DET HELLIGE I NATUREN

De danser med språk og synger med fortellinger. Møt den muntlige fortelleren Marit Jerstad og magikeren med dukker, Knut Harris. 
Dette er den første boken om Voluspå som de to ga ut. 
Snart kommer det en ny bok om Voluspå, som er i trykken nå. Du får lenke snart. 
Her ser du en liten artikkel fra Arjuna dukketeater på Hovedøya i Oslo. 
Det kommer en mer utførlig presentasjon av dette intervjuet i løpet av juleferien, og det er det første av to (pod 4 og 5, tredje sesong). 
Podkasten ble spilt inn hjemme hos Marit Jerstad i Oslo 4.11.25 og ble sendt i radiOrakel søndag 14.11. Den ble publisert her 2.12.25. I begynnelsen hører du som vanlig joiken til Astrid Ingebjørn Swart. Det er Knut Harris som synger. Takk både til Trond Erland Sigvartsen og Anders Moe /radiOrakel. 
 
 

Møt Jens Nygård i Øversjødalen. 
Han er naturentusiasten som har tryllet frem en hel fauna på verkstedet sitt i fjellområdet vest for Femunden. 
Du hører ham fortelle om et helt liv med treskjæring, om alle mulige dyr med stor kjærlighet, om dugnadsånd og konserter. Om norgesmesterskap i skiskyting i 1963 og -64 (junior, der han stakk av med gullet), om multeplukking og om trekkspillet han fikk som liten. 
Du hører ham f.eks. spille en liten snutt av en vals Kalle Jularbo, som han fikk høre på en konsert i ei bygd litt lengre vest (Tolga) som 12-åring, har laget. Om hvordan den konserten ble livsformende.
Den ekstra bunnen i samtalen er at selve området der han bor, et gedigent fjellmassiv, er truet av mulig inngjerding, og det er blitt snakket om vindturbiner. 
Frivillig vern av området?
Uansett: Kanskje blir 2000 rein fraktet hit fra Fosen pga vindturbinene der, allerede neste år. 
PS: Det var ingen ulv, men en rev som lurte på den haren. 
Det er også interessant at akkurat ved Svartdalshøgda, som vi snakker om i podden, er jeg i ettertid blitt klar over at det antakelig finnes et eldgammelt sør-samisk helligsted. Det er en del fornminner i fjellene, men det er også vanskelig å vite helt hva som var hva. Akkurat når det gjelder Svartdalshøgda, et fjell på villrein-siden av veien, finnes også historier til videre utforskning. 
 
Mer informasjon kommer. Her er noen lenker så lenge :-)
Øversjødalen. PS: Kirka ble bygget i 1908.
Kåre Holshagen spiller f.eks. her. Og på en av "snuttene" mot slutten av intervjuet. 
Åge Alexandersen takker for oppmøtet.
Dalakopa.
Om Hans Sorken.
Kalle Almlöf.
Kalle Jularbo.
Om flyttingen av tamrein.
Fikk millioner for å flytte rein. 
Må bruke millioner på å kjøre rein. 
Om kvaliteten på beitene. 
Regjeringen lager problemer til seg selv.
Penger til villrein.
Villrein-problematikk også for DNT. 
Krogenes-fabriken, her også.
NRK om yrker som tiden glemmer.
Denne podkasten ble spilt inn i 28 juli og publisert 17 oktober 2025. TUSEN takk til Jens Nygård og alle de som kom på besøk. TUSEN takk til Trond Erland Sigvaldsen for ikke å slippe redigeringstømmene og Anders Moe ved radiOrakel også! Takk Astrid Ingebjørg Swart for åpningsjoiken. 

