjør etablert etikkundervisning utdatert.
Musikalitet er en annen dimensjon. Slik har det vært i hele denne podrekken. Spesielt i år: Sjelen har spilt bassgitar (pod 7 med Per Espen Stoknes); Syngende helbredere, noaider (i pod 5 med Lone Beate Ebeltoft og Elin Koven - Elin også i pod 18 i forrige sesong), har latt hver tone har får helende kraft; Joik er tatt inn i skolemedisin (i pod. 6 med Kari Bruheim); Romfolkets musikalske kraft er også indirekte med (i pod 1 med Solfrid Molland).
Den politiske dimensjonen er opplagt, demokrati og menneskerettigheter. Dialog. Hør ellers f.eks. forfatter Erling Kittelsen fortelle i en første pod med fredsforhandlingens viktighet i det norrøne (pod 3). Kolstad går imidlertid videre; Noe nytt kommer til. Det holder ikke med pergamentenes ytre fred. Slik skapes perspektiver på f.eks. gårsdagens overskrift i Politiken): "Lærenem og virkelig voldsparat elev i diktaturets skole har tilsluttet sig de slagnes afgangsklasse". Det gir en kusende karakterestikk av Assad selvfølgelig, men rommer også noe allment. Vi snakket ellers bl.a. om dette innlegget til Ketil Bjørnstad. 
Vi kommer tett på det noaiden Astrid Ingebjørg Swart snakket om i pod 10 (sesong 1), vvisdommen fra moren hennes: Freden kan du bare kan ha, når du gir den selv. 
Naturvern er en annen dimensjon. Det blir menneskets ansvar. Se ellers samtalen med Odin Lysaker og Jens-André Herbener om økokrati (nr. 11, sesong 1). Kolstad trekker det hele videre. Den forrige pod, nr. 8, vises f.eks. perspektiver på balanse i natur, fra Finnskogen. 
Det hellige er implisitt hele veien, uten romantisering av ytre natur. 
PS: En gang nevnes valper, og det er fordi vi har en valpekasse med fire nyfødte valper i (9 dager gamle), ved føttene våre. Podden ble spilt inn 9.06 og publisert 10.12.24. Takk til Anders Moe for rask klipp av intervjuet. Gulla nynner til sist og Astrid joiker jingelen til Sarahkkas ære.  Legger ved en mantra for anledningen - av Mestre Irineu (hør den sunget live).Det er som mantraet poengtererholdningen; "Vi kommer med fred". O amor eternamente / Eu desejo publicar / Para ser um filho seu / Fazer bem, não fazer mal / Estou na terra, estou na terra / Estou na terra, eu devo amar / Para ser um filho seu / Fazer bem, não fazer mal / A Virgem / Mãe que me ensinou / De vós não devo afastar-me / Para ser um filho seu / Fazer bem, não fazer malKjærlighet for alltid / Jeg vil publisere / Å være ditt barn / Gjør godt, gjør ingen skade /Jeg er på jorden, jeg er på jorden / Jeg er på jorden, jeg må elske / Å være ditt barn / Gjør godt, gjør ingen skade /Moren som lærte meg /Jeg må ikke holde meg unna deg / Å være ditt barn / Gjør godt, gjør ingen skade
Og fredsprisen neste år? 
Går den da kanskje til deg?
Til oss alle?

