DET HELLIGE I NATUREN

I denne sesongåpningen av den uavhengige, journalistiske podkasten @DetHelligeiNaturen møtes klimaaktivist Jonas Kittelsen og etikkprofessor Odin Lysaker til en samtale om å forlate det som må forlates. Det handler ikke om en kortere skisesong, men om samfunnskollaps – og om å våge å avkle tryggheten når den viser seg å være en ren illusjon.
Jonas Kittelsen er aktuell med debutboken Verden venter på oss – Et kampskrift for en levelig framtid. Kittelsen (f. 1997) er en sentral klimaaktivist, talsperson for Extinction Rebellion Norge, og har ledet over 50 aksjoner mot fossilindustrien samt representert nordisk ungdom under FNs klimaforhandlinger. Odin Lysaker er filosof og professor i etikk ved Universitetet i Agder (UiA).
«Vi må starte med å forstå vår egen sårbarhet», skriver Jonas. Som et ungt hode i en skjør verden rammer han også stillheten inn:«Det mest slående med å sitte på glattcelle er stillheten. Iblant kan du høre en og annen tung metalldør som åpnes og lukkes, men ellers er det helt stille» (s. 122). Videre advarer han: «Vi mennesker skaper stillhet. Vi ødelegger natur. Fuglekvitteret blir borte. Havet blir stille, ja, vi gjør selv dyrene døve. Og stillere skal det bli [...]» (ibid.).
Med den ene hånden bøtelegges og kroppsvisiteres han av statens maktapparat, mens han med den andre høster rosende omtale og anerkjennes av Forlaget Oktober – et av Norges ledende og mest toneangivende litterære forlag. Det er nettopp dette spennet mellom det ytre og det indre, det å stå på utsiden og på innsiden, og forsøket på å utvide det mulige handlingsrommet, denne samtalen handler om.
Episoden handler også om å synge med den stemmen man har. Om å bygge nødvendige fellesskap, og om å bryte ut av en mental og fysisk innemurthet – der man feilaktig tror at det eneste rette er å godta status quo. Slik 1100-tallsnonnen Hildegard av Bingen gjorde da hun nektet å la seg stenge inne, grep friheten og skapte en ny fremtid for seg selv og sine medsøstre. Vi trekker linjer frem til Pave Frans, Laudato si´, før episoden rundes av med en vakker og nylig improvisert smakebit av Hildegards egen hymne, fremført av podkasterens ene datter.
PS: Tittel og første setning speiles i første setning og mot slutten i Jonas Kittelsens bok: "Vi må forlate det som må forlates og begynne det som må begynnes".
 
Tidligere episoder med gjestene:
Du møter Jonas Kittelsen i disse episodene:
Solsnupodden (Pod 20, 2023): Et tverrfaglig møte ved solsnu mellom kunstneren Jessica Ullevålseter, samisk noaide og ingeniør Eirik Myrhaug, teolog og sogneprest Knut Rygh.
Med seg selv som skjold (Pod 7, 1. sesong): En mer personlig og nær samtale.
Aktivistene (Pod 6): En paneldebatt sammen med Jessica Ullevålseter og samisk representant Per Inge Østmoen (Motvind).
Du møter Odin Lysaker i disse episodene:
Pod 12 (Sesong 3): Klippeblåvingens kamp for en plass i sola (3)
Pod 20 (Sesong 2): Den nye fortellingen – sammen med Erland Kiøsterud og Martin Lee Mueller.
Pod 30: Gleden kommer glidende, som en lundefugl, over havet (1) – sammen med Knut Ivar Bjørlykhaug.
Pod 12: Hva er egentlig økologisk kjærlighet (1) – sammen med Martin Lee Mueller og Annie Manshaus Lingjerde.
Pod 11: Det finnes et demokrati som representerer naturen radikalt bedre enn vårt (1) – sammen med Jens-André Herbener.
 
Produksjon og distribusjon:Denne episoden ble spilt inn 9. september og publisert 14. september 2026, og sendes også i radiOrakel.
Tusen takk til tekniker Trond Erland Sigvartsen for opptak, redigering og den musikalske bearbeidelsen av den avsluttende jinglen. Musikken du får høre flettet inn er improvisert av min datter, Gulla, og er starten på hymnen Spiritus sanctus vivificans vita, komponert av Hildegard von Bingen på 1100-tallet.
Aktuelle lenker og ressurser:
Les mer om boken på Forlaget Oktobers bokside for Verden venter på oss. 
Les om Odins forskning på UiA ansattprofil for Odin Lysaker. 
Følg podkasten videre på Spotify.
@DetHelligeiNaturen på Instagram.
Podkasteren på X.