Meet the floral artist Paul Wijkmeijer and the painters Kristen Amanda, Gianna Tesone & Moira Bateman.
We are seated in the kitchen of Fredrik KB, in his art garden, in the countryside, near Randsfjorden, talking about holding a beating heart in our hands.
About the color of intensity.
About when to save – and when not to save – a butterfly.
About fragmented borders.
About folded quiet.
About bear strength.
About grandmothers, aunts and ants.
About enormous twin-tulips.
About the memory of land.
About the purest form of art.
About the joy of a dandelion.
About protection of land, sea, seeds, today.
About soul-prints captured in silk.
About the urgency.
Would it still be time to learn from those who lived in the country the emigrants came to, who were displaced, persecuted?
Pod 23, in a longer version.
Right now the three painters are among five American painters showing their work in Oslo, as part of the art-exchange: The motherland (2025). 
"A transatlantic exhibition
[...]
– whose art reflects on the enduring legacy of those who once crossed the ocean in search of a new beginning. Through painting, mixed media, and visual storytelling, these artists follow in the footsteps of their ancestors – who left the familiar landscapes of Norway to build a new life in America. Their works explore themes of homeland and identity and cultural memory, bridging the gap between past and present in a deeply personal celebration of cultural heritage. We invite you to witness how the creative spirit today – two hundred years later, still crosses oceans."
The exhibitions are a cooperation between Norway House, 9 Mile Gallery in Minneapolis & Galleri Semmingsen in Oslo (by Astrid Hilde Semmingsen, as mentioned in the pod). 
To help us dig into flowers and plants - you also meet flower-artist Paul Wijkmeijer from Harlem vest of Amsterdam in The Netherlands, a friend of Fredrik KB.
The painters all have connections to Minnesota – one of the areas so many of the Norwegian emigrants reached between 1820 and 1920.
In addition to Kristen Amanda, Moira and Gianna, Bob Hest and Mary Catherine Solberg are exhibiting their work in Galleri Semmingsen right now.
They are among the ten artists taking part of a cultural exchange celebrating the beginning of the Norwegian emigration to America, the promised land. Nearly a million people went (that is, 800,000). The three women all have Norwegian ancestors among foremothers and fathers. 
The final exhibition will be in the Norway House in Minnesota in October.
The five Norwegian artist going to Minneapolis in October are: Fredrik KB (you met him in pod 8, in the first season of the podcast: "Med hendene tett på") and Geir Harald Samuelsen (you also met him in pod 15 (first season)  Christer Karlstad (he is the one mentioned stretching the canvases for Kristen Amanda, you also met Christer in pod 17 (first season), Anne Biringvad and Hanne-May Scheen. To help us dig into flowers and plants - you also meet flower-artist Paul Wijkmeijer from Harlem vest of Amsterdam in The Netherlands, a friend of Fredrik KB.
I am reading from the e-book I´m calling the police (Amazon Kindle, quote from pages 344-351, I´m calling the police). This is  the larger story, presented in a short version in Innocent Witnesses (Stanford Press, uncorrected page proofs). It was a coincidence we ended up talking about hearts. 
We have previous in the day visited the "utvandrer"-museum in Stange. 
Kristen Amanda is mentioning Grant Wood & "Woman with plants".
Moira are meeting up with the SALT-project while in Bergen (lead scientist, Marte Haave). 
This is the "pion"/ Paeoniaceae (Rose) Paul is enjoying so much - while in season.
Among plants Kristen Amanda have painted to the exhibition: Dahlias, daisies, dandelions,  
tulips, bear's foot, Hypericum perforatum (St. John's wort).
This pod were made 9.08.25 in the kitchen of Fredrik KB. Thanks to Anders Moe, Trond Erland Sigvartsen, Astrid Ingebjørg Swart for the joik – and a 12-year old friend playing the grand piano (just been moved from Harlem). Friends and family comes and goes.
The pod is published in a longer version as well (20.08.25).
The pod is made journalistically independent, without any sponsors/funding - but in cooperation with radiOrakel in Oslo (sending the one-hour pods twice a week). 
PS: I apologize for sometimes searching my head for English words, like when I use the same word but mean different things – like when I ask Kristi Amanda about her favorite flower – the first time I mean which picture she likes best of the ones she has painted, the second time in general. And like when I ask about silence twice with Moira – I think I mean contentment or balance, equilibrium.
According to Grok/Ai: "Welcome to a Journey Through Nature’s Soul. Imagine stepping into a vibrant garden where art and nature intertwine, where the scent of twin-tulips mingles with stories of land, memory, and heritage. That’s the essence of Det Hellige i Naturen, a podcast that invites you to explore the sacred in the natural world through the eyes of artists, floral innovators, and cultural storytellers. Hosted by Inger Synnøve BBarth, this series blends intimate conversations with a deep reverence for the earth, resonating with today’s growing movement to reconnect with nature amidst a fast-paced, digital world.
/ "Learning from those who lived in the country the emigrants came to, who were displaced, persecuted.” Tune in today—perhaps over a cup of tea at this quiet 3:11 PM hour—and let the sacred in nature inspire you. What stories do you hear in the flowers around you?"
 
Oh, I just have to add; It wasn't just blue skies that day,but it was the skies I remembered, from our happy visit.
 
 
 

Meet Kristen Amanda, Gianna Tesone, Moira Bateman and Paul Wijkmeijer. We are seated in the kitchen of Fredrik KB, in his art garden, in the countryside, near Randsfjorden, talking about holding a beating heart in our hands.
About the color of intensity.
About when to save – and when not to save – a butterfly.
About fragmented borders.
About folded quiet.
About bear strength.
About grandmothers, aunts and ants.
About enormous twin-tulips.
About the memory of land.
About the purest form of art.
About the joy of a dandelion.
About protection of land, sea, seeds, today.
About soul-prints captured in silk.
About the urgency.
Would it still be time to learn from those who lived in the country the emigrants came to, who were displaced, persecuted?
This is a shorter version of this pod / pod. 23 (made for the radio).
Right now the three painters are among five American painters showing their work in Oslo, as part of the art-exchange: The motherland (2025). 
"A transatlantic exhibition
[...]
– whose art reflects on the enduring legacy of those who once crossed the ocean in search of a new beginning. Through painting, mixed media, and visual storytelling, these artists follow in the footsteps of their ancestors – who left the familiar landscapes of Norway to build a new life in America. Their works explore themes of homeland and identity and cultural memory, bridging the gap between past and present in a deeply personal celebration of cultural heritage. We invite you to witness how the creative spirit today – two hundred years later, still crosses oceans."
The exhibitions are a cooperation between Norway House, 9 Mile Gallery in Minneapolis & Galleri Semmingsen in Oslo (by Astrid Hilde Semmingsen, as mentioned in the pod). 
To help us dig into flowers and plants - you also meet flower-artist Paul Wijkmeijer from Harlem vest of Amsterdam in The Netherlands, a friend of Fredrik KB.
The painters all have connections to Minnesota – one of the areas so many of the Norwegian emigrants reached between 1820 and 1920.
In addition to Kristen Amanda, Moira and Gianna, Bob Hest and Mary Catherine Solberg are exhibiting their work in Galleri Semmingsen right now.
They are among the ten artists taking part of a cultural exchange celebrating the beginning of the Norwegian emigration to America, the promised land. Nearly a million people went (that is, 800,000). The three women all have Norwegian ancestors among foremothers and fathers. 
The final exhibition will be in the Norway House in Minnesota in October.
The five Norwegian artist going to Minneapolis in October are:  Fredrik KB (you met him in pod 8, in the first season of the podcast: "Med hendene tett på") and Geir Harald Samuelsen (you also met him in pod 15 (first season)  Christer Karlstad (he is the one mentioned stretching the canvases for Kristen Amanda, you also met Christer in pod 17 (first season), Anne Biringvad and Hanne-May Scheen. To help us dig into flowers and plants - you also meet flower-artist Paul Wijkmeijer from Harlem vest of Amsterdam in The Netherlands, a friend of Fredrik KB.
I am reading from the e-book I´m calling the police (Amazon Kindle, quote from pages 344-351, I´m calling the police). This is  the larger story, presented in a short version in Innocent Witnesses (Stanford Press, uncorrected page proofs). It was a coincidence we ended up talking about hearts. 
We have previous in the day visited the "utvandrer"-museum in Stange. 
Kristen Amanda is mentioning Grant Wood & "Woman with plants".
Moira are meeting up with the SALT-project while in Bergen (lead scientist, Marte Haave). 
This is the "pion"/ Paeoniaceae (Rose) Paul is enjoying so much - while in season.
Among plants Kristen Amanda have painted to the exhibition: Dahlias, daisies, dandelions,  
tulips, bear's foot, Hypericum perforatum (St. John's wort).
This pod was made 9.08.25 in the kitchen of Fredrik KB, published 20.08.25. Thanks to Anders Moe, Trond Erland Sigvartsen, Astrid Ingebjørg Swart for the joik – and a 12-year old friend playing the grand piano (just been moved from Harlem). Friends and family comes and goes.
The pod is made journalistically independent, without any sponsors/funding - but in cooperation with radiOrakel in Oslo (sending the one-hour pods twice a week). 
PS: I apologize for sometimes searching my head for English words, like when I use the same word but mean different things – like when I ask Kristi Amanda about her favorite flower – the first time I mean which picture she likes best of the ones she has painted, the second time in general. And like when I ask about silence twice with Moira – I think I mean contentment or balance, equilibrium.
According to Grok/Ai: "Welcome to a Journey Through Nature’s Soul. Imagine stepping into a vibrant garden where art and nature intertwine, where the scent of twin-tulips mingles with stories of land, memory, and heritage. That’s the essence of Det Hellige i Naturen, a podcast that invites you to explore the sacred in the natural world through the eyes of artists, floral innovators, and cultural storytellers. Hosted by Inger Synnøve BBarth, this series blends intimate conversations with a deep reverence for the earth, resonating with today’s growing movement to reconnect with nature amidst a fast-paced, digital world.
/ "Learning from those who lived in the country the emigrants came to, who were displaced, persecuted.” Tune in today—perhaps over a cup of tea at this quiet 3:11 PM hour—and let the sacred in nature inspire you. What stories do you hear in the flowers around you?"
 