Velkommen til Finnskogen!
Du møter Martin og Marit. To venner og bekjente. De elsker å være i naturen - lange dager, så ofte de kan. Gjerne alene.
Du hører ilden frese fra et bål mellom staute furulegger. Det er solglimt og solnedgang.
Marit Høvik har forsket på kulturminnene her og er nå aktivitetsleder på Finnskogtoppen. Hun forteller ofte om finsk kultur, magi og myte. Du møter henne også i den neste podden i denne serien. Marit er til dels vokst opp på Finnskogen.
Martin har bodd her i hele sitt liv, er herfra med "hele seg". Hør ham fortelle fra oppveksten & om hvordan det kjennes ut i dag, om "avstanden" til storsamfunnet. I podden sitter vi på Martins arvede familie-eiendom, ved en liten koie, uten strøm, ved et lite vann, midt inne på Finnskogen. 
Begge er jakt-entusiaster, opptatt av respektfull varhet i omgangen ned storfugl, elg mm. Det er som i mye samisk, og i norrønt også; Samhørigheten med naturen ble aldri borte, ikke en balansert forvaltningstanke heller.
I podden snakker vi om det som er rundt oss. Vi drikker Finnskog-chaga og spiser tipper (tyttebær) og sippo. Jeg får røre i teen med pinne som lynet har slått ned i. Det er egentlig litt betegnende for eksplosiver som finnes i denne podden: 
En ting er naturkraften fra fortiden. Den store bjørnebinna er faktisk mor til skogfinnene, hun har tatt dem til deg, som folk. I dag er det ikke mange bjørner igjen på Finnskogen, og jeg vet ikke hvor mange som en gang var her, men mytebildet vitner altså om tett kontakt, og dyp respekt og ærefrykt. Hvor mange ulver som var her tidligere vet jeg heller ikke, men i dag er lisensjakta på ulv betent og problematisk (og har sin egen logikk i forhold til revir og uskriftning). Skogene er store, men hvor beskyttet er trærne? Det finnes flatehogst, det finnes "skogsbaroner", det finnes skog som ble - og blir - kjøpt opp. Martin forteller om sine personlige relasjoner til "sine" trær. At det finnes de som ønsker vindturbiner, hører vi om i neste podd. 
Martin forteller også om gammel diskriminering og undertrykkelse, på sin milde måte. Om spor sådd i sinn. Menn også om den hvite elgen.
De forteller begge om fordommer, om at Finnskogen har hatt en rykte knyttet til "trollskap og forbannelser". Vi snakker riktignok om mies-kuvaer og behovet for å "ordne opp selv", men skumlest i denne samtalen er behandlingen skogfinner fikk i Norge. Minoriteten ble forsøkt fjernet, som fra sin egen kulturelle livsnerve.
I denne pod-rekken har vi hørt mye av det samme knyttet til det samiske, og vi har vært innom romfolkets posisjon. Det skulle fornorskes og fornorskingen ble internalisert.  
I podden jakter jeg på liv, på jakt og mening, på noe særegent, på det skogfinner selv lærte om det skogfinske, da de var små:
- Vi snakket ikke om det, sier Martin.En hel del  kultur er likevel, og altså, bevart (og røtter i Finland, er jeg blitt fortalt, kan av og til mumle om at det her i vest, godbiter er tatt ekstra godt vare på). Vi kan derfor snakke om gammel sjamanistisk tro og åndelighet - iblandet det kristne, om forfedre- og mødres nærhet, om Akka og Ukko, om kvinnekraften i midten av det nye Finnskog-flagget, om gravplasser på kjærringholmer (små høyder, der det er som om mor selv, Akka, har lagt seg ned, på ryggen, for å kreve livet tilbake). En død, en gravid mage, en sirkelkomposisjon. Og så snakker vi om rever som varsler død. 
- Opplevelsen av å høre til i naturen tror jeg sitter igjen for mange som er vokst opp her, sier Martin.Samlet er vi altså på et sted der folk for alt for kort tid siden ble "skammet" og det (også) var harde kår. Men bjørnebinna sviktet ikke.
Fremdeles vokter hunFinnskogensmenneskebarn
hun
er
Den Brune
 
 
Her er noen lenker, vil du lese mer: 
Norsk skogfinsk museum
Gammel filmsnutt herfra
SNL, med referanser
Finnskogen Natur- og Kulturpark
Finnskogtoppen 
Åsta Holth kjempet for skogfinsk kultur
Hans Børli 
Sinikka Langeland
Litt "reklame"
Elgjakt i Norge
Lisensjakt, ulv
Om ulv i Norge
Om ulv hos NRK
Om ulv hos Naturvernforbundet
Noah om bjørnejakt
Storfugljakt i Norge
NRK om "haltegutten"
Din Fritid
Om hogst, karbon og flater
Denne podden ble spilt inn 28.09.24 og ble publisert 3.12.24. Takk som vanlig til Astrid Ingebjørg Swart for åpningsjingelen - og denne gangen, takk også til noen toner fra Monsens siste album: og låten Båplassen. Takk til Anders Moe og Trond Erland Sigvartsen for finish. 
 
(PS: Jeg fikk møte meg selv litt i døra i denne podden -  og la jakt ikke bare være jakt. Fuglejakt er noe av det "vanskeligste" jeg vet om, men jeg er ikke lenger så sikker, heller ikke på det. Jeg vet i det minste om varsomme måter å gjøre det på - og jeg vet at her skytes ikke fugler i sine svev. Så får heller global og nasjonal fuglebestand, være en annen sak?) 