Vi feirer tre år med uavhengig, journalistisk kulturpodkast! 🎉 I denne spesielle jubileumsepisoden har vi studio hjemme hos samisk noaide Astrid Ingebjørg Swart.
Astrid (opprinnelig fra Tana i Finnmark) har vært en rød tråd gjennom Det Hellige i Naturen, og joiker tradisjonen tro til den samiske fødsels- og fruktbarhetsgudinnen Sáráhkká først i alle våre episoder. Over 10 000 har allerede trykket på play på podkasten vår – bli med inn i varmen du også!
Hør Astrids fire tidligere gjesteopptredener her:
Ep. 9: Å gå i naturen med dobbelt blikk
Ep. 10: Fred kan du bare ha, når du selv gir den
Ep. 13: Fulfillment of old prophecy - Eagle meets condor in sacred ceremony (eng.)
Ep. 22: Ikke beskytt hjertet ditt / nyttårspodden
Hva kan urfolksmetoder lære oss om psykisk helse i dag? I denne samtalen utforsker vi tradisjonell samisk åndelighet og noaidenes urgamle helingskunst som et dyptgående psykologisk verktøy. Er dette i realiteten en sofistikert, tradisjonell, somatisk-psykodynamisk metode med et dypt åndelig tilsnitt? 🥁✨
Vi beveger oss i skjæringspunktet mellom animistisk åndelighet, dyp nevrobiologi og moderne traumeforståelse (e.g. psykodynamiske metoder som IFS).
I episoden samtaler vi om:
Monotone trommerytmer: Hvordan nervesystemet inviteres til å legge ned sine vante forsvarsverker, slik at vi kan åpne opp for en bevisstgjøring av det som er vanskelig.
Sjelehenting: Ikke bare som en åndelig reise, men som en urgammel form for psykodynamisk integrering av undertrykte, glemte eller dissosierte deler av oss selv.
Kropp og symboler: Vi ser nærmere på mytebilder, kraftdyr, bevegelse, fastlåsthet, elementene og «hodeskallens sømmer».
Panenteisme og panteisme: Tankene krysser faktisk Hildegard av Bingen (nonnen fra 1100-tallet), og vi snakker om hennes kjente illustrasjon: 👉 Hildegard von Bingen – Det kosmiske mennesket. Dette må utdypes senere, det er et problematisk felt - men det finnes slike krysningspunkt i dette. Gud blir både immanent og transcendent i både samiske og kristne tradisjoner, men spørsmålet blir hvor langt vår menneskelige fatteevne strekker seg. 
Integrering og aksept: For å bli og være sunn natur må vi våge å vise sårbarhet - og å bli varmet og renset av ild. I den samiske tradisjonen bor Sáráhkká i ilden og i livet, som en av de tre døtrene til Moder jord.  
Nærende setninger: «Når hjertet sørger, hjelper det ikke med utvendig lykke» og «Tilgivelse er byggematerialet til et nytt livshus».
Til sist i episoden trommer Astrid litt for oss.
PERSPEKTIV & FORSKNING: Verktøyene Astrid snakker om "strekker" i mennesket. Hun forteller om det sammensatte mennesket bestående av det fysiske, det mentale, det sjelelige og det åndelige. Der moderne psykologi lenge har hatt et snevrere fokus på kun kropp og psyke, åpner noaidetradisjonen for at mennesket får ha både sjel og ånd også innen det psykologiske.
I episoden trekker vi linjer til moderne traumeforståelse og den terapeutiske retningen IFS (Internal Family Systems), som deler synet på at psyken består av ulike "deler" - blant annet med voktere, som Astrid snakker om i denne podden. Metoden har de siste årene fått stor faglig tyngde. Blant annet har banebrytende forskning fra Bessel van der Kolks anerkjente The Trauma Center i Boston dokumentert at IFS-terapi gir en markant reduksjon i symptomer på kompleks PTSD og dissosiasjon.
Du kan lese den vitenskapelige studien fra van der Kolks traumemiljø her: IFS-studie på kompleks PTSD.
Les mer om metoden hos det offisielle instituttet her: IFS Institute.
Ingen deler av et menneske er "feil", men må håndteres med respekt. Les Peter Legård Nielsens bok om akkurat dette: Alle dele er velkomne.
Det er videre slik at knapt noen mennesker slipper helt gjennom livet uten traumer, små eller store. Se det omfattende amerikanske ACE-studiet fra CDC, som dokumenterer hvordan vanskelige barndomsopplevelser har en direkte sammenheng med fysisk og psykisk sykdom i voksen alder.
Det er åpnende om noaider i tidligere tider og i urfolkstradisjoner i dag kan snakke rett inn i dynamiske metoder (så som IFS, somatiske pusteteknikker, kognitiv terapi mv.) - og bli en mer avmytifisert del av et sammensatt traumearbeid. Dette utvidede perspektivet har vi utforsket tidligere, blant annet i møtet med «sjeler og bassgitarer» med Per Espen Stoknes. Vi trekker også linjer til Carl Gustav Jungs / arbeid med skyggen.
Les mer om Astrids arbeid og bakgrunn her:
Sarahkkas.com - Hennes egen side, kurs og utdanningssenter innen samisk sjamanisme & åndelighet Sámi noaidevuohta.
Samiske stemmer i skolen (Cappelen Damm, en av bidragsyterne). 
Samiske Veiviserkort.
I vinter var hun også invitert til Psykologisk Institutt ved NTNU for å snakke om hvordan hennes tradisjon er en ressurs inn mot fagsykologien.  
Denne episoden ble spilt inn 25.06.26, sendt på radiOrakel søndag 28.06 og publisert på Spotify under fullmånen 29.06.26.
Tusen takk til Trond Erland Sigvartsen for opptak og ferdigstilling, og takk til Anders Moe for tilrettelegging for radio. Med denne ekstra sommerpodden har det blitt totalt 67 unike episoder i løpet av våre tre første år (et snitt på 22 episoder i året). Vi gleder oss til et nytt årshjul!
God sommer alle sammen! Alle gode ting er tre! ☀️💚
📻 Hør også «Det Hellige i Naturen» på radiOrakel (FM 99,3 i Oslo) hver søndag, med reprise på torsdager.