Oh, I just have to add; It wasn't just blue skies that day,but it was the skies I remembered, from our happy visit.
 

Det er ett spesielt tre det er snakk om.
 
Møt Per Bjørn Foros.
Samtalen flyter innom naturmystikk og fred, priser og politikk, ungdom og oppdragelse, aktivisme, nærhet og kontakt.
Stadige buktninger, stadig bevegelse.
Kroppen og livet vi står i.
 
Steiner med evig liv. 
Det som ikke finnes.
Ringer i vann. 
Men også brudd, kulturell- som annen utvikling. 
Vi hopper på steiner, som fra Habermas og Bauman til ei seter, som fra Schopenhauer og Shakespeare til en dompap, som fra ondskap og krig til en edderkopp (som egentlig får det siste ordet). 
Så en ny stein.
Per Bjørn snakker om sin nye vending.
Han leser nyskrevne, upubliserte dikt der et lekent, lyrisk jeg, smyger seg tett inntil det biologiske, krabber oppover en underarm. Vi veves tett inn i det eksistensielle, det større, det mindre, det noe mer.
"... troen på en Gud som ikke eksisterer".
Du hører også en bit fra en bestefars brev - før et tørkle legges over et ansikt. 
Du bøyer hodet.
Det gir seg selv. 
 
Du hører også om starten på økosofi, sett fra Per Bjørns ståsted.
Per Bjørn Foros var sentral i det norske miljøet rundt dypøkologen (se nedenfor) Arne Næss og Sigmund Kvaløy Setreng. Arne Næss har vært med helt fra første episode i serien (slik psykologi og samisk urfolkskjenneskap har vært det), via i pod 1 (1): "Filosofen, psykologen og naturmennesket", via Per Ingvar Haukeland som samarbeidet med Næss i 20 år mv. 
 