Per Espen Stoknes er igjen gjest og det handler om psykologiens sjamanistiske røtter.
For hvordan er det egentlig, er virkelig sjamanisme og psykologi følgesvenner - og ikke fiender? 
La det altså handle om det hellige i menneskers psyke, om sjelebilder, sjelebiter og sjelearbeid. 
Men uten at det er lov å gradere i ondt eller godt, vondt eller godt, sunt eller usunt (sånn uten videre).
Per Espen Stoknes, som er psykolog, forklarer oss hvorfor det må være slik.
- Det ubevisste vil vise det samme ansikt tilbake til deg, som du viser til det, sier han, med ryggdekning (hos Jung, se nedenfor).
Slik handler det altså om helende sjelearbeid. 
- Og det er hardt arbeid, sier Per Espen og utdyper krysningspunktet mellom sjamanisme, psykologi og selvutvikling. 
Per Espen står altså i en tradisjon der det finnes en forbindelse mellom sjamanisme og psykologi, med Freuds yngre kollega Carl Gustav Jung, tett bak seg. Han har også erfaring fra arbeid inne i psykiatrien.
Tatt en titt på Den Røde Bok?
Du møtte Per Espen også i den aller første podden i denne serien: Filosofen, psykologen og naturmennesket (første sesong). La noe nytt ved et tre, tre frem, snakket han bl.a. om da. 
Per Espen er forfatter, politiker (Miljøpartiet De Grønne), entreprenør og jobber ved BI. Han er psykolog/klimapsykolog - og økonomisk sosiolog. I bøker tematiserer han mellom annet klimapsykologi, grønn vekst og det ubehaget som oppstår når egne handlinger passer dårlig med et positivt selvbilde. Det fenomenologiske, konkrete, er altså viktig. Hør ham også i en TED Talk. 
Her er nettsiden hans, fagbøker og den populær-vitenskapelige: Grønn vekst - en sunn økonomi for det 21. århundre.  
Her er hans klima-psykolog-serie på NRK. 
Her er han i Sommer i P2.
Her en samtale med (HIVE-initiative (youtube).
I denne podden får altså også det mørke stor plass.
Det handler f.eks. om at en psykolog faktisk kan, som en sjaman, reise til "underverdenen" sammen med sin klient.
Og på den måten hjelpe den andre i sitt møte med sitt mørkeste jeg. Kontakten og rommet innover kan åpnes på mange ulike måter.
Men det er uansett slik at om du går i dialog, så skapes dette uttrykksrommet (det er her bassgitaren kommer inn), som kan gi bevegelse og kanhende en begynnende helbredelse.
Fordi det fastlåste gis retning og uttrykk.
- Får ikke sjelen rom, blir den syk, sier Per Espen.
Indre bilder får altså ikke lov til å være tabu, selv om de kan være både vonde og vanskelige.
De blir veivisere.
Slik det jo er tradisjon for i mange urfolkstradisjoner, så som i den samiske noaide-tradisjonens trommereiser. Veiviseren er sjelebilder. 
Og det kan finnes en dyp visshet om, som Astrid Ingebjørg Swart sa i pod 10 i denne serien: Fred kan du bare ha, når du selv skaper den. 
Fordi det dypere selvet (i den jungianske tradisjon) gir deg dyp omsorg, som kommer den fra jorda selv.
For hvor begynner det dypere selvet og hvor slutter det?
Det viktige er kanskje uansett å få kontakten med livskraften, for 
- Livskraften finnes, går vi sjelebilder i møte i imaginasjon, sier Per Espen. 
- Det å ha tillit til det, det er jeg sikker på er helbredende.
Filosofen Hans Kolstad snakker f.eks. også om slike indre bilder i siste pod i sesong 1: "Som mine fjær på jorden.." Det er forreste snart tid for nobelprisutdeling - da kommer Hans med en ny pod om fred.
Per Espen nevner ellers Jorunn Elchok – som fikk kjærlighetens pris under festivalen. Hun var med i en panelsamtale jeg ledet like før vi laget denne podden. - Nå må dere huske at dere er mye større enn dere tror!, sa Jorunn fra scenen da hun fikk prisen.
Podden starter med Per Espens spontane, norske gjendiktning av Mary Olivers dikt, "When I am Among the Trees". 
PS: Jeg tok nok i litt ang. de fire årene mine (snakker om egne minner), men ikke helt feil om flere år tas med i bildet.
PS: Utrolig at svarttrosten kom inn i denne podden også. Den har spontant vært med i møter med Veronika, Vikram, Solfrid (som arbeider nå med ny musikk der denne fuglens triller får en helt spesiell plass).
Denne podden ble spilt inn på «bakrommet» under Sáráhkkás urfolksfestival (det kan du høre på musikken i bakgrunnen) i juni 2024 – og den ble publisert ved fullmåne i oktober 2024 (i radiOrakel søndag 20.10 og 24.10). Den ble lagt ut her på Spotify 25.10. Primus motor på festivalen, Astrid Ingebjørg Swart joiker som vanlig på begynnelsen av denne podden. Takk både til Trond Erland Sigvaldsen, Elin Austbo og Anders Moe for redigering og opptak!
Til sist hører dere en av låtene Solfrid Molland introduserer for oss i pod 1 i sesong 2: Hellig er den jorda vi går på.
 
When I am Among the Trees
Mary Oliver
When I am among the trees,
especially the willows and the honey locust,
equally the beech, the oaks and the pines,
they give off such hints of gladness.
I would almost say that they save me, and daily.
 
I am so distant from the hope of myself,
in which I have goodness, and discernment,
and never hurry through the world
but walk slowly, and bow often.
 
Around me the trees stir in their leaves
and call out, “Stay awhile.”
The light flows from their branches.
 
And they call again, “It's simple,” they say,
“and you too have come
into the world to do this, to go easy, to be filled
with light, and to shine.”