Odin Lysaker, professor i etikk er tilbake i studio - denne gang med medbrakte klassikere. Med dette dype ønsket om å gjenoppbygge, verne og pleie det som er skjørt.
I podden går det fra vondt til verre, men det blir også økofil økofilosofi. Fred i hjertet som mål  innover og ut. Vi strekker oss mot både kjærlighet og håp, forhåpentligvis uten for mye bypass. 
VINGESLAG: Opprinnelig hadde vi tenkt å kalle episoden "jakten på (ordet) økokrise - og økofilosofers hjerte", men så fikk altså sommerfuglen et bevinget sisteord. Du møter sommerfuglen i ett av de egenskrevne diktene til Odin, som han leser både først og sist i denne podden. Øko-tematiserende dikt altså. Det er bare å la seg berøre. La jeg-være naturen selv om du vil. Klippeblåvinge-sommerfuglen er nesten helt utryddet i Norge. Den finnes noen få steder, så som ved Halden, men der presses den stadig fra habitatene på grunn av hytter, veier og hus. Riktignok finnes den fortsatt i naboland). Et vindpust fra en sommerfugls vingeslag, kan som kjent, forandre alt. 
RÀSTTIGÀjSÁ: Vi har også en liten stein fra det hellige samiske fjellet Rásttigáisá  i studio. Jeg plukket den fra "skjørtet hennes" i sommer. Hun har vært truet av vindturbiner i lang tid og det har vi snakket om flere ganger her i studio. Omtrent samtidig som vi laget denne podden hadde altså NVE faktisk gitt et tidlig avslag på utbygging (som er påklaget nå etterpå, men avvist uytterligere nå i mars). Det visste ikke vi i studio. Da er det departementet som må behandle saken. Det er jo den samme kampen: En sjelden blåvinge som trenger en varm bergvegg, eller et hellig fjell som trenger fred fra turbiner. Motet til å la det levende få sin plass, selv når maskinen presser på? Dette med maskiner var ikke minst økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng opptatt av og allerede for 40 år siden kalt han situasjonen en økokrise. Vi snakker en hel del om bøkene hans i denne podden.
Du møtte Odin, Erland Kiøsterud og Martin Lee Mueller i pod 20 i fjor; Den nye fortellingen.
Du møtte ham, Martin Lee Mueller og Annie Manshaus Lingjerde i Pod 12: Hva er egentlig økologisk kjærlighet (1)
Du møtte ham sammen med Knut Ivar Bjørlykhaug i pod Pod 30: Gleden kommer glidende, som en lundefugl, over havet (1),
og også i Pod 11: Det finnes et demokrati som representerer naturen radikalt bedre enn vårt (1), sammen med Jens-André Herbener.
MER OM BØKENE HAN HAR MED: Det er tre klassikere innen økosofi fra 1970-tallet: Sigmund Kvaløy Sætrengs Økokrise, natur og menneske («Ekologisk krig eller mänsklig utveckling?" på svensk - det kan være jeg leser feil i selve podden. Det skal være "krig", ikke "kris") /  Økokrise, natur og menneske: en innføring i økofilosofi og økopolitikk. Arne Næss sine to «Økologi, samfunn og livsstil» og «Ghandi» og den nyere boken "Økosofi" av Lars J. Vinje og Jan Seth-Ninje er også med (men vi rekker vel ikke snakke stort om den).
ELLERS: 
De planetære grensene (Planetary Boundaries) utviklet av Johan Rockström (Potsdam-instituttet / Stockholm Resilience Centre - som stadig overskrides. Det er klart at det er kritikk og diskusjon rundt funnene, og prosessene er komplekse, men instituttet opprettholder sine advarsler.
Dette er det psykologiske instituttet jeg nevner; The Grove (jeg lyttet til Robin Shohet som vektla tillit og det å ikke være redd). Også Melanie Klein ble nevnt i samtalen - hun som var så opptatt av urkraften i oss som ønsker reparasjon (som vi drives til gjennom dårlig samvittighet mv.).
Brita Pollan (pod 15: Et lite mirakel) som har vært i studio flere ganger har utgitt bøkene der det står små samiske fortellinger, så som om offersteinen (ikke minst i Samiske fortellinger).
Og vi må jo ha med en lenke til LØVENES KONGE!
Andreas Weber og Arne Johan Vetlesen.
Andreas Malm.
Og Midt i alt. En fortelling om kjærlighet, sorg og eksistensiell beredskap av Sunniva Gylver (2022).
Og ikke minst Hummelfjell og Sålåkinna, som trues av inngjering (hør bl.a. pod 3: Fra treskjærerens verksted i Øversjødalen).
Og alle ungdommene som kjempet mot Fosen-utbyggingen.
PS: Vi lovet visst et dikt om å gå på vannet - vi får ta det neste gang! Det er også mange andre løse tråder - ikke minst må vi finne en forsker som også er aktivist, og den indre freden må vi tilbake til. Denne podden ble laget 2. februar i år, og lagt ut 2.05.2026. Takk til Anders/RadiOrakel for klipp, Astrid Ingebjørg Swartz for merkevare-joiken først i episoden - og Gulla, datteren min for den lille nynningen spilt inn for noen år siden. 