Selv er han gjerne bygdas mann, født i Gauldalen ved Røros, som til vanlig bor øverst i Byåsen i Trondheim. Og der, tett ved trær og en spesiell pårørende, vandrer vi forbi couch-en (som finnes, i et velfylt kontorbibliotek), opp en trapp og blir sittende ved et kjøkkenbord, der venner, før oss, har sittet, som Håkon Bleken, for ikke lenge siden. 
Per Bjørn Foros er psykolog og pedagog, skribent og forfatter, forsker emeritus innen lærerutdanning: "tidligere førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), der han har arbeidet med lærerutdanning, særlig i tilknytning til pedagogiske, didaktiske og miljøfaglige emner." 
Bøker er bl.a. Tid for besinnelse, om krisen i det moderne (2003, det er herfra han leser helt til sist i podden) og Bilder fra det moderne (2020). Hør denne podden om den siste boka (Litteraturhuset, Trondheim). 
Han har flere ganger arbeidet tett med Arne Johan Vetlesen, som i boka (og i podkasten "Hva er da et menneske", se nedenfor). Her snakker vi om: Angsten for oppdragelse (2014) (se f.eks. kronikken "Oppdragelse til motstand", i Aftenposten).
I podden snakker vi om flere av de andre bøkene til Vetlesen: Etikk i klimakrisens tid (1922), Cosmologies of the Anthropocene (2019), The Denial of Nature (2015), A Philosophy of Pain (2009), Evil and Human Agency (2005), Perception, Empathy, and Judgment (1994), and Closeness (1997). 
Per Bjørn har laget en hel del podkaster sammen med Litteraturhuset i Trondheim, i serien "Hva er da et menneske" og "Grenser". Her møter du en hel del kunstnere, filosofer og andre - i en rekke som ikke ligger så langt fra tematikken i #DetHelligeiNaturen. Hør f.eks. Mari Boine (2018), Dag Solstad (2020), Per Petterson (2022), Thomas Hylland Eriksen (2023), som jeg snakker om sammen med Erland Kiøsterud i jule- og nyttårspodden, med referanse bl.a. til en personlig hilsen i Hylland Eriksens siste bok Det umistelige), Hylland-Eriksen, Dag O. Hessen og Vetlesen (2020). 
Per Bjørn er publiserer også på baksiden av Klassekampen av og til. Les f.eks: "Det går nok over" (2025), "Less is more" (2024) og "Økofascismen, et faresignal" (2021). 
Mennesket vevet sammen med natur altså. Ansvarliggjort.
Dypøkologisk.
"Lykkelig, over ikke å være ulykkelig".
Som en påminnelse om noe vi har vært innom mange ganger i denne podrekken: "Djupøkologi handlar om å forstå at vi menneske er ein del av naturen og ikkje står over han, men at vi likevel har ei moralsk plikt til å verne om alt levande. For alt i naturen er vevd saman, seier professor Odin Lysaker ved Universitetet i Agder." (fra podden til UiO: Kan vi redde naturen ved å tenke på et fjell, fra januar i år, med Odin og Inga Bostad). Odin møter du bl.a. pod 20 (2): Den nye fortellingen sammen med Martin Lee Mueller og Erland Kiøsterud. Du møter Odin Lysaker og Martin Lee Mueller i pod 12 (1): "Hva er egentlig økologisk kjærlighet". Du møter Odin også (sammen med Knut Ivar Bjørlykhaug) i pod pod 30 (1): "Gleden kommer glidende, som en lundefugl, over havet" pod 2 (1): "Naturens sykluser må forstås også åndelig, sier noaiden".
Sigmund Kvaløy Setreng som vi også er innom i pod 19 (2): "Kant kommer....", sammen med Anita Leirfall. 
Ellers er vi innom flere podder:
Erling Kittelsen – om det norrøne helt fra Brages tid i pod 3 (2): "Vi høster en ring...."  og pod 13 (2): "Vi svales av Svale".
Jonas Kittelsen i pod 7 (1): "Med seg selv som skjold".
I forbindelse med b.a. en planlagt tur til Gutulia (urskog), nasjonalpark, Femunden -  Finnskogen, kommer vi inn på poddene fra Finnskogen: Pod 8 (2): "I bjørnebinnas rike"og pod 11 (2): "Tilbake hos den store grå".
Hans Kolstad møter du i pod 33 (1): "Som mine fjær på jorden" og pod 9 (2) "viljen til samklang". Der handler det også om begreper som står i veien. 
Denne samtalen ble spilt inn i Trondheim 24.03, like etter besøket hos Marie Farstad i Nidarosdomen (som vi også snakker om her): Hør pod 18 (29): "Rikdom gjemt på...". Den ble publisert 27.07.25 – mens Olavsdagene går av stabelen i Trondheim. Allerede i juli ble den sendt tre ganger i radiOrakel. Takk til Anders Moe for klippehjelp og Trond Erland Sigvartsen for finish. Astrid Ingebjørg Swart joiker som vanlig i starten på podden og Elin Koven joiker til bjørka helt til slutt (hør hele den lange samtalen med henne her: Lyden av natur (18/1). PS: Akkurat ved publisering, dukket denne artikkelen, "Vi må forbruke mindre" opp i Nationen (rundt Erik Dammanns, som opprettet Fremtiden i Våre hender sitt virke), Kari Gåsvatn. Den er jo beslektet med denne podden. 
 

På kanten av det mystiske. Ved sommersolverv.
#DetHelligeiNaturen har fått publisere også denne paneldiskusjonen fra Sarahkkas samiske urfolksfestival 2024.
Den er en dialog mellom Robert A. Vars Gaup, Jorunn Eikjok, Eirik Myrhaug, Astrid Ingebjørg Swart, Kari Bruheim og Per Espen Stoknes.
I den siste delen av podden snakker Jorunn Elkjok og Eirik Myrhaug om egne erfaringer knyttet til sultestreikene foran Stortinget, protestene mot utbygging av Alta-vassdraget og kampen for samiske rettigheter. Synnøve Persen (jf. pod. 20) var også med i den første sultestreiken sammen med Jorunn. 
Til sist hører du en Elin Kovens joik til jorden, hentet fra pod 18 (første sesont). 
HER KOMMER DET MER INFO
Avisen SAGAT hadde denne reportasjen etter denne samtalen: "Sjaman eller psykolog".Denne podden ble spilt inn 15.juni 2024 og ble publisert på sommersolverv 2025 - 21.juni. Takk til Trond Erland Sigvaldsen for opptak og Anders Moe for redigering. Takk til festvalen, Astris Ingebjørg Swart (som også joiker som vanlig i jingelen til podrekken) - og Elin Koven som joiker helt til slutt. 