Hør multikunstner Mikkel Gaup fortelle om et lysende barndomsminne - og om aktiviteter høyt og lavt. Vi starter med en helt nylaget joik. Til sist i podden møter du også Miksapixs Mikkel J. Sara. Vi feirer morgendagens samiske nasjonaldag #SamefolketsDag i denne episoden. 
Barn og joik og glede står i sentrum, det å bygge selvverd; Et stort, vennlig, indre rom. Med rommelig plass til å se andre. Til å bruke alle farger. Til å lete etter det som det er verdt å ta vare på.
Et rom trygget av trygge voksne.
Å lytte til barn.Slik det er viktig i Sápmi, som alle andre steder, å finne språket også for det vonde og vanskelige. Og for det vi ikke forstår.Å beskytte sårbare barn.
Også for å komme seg videre, heale.
Ryggraden må være sterk, sier Mikkel:
- Man skal ha respekt for saker og ting i livet, både i naturen, og for joiken og våre medmennesker og for den kloden vi går på. Og hvis vi klarer det, å ta godt vare på det, så handler det ikke bare om hvem vi er i dag, men også om hvem vi er i morra. 
Slik blir det indre rommet til barnet, også vårt eget.
Og det blir drøm og mystikk
- og mye musikk:
Vi starter med lansering av joiken/låten han aksjonerte bort i forbindelse med den nylige TV-aksjonen (Atlas-alliansen, til inntekt for sårbare barn). Joiken/sangen: "Du ser meg". 
Underveis hører du Pages, Grand-Prix-bidraget sammen med Marianne Pentha (2021).
Til sist hører du en joik til yngstedatter Ylva. 
Andre høydepunkt:
Mirakel Mikkel og barnebarnet.
Et rettersted i Kautokeino i 1852.
Du hører om kvelden på Olympen som Mikkel Gaup leder og om feiringen samme dag.
Litt biografi:
Akkurat nå har filmen Árru, som Mikkel Gaup er med i, verdenspremiere under filmfestivalen i Berlin (Berlinalen)
Filmen Veiviseren fra 1987 ble Oscar-nominert til beste fremmedspråklige film. 
Breaking the Waves (1996) av Lars von Trier vant Grand Prix i Cannes (og ble nominert både til Oscar og Golden Globe). 
Mikkel Gaup har vunnet fem Amandapriser (blant annet for hovedrollen i Kautokeino-opprøret i 1852, 2008, som vil snakker om i podden). Han har hatt rolle i Hjerterått og vært Tvilling i Jul i Blåfjell mv.
I 2023 fikk Gaup pris som kulturformidler (Ofelas). 
Gaup er med i reiseselskapet Artic Dreams Norway. 
Han er tilknyttet Beaivváš Sámi Našunálateáhter.
Og samarbeidet bl.a. med Miksapix (se nedenfor).
Mot slutten hører du også navnebror Mikkel J. Sara som er daglige leder i Miksapix Interactive AS. Han forteller om relanseringen av et spill om superhelten "Raanaa - Noaidenieida /sjamanjenta" (nordsamisk). Rana Niejta er gudinne for vår og fruktbarhet. Spillet relanseres på flere samiske språk, som lulesamisk og sørsamisk (og japansk!) Det er mange gudinner i den samiske mytologien. Spillet kan f.eks. brukes i grunnskolen og gir kjennskap bl.a. til samisk kultur. 
Her er filmen du hører lyden til på youtube (med Mikkel J. Saras far og familie).
Mobilspillet ble nominert til Spillprisen i fjor, i kategorien "Årets spill liten skjerm" og har 4,6 stjerner i rating på Google Play (les også her). 
Mikkel J. Sara snakker om håp.
Om å bli robust og å ha mot til å stå i utfordringer. 
Om å komme med godt reinbeite. 
 