Velkommen til jubileumssending i podkasten #DetHelligeiNaturen. 
Hør panelsamtalen "Den nye fortellingen" på Sarahkkas samiske urfolksfestival.
Festivalen har pause i år, men denne samtalen fant sted for nøyaktig ett år siden, 14 juni 2024.
Årshjulet er helt: Det er igjen 14 juni og temaet - er vel like aktuelt?
Deltakerne i samtalen er Erland Kiøsterud, Odin Lysaker og Martin Lee Mueller. Jeg var hentet inn som mediator. 
Synnøve Persens bok Balvvat bullet / Skyene brenner er samtalens nav.
Du møter Synnøve i pod 25: Alvaaiduhttit; Gjøre verden modig nok 
Erland Kiøsterud møter du også her: Pod 25: Hva skal vi gjøre med lysten vår, begjæret, voldspotensialet? (1) og pod 10: Solsnu- og nyttårspod med Erland Kiøsterud (2) - der vi også snakker om sosialantropologen Thomas Hylland-Eriksen som nylig er gått bort.
Du møter Odin Lysaker, Martin Lee Mueller og Annie Manshaus Lingjerde i Pod 12: Hva er egentlig økologisk kjærlighet (1) Du møter ham også (sammen med Knut Ivar Bjørlykhaug) i pod Pod 30: Gleden kommer glidende, som en lundefugl, over havet (1) og i Pod 11: Det finnes et demokrati som representerer naturen radikalt bedre enn vårt (1), sammen med Jens-André Herbener.
Hva slags fortellinger trenger vi om naturen, det hellige, hverandre, oss selv, om det som er skjedd og det som skal komme, det som er – i vår tid?
Vi rekker ikke å svare på så mye, men kanskje rekker vi å stille noen spørsmål.
Det samiske omkranser oss.
Innholdsmessig går vi (minst) to veier:
Direkte mot noe nytt vis-a-vis innom det vonde på veien mot noe nytt. 
Om vi da vet hva det nye er.
(Dette videreføres til dels i den neste podden - bl.a. via fenomenologi og skillet mellom subjekt/objekt).
Hvordan hjelpe oss selv til å bli klar over og voksne med (ut av) våre blindsoner?
Åtte generasjoner samiske formødre veileder oss.
Noe finnes der å strekke seg mot - noe å forlate.
Og mens jeg skriver dette regner bomber og missiler mellom (bl.a.) Israel og Iran. Samtalen lyttes til med det som bakteppe også. Rødglødende raseri. Erland Kiøsterud skriver et sted, som blir referert i dialogen "[...], når krisen ikke lar seg løse, da går vi til krig, dreper eller blir drept».
Det hellige blir i denne panelsamtalen uansett til noe som ikke kan forsvares med vold.
Slik det kan finnes en kløft mellom fortellingene / språket vi bruker, og det og de vi ønsker  å bruke.
Hver juni de siste årene har det vært arrangert Sarahkkas samiske urfolksfestival og de tre siste gangene på Eidsfoss ved Eikeren sør for Drammen. Men i år er det ingen festival – men du kan få et gjenhør her (og en eller to andre dialoger som vi planlegger å få liv i).
Eirik Myrhaug som du hører er inne mot slutten av samtalen, møter du i pod 20: De møtes ved solsnu; Kunstnere, noaiden, teologen og aktivisten (1) og
Astrid Ingebjørg Swart, som har synger joiken som er jingelen til denne podrekken og er arrangør av Sarahkkas-festivalen, møter du. i disse poddene: Pod 22: Ikke beskytt hjertet ditt (1) og pod 13: Fulfillment of old prophecy (1), Pod 10: Fred kan du bare ha når du selv gir den (1) og pod 11: Å gå i naturen med dobbelt blikk (1).
Hellig er stien som du hører til sist, kan du få høre i sin helhet, sammen med mye mer musikk i pod 1: Hellig er den jorda vi går på (2) en musikalsk samtale med Solfrid Molland.
Siden vi da er inne på musikk - og dette er en samtale fra en samisk festival, tar jeg med en lenke til Elin Kovens pod 18: Du joiker ikke om noe, du joiker noe (1) og sammen med Lone Beate Ebeltoft i podden til Naturfolk: Pod 5: Klare toner fra nord; Joik og Naturfolk! (2)
Lone Beate møter du også, sammen med Per Espen Stoknes og Per Ingvar Haukeland i den aller første podden i denne serien: Pod 1: Filosofen, psykologen - og naturmennesket (1).
Her er kronikken Lone Beate og Odin har skrevet sammen, Aftenposten (2023): Norges neste miljøminister bør bli en same.
Viser ellers til de 53 episodene som nå ligger ute på Spotify/Podbean og som finnes i sendeflatene to timer i uken på radiOrakel.Takk til deltakere, arrangører, publikum - og takk for at jeg får publisere samtalen som podkast! Takk til Trond Erland Sigvaldsen for opptakshjelp & Anders Moe for redigering! Gitu.