Altså :
#Superpower
#Raanaajenta
#Glede & Stolthet
#Lys
#Å speile seg i blod
 
Denne podkasten ble spilt inn 3.02 og  publisert 5.02.26 (også i RadiOrakel og sendt uken etter). Takk til Anders Moe og Trond Erland Sigvartsen for litt redusering av telefonstøyen helt til sist. Hjertelig takk for musikk og joik, og Astrid Ingebjørn Swart som, som vanlig, joiker til gudinnen Sarahkka helt på starten av episoden. 
Giitu :-) 
Språk
Tusen takk
Til lykke med dagen
Nordlig samisk
Giitu
Lihkku beivviin
Lule samisk
Giitu
Lihkku beivven
Sør-samisk
Giitu
Lihkku beivvin
Inari samisk
Kijtto
Somás šaddanbeaivvi
Skolt samisk
Giitu
Somás šaddanbeaivvi
 
 
PS: Deler med dere duckAi sine svar på mine spørsmål om holdningene til de som ble henrettet i 1852: 
Nøkkelpunkter i Deres Holdninger
Motstand mot Kolonial Press:
Samene følte seg undertrykt av den norske staten, og mange protesterte mot det de opplevde som kolonial overgrep, både økonomisk og kulturelt. De ønsket å gjenvinne kontrollen over egne ressurser og livsgrunnlag.
Autonomi og Identitet:
Opprørerne kjempet for retten til å bevare sin egen kulturelle identitet og livsstil. Dette inkluderte motstand mot den norske kirkes forsøk på å kristne samene og assimilere dem inn i et norsk samfunn.
Økonomisk Urettferdighet:
De protesterte mot urettferdige handelsforhold og utnyttelse av samiske ressurser. Mange samer opplevde at de ble frarøvet sine rettigheter til land og ressurser til fordel for utenforstående handelsmenn.
Religiøs Motstand:
Det var også en motstand mot kirkens makt og innflytelse over deres liv. Mange samer så sin egen tro og tradisjoner som likeverdige, og de motarbeidet overgripende kirkelig autoritet.Så de representerte egentlig det vi alle vet er riktig i dag?
Kautokeinoopprøret og Rettferdighet
Det er et komplekst spørsmål. De som deltok i Kautokeinoopprøret representerte flere holdninger og idealer som i dag kan forstås som riktige og rettferdige, spesielt når det gjelder spørsmål om menneskelig rettigheter og kulturell autonomi.
Nøkkelpunkter om Riktigheten av Deres Holdninger
Kulturell Respekt:
Deres kamp for å bevare samisk kultur og identitet er i tråd med dagens forståelse av viktigheten av kulturelt mangfold og respekt for urfolk. I dag anerkjenner mange samfunn rettighetene til minoriteter, inkludert retten til å bevare sin egen kultur.
Menneskerettigheter:
Motstanden mot undertrykkelse og utnyttelse reflekterer moderne verdier om menneskerettigheter, hvor alle har rett til rettferdig behandling, selvbestemmelse og beskyttelse mot diskriminering.
Miljøbevissthet:
De var også opptatt av rettferdig økonomisk forvaltning av ressursene de hadde tilgjengelig, noe som i dag er en viktig del av global diskurs om bærekraft og ansvarlig ressursbruk.
Konsekvenser og Læring
Selv om de som deltok i opprøret ble henrettet for sine handlinger og holdninger, representerer deres kamp naiv idealisme som vi i dag verdsetter. Kautokeinoopprøret står som et symbol på kampen for rettferdighet og motstand mot undertrykkelse, og minner oss om hvordan historiske perspektiver kan endre seg over tid.
Deres idealer kan i dag sees som en riktig respons på de forholdene de sto overfor, og har bidratt til å forme debatten rundt urfolks rettigheter og kulturell respekt i moderne samfunn.
 

Om å skape en kultur med rom for de lange tankene - og lek. 
Om å skape en kultur der empati er mulig.
Om å la tillit (for-)bli en verdi.
Vi puster sammen i denne podden. 
Forsøker å finne språket. 
Forsøker å sluke (vis-a-vis ikke-sluke) noe rått.
Dette er den andre delen av samtalen med Anita Leirfall om etisk vern har dyr (i vår tenkning).
Det kommer også en tredje (med mer om dyreetikk og domestiserte vis-a-vis-alle andre dyr, måling av smerte vis-a-vis lyst, typer følelser, hvilke målemetoder har vi, antroposentrisk projisering, metodisk ansvar, forvaltningsansvar, manglende innsyn, økonomisk nyttemaksimering osv.). 
Hør første del av samtalen her - se referanser i tilhørende tekst (pod 9, 3. sesong).
Du møter også Anita i pod 19, 2 sesong: Kant og Næss kommer galopperende inn på scenen.
Samtalen kommer i forlengelsen av pod 3 (sesong 3)Jens Nygård: I treskjærerens verksted.
Vi snakker fritt og springende, om økologisk melk og lakselus, om Dostojevskij, om Svalbard, om katter som eier oss. Om kultur, om gleden av den dype samtale- og debatt, om Stabat Mater av Pergulesi, mating av karper ved Mjøsa (julepodden i år: Dyrenes evangelium), om Sokrates, utslipp av kloakk i ytre Oslofjord, om forsøpling av oss selv (og brutalisering - som Anita snakker om også i pod 19, 2 sesong), om undring og kreative rom - og er svipper innom Tone Hødnebø. 
Om uenighetsfellesskap.
Om hybris.
Om Winnicott - og lekens rom (her kan vi gå mange retninger, også til Luthers "det innkrøkte menneske" - det avhenger litt av når klokkene ringer for denne podden).
Om reproduksjon av vold, slik Erland Kiøsterud har snakket om flere ganger i denne podden.
Om å manøvrere uten fasit.
Anita nevner også denne boken: #Den nye fisken.
Vi avslutter ved #HÅP - som er tema for vårens filosofifestival i Kragerø. 
Det er IKKE tilfeldig at Elin Kåven joiker til #KRÅKA helt til sist. Vi har vært inne på det tidligere også - men i en fabel fra aboriginerne i Australia er det nettopp kråka som blir utålmodig av den lave klaustrofobiske taket (himmelen er falt ned) - og klarer, i fellesskap, å løfte himmelen opp igjen. Rommet blir større. Det indre - og ytre rommet. 
Vi leser også fra #Giela giela av Paulus Utsi. 
Anita Leirfall er førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen.
Hun har mange jern i ilden, har fordypet seg i vitenskapsfilosofi, miljøetikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun foreleser/underviser, er aktiv i Norsk Kant-selskap, i utdelingen av Zola-prisen (til utøvere av sivilt mot) mv.Denne podden ble spilt inn 16.12.25 og ble publisert her 3.02.26 (i radioen 11.01). Takk til Anders Moe & radiOrakel - og Trond Erland Sigvartsen som også har hjulpet til. Takk til Astrid Ingebjørg Swart som joiker som vanlig i begynnelsen, og Elin Koven som joiker til kråka helt til sist! Den er fra pod 18, første sesong: Lyden av natur (les omtalen her - der er også #KRÅKA med). Tusen takk også til Solfrid Molland som synger fra pod 1, sesong 2: Hellig er den jorda vi går på og det språk vårt hjerte slår på! Om å #Tenke med følelsene, og føle med tankene.PS: De siste 15 årene har jeg undervist i kreativ skriving (og journalistikk) ved Oslo by Steinerskole, det er det Anita viser til.#NyttårsPODII,26 #VilleDyrsEtikk1 #DetHelligeiNaturen