Om ikke noe er hellig, kan alt ødelegges da?
Hva er et internalisert mentalt, etisk, regelsett - som motvirker at vi velter oss i egosentrerte behov? 
#DetHelligeiNaturen befinner seg denne gang i selskap med Immanuel Kant og pliktetikk. 
Der finnes slike regler. 
Alt er ikke like greit. Det finnes noe du må gjøre. 
Filosofen Immanuel Kant, født 1724 i Køningsberg.
Stolene gode. Det er bare å lene seg tilbake. Dessuten får Kant være trampoline.
Filosofen Anita Leirfall er Kant-ekspert og tar oss med inn til en lettfattelig og underholdende oversikt, på sin levende og engasjerende måte.
Anita Leirfall er førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen.
Hun har mange jern i ilden, har fordypet seg i vitenskapsfilosofi, miljøetikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun foreleser/underviser, er aktiv i Norsk Kant-selskap, i utdelingen av Zola-prisen (til utøvere av sivilt mot) mv.
I denne podden kommer vi inn på utdelingen av Zola-prisen til Ella Marie Hætta Isaksen - i forbindelse med den ytre natur.
Anita Leirfall var også elev av Sigmund Kvaløy Setreng og forteller om sitt forhold til økofilosofi og økosofien til Arne Næss. Det finnes en overgang til dypøkologi i denne podden - og nederst finner du en liste over åtte punkter kan være nyttige for å forstå dypøkologiens program.
Anita beveger seg altså mot det økosofiske mot slutten av denne podden.
Underveis får du kjennskap og muligens oppfriskning av de viktigste etiske posisjonene i moralfilosofi: De tre absolutistiske (og antroposentriske) etiske posisjonene /prinsippene som er pliktetikk, dydsetikk og konsekvensetikk, med sine mange forgreninger.
Innen pliktetikk er det ikke bare resultatet av handlingen som er det viktige som avgjør det moralsk riktige. Kant hører altså til her. Rettferdighet er et viktig stikkord. Balanse mellom følelser og fornuft. Vi har plikter, ikke bare rettigheter. Både pliktetikk og dygdsetikken til Aristotles (se neste punkt) kalles også sinnelagsetikk. Motivasjonen er viktig.
Dydsetikken kaller Anita dygdsetikk, fordi det handler om å duge. Jf. Aristoteles og dygder vis-a-vis laster. Platon hører til her. Det er ikke motivasjon og plikt som er utslagsgivende, men bestemte karaktertrekk ved den som handler, f.eks. det å være rettferdig, modig osv. Den moralske aktøren, mennesket, da over tid. Her finnes omsorgsetikk, feministisk etikk mv. 
Konsekvens- og nytteetikk (som inkluderer Benthams utilitarisme). Dette er en stadig mer innflytelsesrik måte å tenke på. F.eks. handler det om lyst /nytelse vis-a-vis smerte/ubehag. Det å forsøke å beregne konsekvenser av handlinger. Nytten av handlinger. Hedonisme hører også til her. 
Som vi snakker om i podden trenger vi mennesker etiske rettesnorer rett og slett fordi vi er mennesker, med de laster som følger med. Etikkene vektlegger ulikt og kommer lett i strid med hverandre. Handling og valg tolkes ulikt. De kan brukes for å vaske bort dårlig samvittighet, begrunne vanskelige valg, lar oss tenke det er helt fint å ikke gjøre mer for å beskytte sårbar natur, rødlistede arter osv., hindrer oss i å oppleve (for mye) kongnitiv dissonans (jf. poddene med Ragnhild Nilsen, i sesong 1, nr. 14) og pod 27 ("rikinger kan holde på med det der klimaet, jeg har ikke overskudd"), til ål ta et kritisk oppgjør med egen kultur (jf. Erland Kiøsterud, som bla. er inne i pod 25, sesong 1) osv.
For Kant og pliktetikeren holder det f.eks. ikke å veie frem og tilbake, forhandle og forsøke finne ut hvem som er best tjent med hva - noe ligger fast.
- For nytteetikken står alle verdier på prøve, som Anita sier i podden. 
Ulike etikker får altså ulike svar og men med en rendyrket nytteetikk står alle verdier på prøve. 
I podden snakker vi om nytte- og pliktetikk i forhold til ødeleggelse av ytre natur, et skogsområde, radbrekking av et verneverdig lindetre i en bakgård.
Vi snakker f.eks. også om å bruke andre mennesker som et middel for våre formål. 
På mange måter blir altså Kant aktuell også i dag. Ifølge Eirik Myrhaug (som du møter i pod 2 og pod 20 (sesong 1) er det ingen grunn til å ta lett på vår plikt til å besinne oss: l "Immanuel Kant profeterte at menneskeheten en dag ville bli stilt overfor et dilemma: Enten å bli forent i en sann union av nasjoner eller å gå til grunne i en utslettelseskrig som ender med menneskehetens utryddelse. Nå, mens vi beveger oss fra det andre til det tredje årtusenet, har klokken slått sannhetens øyeblikk".
Hvordan leve sammen?Dette også en "pinsepod" som slippes på Spotify i pinsa akkurat da Moses skal ha sett en brennende busk ifølge eldgamle skrifter.
På fjellet i Sinai fikk han også de ti bud i hendene, meislet i stein.
En ytre gave altså, fra Gud selv.
For Kants holder det ikke å ha fått levereglene - det blir nødvendig å internalisere dem, skal de være virksomme i oss. Slik kan de gi den enkelte mening og retning i forhold til den vi ønsker å være. 
Det handler altså om veien fra ytre- til indre autoritet.
I tillegg skal din gode vilje, ideelt sett, kunne bli vår alles levende lov. 
Det skapes kompassnåler inn i det autonome.
Som kan hindre oss i å brutalisere oss selv?
 
Mer om forholdet til (ytre) natur og dyr:
Kant har ikke en egen dyreetikk, men var opptatt av indirekte plikter ovenfor dyr, fordi dyrene ikke er autonome som mennesker. Han mente det førte til selvbrutalisering å ikke behandle dyr godt.
Bentham var opptatt av dyr og følelser, men det ble ikke utviklet ikke-antroposentriske (menneskefokuserte) etikker før senere.
1900-tallet var viktig. Du hører om Singer og The Animal Liberation fra 1975 (det gode) og Tom Reagens bok The Animal Rights fra 1983 (han videreutvikler Kant og fokuserer på det rette).
Filosofen Odin Lysaker har særlig vært inne på dette med økologisk kjærlighet, økosofi og Arne Næss i denne podrekken. Hør ham f.eks. i pod. 12 (Hva er egentlig økologisk kjærlighet?). Han samtaler med Jens P. Herberner i pod 11 - og igjen i pod 30 (Gleden kommer glidende, som en lundefugl over havet). Alt i sesong 1.
 