Hva slags etisk vern har dyr i vår tenkning? Hva med ville dyr? Og hvordan skal ville dyr kunne forsvare seg selv? Og hva når de havner midt i en interessekonflikt?
Hvordan skal vi faktisk vite hva dyr føler (det er vanskelig nok å komme inn som førsteperson i et annet menneskes hjerne, hva da med en fisk eller meitemark ...)?
Hva er dyrs eksistens preferanse? Hva er velferd?
Hva ville Platon sagt?
Og hvordan bruke retorikk på en konstruktiv måte?
Dette er den første av to podder der du møter igjen filosofen Anita Leirfall.
I samtalen kommer vi også litt inn på Máret Ánne Sárás utstilling i Tate Modern i London og på villrein og alle ville dyr i potensiell skvis dersom det settes opp et enormt gjerde for Fosen-rein i Nord-Østerdalen. 
Samtalen er slik en naturlig forlengelse av besøket i Øversjødalen, et område der det altså er planlagt å kjøre Fosen-rein på vinteren pga. vindturbinene i Fosen.
Les mer f.eks. her. Forslaget er til utredning. Hvor rask går prosessen? Hvor mye innsyn vil allmenningen i prosessen? Hvem kjemper ville dyrs kamp?
Hør samtalen med Jens Nygård: I treskjærerens verksted. 
Den er også en forlengelse av julepodden: Dyrenes evangelium, med Dag Øistein Endsjø. 
Her er julepodden; Dyrenes Evangelum.
I podden snakker vi om smugling av hunder inn til Norge. Det var 59 hunder, ikke bare 59 valper som jeg sier i samtalen (omtalt i dette NRK-oppslaget).
Vi snakker f.eks. også om økologisk melk, frosker, fluer, meitemark og sølvkre (det gjorde vi forresten også i samtalen med gestalt-terapeuten Vikram Kolmannskog). 
Du møtte Anita Leirfall også i pod 19, forrige sesong. Den gangen snakket vi om Immanuel Kants konsekvente pliktetikk. Uten at noe er hellig, kan alt ødelegges? Her er altså  våre plikter overfor dyr viktig, faren for selvbrutalisering mv. Her er vi også inne på Arne Næss sin dypøkologi (hvor blir da mennesket av, som ansvarlige forvaltere av naturen?). I tillegg f.eks. natur som rettsobjekt (se f.eks. her i forhold til elver) - og det er overlapp her i forhold til dette med eksistens preferanser osv. som vi snakker om også i denne første episoden. Vi er ikke minst inne på utfordringer ved ulike typer etiske resonnementer (inkludert inn mot abort), habitatsendringer osv. 
Anita Leirfall er førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen.
Hun har mange jern i ilden, har fordypet seg i vitenskapsfilosofi, miljøetikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun foreleser/underviser, er aktiv i Norsk Kant-selskap, i utdelingen av Zola-prisen (til utøvere av sivilt mot) mv.- Omtalen vil bli utvidet -  Denne podden ble spilt inn 16.12.25 og ble publisert her 11.01.26 (i radioen 4.01). En svarttrost kom tilbake til foringsplassen her i går kveld, etter å ha vært borte i mange måneder, så da var det vel tid for den. Hør oss snakke om svarttrosten f.eks. i Hellig er den jorda vi går på /Solfrid. Molland. Takk til Anders Moe & radiOrakel. Takk til Astrid Ingebjørg Swart som joiker som vanlig i begynnelsen, og til Ragnhild Nilsen som joiker til sist (joiken til podkasten i "perlefiskerens joik". Du møter henne også i denne podden der vi snakker om hvorfor vi psykologisk ikke tar inn over oss at naturen trenger hjelp. #NyttårsPOD26 #VilleDyrsEtikk #DetHelligeiNaturen

I årets julepod møter du Dag Øistein Endsjø. Han er forfatter, professor i religionsvitenskap og menneskerettighetsekspert, og kom akkurat ut med boken #Dyrenes Evangelium - som han også har illustrert.Så: I begynnelsen var dyrene. Grisen. Hunden. Kua. Sauen. Geita. Spurven. Delfinen. Elgen. Pelikanen. Apen. Vi er ikke kastet ut av hagen i denne podden.Vi møter hellige dyr fra hele verden. Bokens tekster og rikholdige illustrasjoner (med tilhørende forklaringer) fungerer nesten som portaler inn til ulike livssyn, geografiske og historiske epoker. Mot slutten hører vi også Petra Bjørkhaug, domkantor i Nidaros domkirke, spille sin versjon av "Deilig er jorden"; "Toccata over Deilig er jorden".Du lytter til musikken ved korsalteret i skipet. Du kan forresten se ned på gulvet og finne en gris, en griff, en havfrue, en krabbe, en løve og en kentaur som hviler der, like ved føttene. God jul!God jul alle skogens dyr!Podkasten ble spilt inn hos radiOrakel like før jul, mens Dag Øistein Endsjø er på reise.Takk til lydtekniker og musiker Trond Erland Sigvartsen og til Anders Moe & radiOrakel. Takk til Astrid Ingebjørg Swart som joiker som vanlig i begynnelsen - og til Petra Bjørkhaug, domkantor i Nidaros sokn, for tillatelse til å bruke den lille filen fra orgelmeditasjonen 20.12 - i selveste domen!Podden ble publisert både i radiOrakel (på morgenen) og her i romjula 4. juledag. #Julepod25 #DyrenesEvangelium #DetHelligeiNaturen❤️

Dette er den andre samtalen med Helene C. L. Jenssen, som er kalligraf og akkurat har hatt separatutstilling i Galleri Grotten i Oslo. Her kan du høre den første delen av samtalen med henne. (Her kommer det en utvidet tekst i løpet av julen). 
På årets mørkeste dag starter vi dypt inne i krypt. Livet og dødens domene. I dette tilfelle også kunstens. Vi hører sang fra dypt inne i en velvet krypt, et mausoleum med majestetisk etterklang; Tomba Emanuele, Emanuel Vigelands museum på Slemdal i Oslo. PS: De vinduene er vel ikke "tettet igjen", men aldri rommet. 
Hjertelig takk til Unni Løvlid som starter podden, etter åpningsjoiken, med hennes egenskrevne "O at skue" Fra albumet Vita tatt opp i mausoleet. "Å speile himmelen av" - men fra en grav. Kanhende en allusjon til Brorson. I morgen, på Emanuel Vigelands dødsdag, har Unni Løvlid sin årlige konsert på mausoleet. 
Tusen takk også til Sille Gulette (Gulla), datteren min, da på 13 år, som impriserer litt Schuberts "Ave Maria". Utdrag av den latinske sangteksten:
 
Guds mor
Be for oss syndere
Be for oss
Be, be for oss syndere
Nå også i vår dødstime
Og i vår dødstime
Og i vår dødstime
 
Helene C. L. Jenssen er lærer i kalligrafi på Grafisk design bachelorstudium, Institutt for design hos NTNU i Gjøvik, Kommunikasjonsrådgiver og grafisk designer hos Oslo by steinerskole og Kalligraf, grafisk designer og bokbinder hos Kalligrafisk.
Her er hennes nettside; Kalligrafi.no.
Se også denne samlesiden.
Mer om Emanuel Vigeland og hans kunstnerkone, og kunstnerbarn (Per og Maria Vigeland). Emanuel er da bror til Gustav Vigeland og elev av mellom andre Peder Severin Krøyer.
MELLOM LYS OG MØRKEI årets solsnupodd forteller altså Helene C Jenssen om mellomrom og tydelighet, om vippepunkter.Om sine kalligrafiske arbeider. Om pennesplitter og hverdager. Om utstillinger og drivkraft.Samtalen publiseres i vippepunktet. 
Det noe snur, og noe nytt åpner seg.
Det er solsnu. 
Denne podden ble spilt inn 27. november, og blir sendt i radioen 21 og første juledag. Den ble også lagt ut på Spotify 21.12.25. Du hører Astrid Ingebjørg Swart joike åpningsjoiken til ære for gudinnen Sarahkka. Takk til Anders Moe og radiOrakel - og Trond Erland Sigvaldsen for finish :-)
PS: Her er pop-up utstillingen vi laget i samarbeid med dokumentarfotografen Morten Hvaal i 2023 (hans bilder, min tekst og Helenes kunst). 
PS: Jeg tror det må være et klipp fra en musikkvideo koblet til videreføring av albumet "Goaskinviellja - Eagle broter" (fra 1993), jeg hadde sett der Mari Boine var surret inn som en mumie. 
PS: Hva skjer når du er ferdig med en oppgave?
I podden kaster vi også pinner. 
 
 

Kalligraf Helene C. L. Jenssen tar oss med inn i intrikat-kunstnerisk bokstav-pensel-arbeid. Og vi ender kanskje opp ved hellig skrift (og i et mausoleum med en forgylt engel på taket).
Dette er den første av to podkaster.
Dette er også jubileums-pod; nummer 60! Takk til 11,1 K lyttere og nedlastere bare på Spotify. Takk til gjester. Takk til radiOrakel som sender disse poddene to timer i uken. 
I denne samtalen beveger vi oss høyt og lavt – og i løpet av juleferien vil denne introduserende teksten utvides.
Helene C. L. Jenssen er lærer i kalligrafi på Grafisk design bachelorstudium, Institutt for design hos NTNU i Gjøvik, Kommunikasjonsrådgiver og grafisk designer hos Oslo by steinerskole og Kalligraf, grafisk designer og bokbinder hos Kalligrafisk.
Her er hennes nettside; Kalligrafi.no.
Se også denne samlesiden.
Og her er Emanuel Vigelands museum i Oslo. Mer om Emanuel Vigeland og hans kunstnerkone, og kunstnerbarn (Per og Maria Vigeland). Emanuel er da bror til Gustav Vigeland og elev av mellom andre Peder Severin Krøyer.
Denne podden ble spilt inn 27. november, og sendt i radioen like etter. Den ble lagt ut på Spotify 16.12.25. Du hører Astrid Ingebjørg Swart joike åpningsjoiken – og du hører Elin Kåven joike til jorda helt til slutt. Du møter dem begge i flere samtaler i denne podkast-rekken. Takk til Anders Moe og radiOrakel, Oslo.
PS: Her er pop-up utstillingen vi laget i samarbeid med dokumentarfotografen Morten Hvaal i 2023 (hans bilder, min tekst og Helenes kunst). 
 
 

Dette er den andre av to podkaster der Marit Jerstad og Knut Harris forteller om sin nye bok om Voluspå - og om en masse annet. 
Her er den første samtalen (pod. 4, tredje sesong). 
Denne presenterende teksten vil bli utvidet i løpet av juleferien. 
Podkasten ble spilt inn hjemme hos Marit Jerstad i Oslo 4.11.25 og ble sendt i radiOrakel søndag 14.11. Den ble publisert her 2.12.25. I begynnelsen hører du som vanlig joiken til Astrid Ingebjørn Swart. Det er Knut Harris som synger. Takk både til Trond Erland Sigvartsen og Anders Moe /radiOrakel.