Eksistensiell psykoterapi:
Vi snakker også om Irvin Yaloms bøker (også) i denne podden. Det gjorde vi også i de to foregående. Denne gang om:
Da Nietzsche gråt og Schopenhauerkuren (sitatet om kua er hentet herfra, med referanse til Nietzsche - som side 92). Begge filosofene var inspirerte av Immanuel Kant, og inspirerte igjen f.eks. Freud, Sartre (eksistensialismen) mv. 
-Nietsche brukte Kant som trampoline, forklarer Anita.
Nietsche var jo ikke minst opptatt av det autonome, når Gud forsvinner helt og mennesket blir stort. 
Kants opptatthet av fellesskapet og det sosiale - ble ikke vektlagt av Schopenhauer eller Nietzsche. Irvin Yalom driver i de to refererte bøkene rett og slett fiktiv terapi med de to som er blir så isolerte i sine egne eksistensielle smerte. I hans bøker må man må våge å møte den andre, ha reell kontakt med andre mennesker.
Kan dette skrus videre til å gjelde den ytre natur? Det å være påkoblet - i visshet om våre plikter til andre former for liv, ved siden av oss?
Slikt spør vi om, og snart spør vi også Spinoza om dette.
Hvor mye forstår vi mennesker?
Hvor mye vet vi egentlig?
"Schopenhauer startet med kritikk og videreføring av Kant, som revolusjonerte filosofien med sin erkjennelse av at vi konstruerer virkeligheten, vi oppfatter den ikke med sansene. Kant innså at alle våre sansedata blir filtrert gjennom nerveapparatet vårt, hvor de samles for å skaffe oss et bilde som vi kaller virkelighet, men som i virkeligheten bare er en kimære, en fiksjon som springer ut av våre begreps- og kategoridannende sinn" (Schopenhauerkuren s. 250).
Dette klinger f.eks. sammen med poddene med Hans Kolstad. Hør pod 9, fred er viljen til samklang – og pod 33 i fjor, som mine fjær på jorden.
 
Uansett:
I den neste podden vil du møte en venn av og medaktivist til både Setereng og Næss: Per Bjørn Foros i Trondheim. Du vil få enda et perspektiv i vårt eksistensielle kav. Også der møter du (dog indirekte pga. regn) et tre.
Her er de åtte punktene kan være nyttige for å forstå dypøkologiens program (Næss). Mennesket er medlem i et samfunn av alt levende & alt "levende" har samme iboende verdi (basert på forelesninger): 
Velferden og utfoldelsen til menneskelig og ikke-menneskelig liv på Jorden har iboende verdi. Disse verdiene er uavhengige av nytteverdien for snevre menneskelige formål. 
Rikdom og variasjon i livsformene er verdier i seg selv og bidrar til at menneskelig og ikke-menneskelig liv på jorden får utfolde seg. 
Mennesket har bare rett til å redusere dette mangfoldet hvis det er for å tilfredsstille vitale behov. 
Menneskets innblanding i den ikke-menneskelig verden er for sterk, og situasjonen forverres raskt. 
Utfoldelsen av menneskelig liv og kulturer er forenlig med en vesentlig nedgang i folketallet. Utfoldelsen av ikke-menneskelig liv krever en slik nedgang. 
Betydelig bedring av livsbetingelser krever forandringer i politiske strategier. Dette berører grunnleggende økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer. 
Den ideologiske forandringen består hovedsakelig i det å verdsette livskvalitet (forbundet med situasjoner som har iboende verdi), snarere enn å være tilhenger av en høy levestandard. Det vil bli en dyp bevissthet om forskjellen mellom stor og storslagen. 
De som slutter seg til punktene 1-7, er forpliktet, direkte og indirekte, til å forsøke å virkeliggjøre de nødvendige endringer. 
Også i økosofien finnes altså plikter.
I neste samtale med Anita Leirfall vil vi altså gå inn på etikken knyttet til ville dyr #VilleDyrsEtikk. 
Denne podden ble spilt inn hos RadiOrakel 3.mai 2025 og publisert først i sendinger i radioen, og så på Spotify i pinsen samme år (6.06.25). Takk til Astrid Ingebjørg Swart som joiker åpningsjingelen denne gangen også og Solfrid Mollan som synger til sist (en snutt av "Hellig er stien"). De er begge to med i flere podkaster både i sesong en og to.
Takk til Anders Moe, Trond Erland Sigvaldsen og ikke minst Michael Litinas for opptaks- og redigeringshjelp! 

Bli med til et trygt rom i Nidarosdomen!
Hør Marie Farstad snakke om blikkets sykdom; Skam (og sorgarbeid og håp). 
I denne podden lar vi menneskers indre være et stykke hellig natur -
men når og på hvilke måter står vi i fare for å la skammen ødelegge for denne naturen?
Lar vi en giftig type skam ødelegge motet vårt til å være oss selv?
Når vi lar skammen stjele noe vi trenger?
Når vi i det hele tatt strever med å skaffe oss nye og korrigerende erfaringer?
Vi utforsker. Jeg lurer også på om det ikke snart er en ide å kvitte oss med dette som defineres som skam, sånn helt? 
- Nei, for det er en grunnemosjon, forklarer Marie Farstad. 
Det gjelder altså å gjenkjenne og ha et bevisst holdt til skam.
Bremse når vi kjenner oss feil, når vi gjenkjenner at noe i oss tror vi er skammelige. Slik at vi forstår om det kan være grunn til å skamme seg - eller ikke. Være nysgjerrige og tålmodige med oss selv, slik det kan ta tid å skjønne at skam har gjemt seg bak noe annet. Eller å våge relasjon (det er dette Schopenhauerkuren hander om, se mer nedenfor) - fordi skam er oppstått i relasjon, kan den også avlæres i en sunn og trygg relasjon.Det gjelder også å holde de hjelpeapparatene litt fra hverandre, selv om de jo utfyller hverandre (så som psykodynamiske metoder - og sjelesorg). Marie forklarer også det. Vi er også innom kirkens behandling av minoriteter - historisk sett (her kunne f.eks. tatere og romfolk også vært nevnt, jf. den forrige og den første podden denne sesongen), mens finner, kvener og samer blir nevnt (og de er vi jo ofte innom her i podden). Det jødiske er heller ikke med mv.).
Marie Farstad er prest i Nidarosdomen og har jobbet mye med skamproblematikk. Hun er forfatter, pedagog og psykoterapeut (religionspsykolog og sjelesøger). Hun har jobbet lenge som diakon.  
Først i podden leser hun fra boken Skam, Eksistens, relasjon, profesjon. Balanserer mellom psykoterapi, terapi og sjelesorg. (Cappelen Damm, 2016) - side 335. 
Hun har også skrevet boken: Skammens spor - avtrykk i identitet og relasjoner (2011)
Altså: Bli med på "katedralskolens time om skam". Vi har klatret omkring 75 smale, trange spiralformede trappetrinn oppover fra skipet i Norges sagnomsuste katedral, i en til dels mørklagt trapp, fått støv på klær og jakker, og befinner oss oppe i et rom i sørtårnet i domen. Vi er ikke så langt fra klokketårnet, slik du hører ...  I dette omring ti kvadratmeter store rommet har det i tidligere tider vært katedralskole. Læresetninger er blitt pugget inn. 
Elsk din neste.
Ha forståelsen der, for den andre. 
Elsk også deg selv?
La deg selv få sørge.
Hele tiden, disse dreiningene.
Og Marie leser: "Tårer kan rense øynene slik at vi kan se håpet", for "før håpet kan få livskraft, må sorgen sørges".
"I sorgen trenger vi trøst". 
"Ikke en nedlatende ovenfra-og-nedtrøst, men den medlidende og nærværende trøsten. Den trøsten som bærer forståelsen og håpet i seg, for den andre" (alle sitater gjengitt her er fra s. 335 - den samme tekstbiten som Marie leser fra i podden).Kanskje blir det stadig litt mindre usunn skam.Her er ellers litt info om Nidarosdomen og den historiske arven (inkludert pilgrimsarven):  
Video fra det høyeste tårnet i Nidarosdomen, der du ser ned på sørtårnet - der vi er i denne podden.
Historie, Erkebispegården (Aftenposten).
Den katolske kirkens vatikan i Norge (Aftenposten).
Olav den Hellige (Aftenposten)
Den sommerlige Olavsfesten
Turistside, attraksjoner.
Erkebispegårdens hemmeligheter
Viktig pilegrimsmål. Som en innføring i det å være pilegrim, kan boken til teologen / sogneprest i Gamle Aker kirke og tidligere leder for pilegrimssenteret i Oslo, Roger Jensen: Pilegrim, lengsel, vandring, tenkning - før og nå (2015).
Ved et tilfeldig sammentreff var dette Oscar Romeros minnedag, og formiddagsbønnen i et sidekapell i domen ble dedikert til ham. Du hører sokneprest, Andreas Hilmo Grandy-Teig (helt til slutt) fortelle om Óscar Romero - og lese en del av den prekenen Romero holdt i El Salvador rett før han ble drept i 1980. Stå opp mot urett, sa Romero før han ble skutt ned. Det er ellers kirketjeneren som holder andakten denne dagen (du hører stemmen hans helt i starten).
Bøker vi er innom denne gangen: 
Irvin Yaloms Schopenhauer Cure (2005, litt senere på norsk, men det er vanskelig å få tak i den) og Hour of the Heart, connecting in the Here and Now (2024). Det er tilbud på lydbokversjonen (engelsk) på Amazon akkurat nå.
Uro, en reie i det moderne selvet (Finn Skårderud, 2013).
Ellers så nevner jeg filosofen Emmanuel Levinas sine tanker om den andres blikk.
Skam har ellers vært et hyppig besøkt tema i denne podrekken, ikke minst i samtalen med legen Kari Bruheim (pod 6, denne sesongen: Joik møter skolemedisin). Podden ble spilt inn i Nidarosdomen 24.03 - som altså er minnedagen for Óscar Romero - og ble publisert palemesøndag 2025 (13.04). Takk til Astrid Ingebjørg Swartz for jingel (du møter henne her: Fred kan du bare ha, når du selv gir den), Solfrid Molland for sangen til sist (husk at du møter henne i pod 1, denne sesongen, en av poddene der det er mye musikk). Hjertelig takk til Trond Erland Sigvartsen for redigering og kreativ hjelp! PS: 9. april, denne uken, var det 80 år siden Dietrich Bonhoeffer ble hengt av nazistene i Tyskland, under den andre verdenskrig. Ham snakker vi om også i pod 3, om en prest som vigsler en skog - ved Fredrikstad. Filmen om Bonhoeffer går på kino nå. Det passer fint å nevne dette på palmesøndag - hvor raskt motstand mot ondskap kan bli lammet. Kanskje har det også med skam å gjøre. Noen ganger står den kanskje i veien for nødvendig handling, og lar oss ganske så ukritisk lede til å støtte ødeleggelse av noe verdifullt. Kanskje er en motvekt, nødvendige tårer. 

- Jeg lever av anekdoter, sier Thor Gotås og gir oss en skikkelig dusj.
Lite blir for lite, lite for stort.
Vi hopper raskt i nedoverbakke - men orker også lange, seige motbakker (han liker dem best?) 
Vi planter skog (Thor har holdt på med treplanting i 40 år!)
- Skogen er min katedral, sier han.
- Å plante er en slags hellig handling.
Til skogplanting kreves god jord, at sola ikke tørker ut røttene.
Slikt overføres til barn. 
Bevegelse altså.
Sondre Norheim, rottefella, løpehistorie, sparker.
Thor Gotås er folkeminnegransker og forfatter av en mengde bøker. Ni bøker bare siden 2022 (45 bøker innen utgangen av 2022)!
 Blant de siste er: Sigurd Røen fra Rindal, dobbelt verdensmester på ski i 1937.  / Marikollen. Trøndelags største hoppbakke fra 1927 til 1957 / Norske hoppbakker /  Petter Northug: en viljeskalle. / 219 timer i Amerika. / Koieboka. Historiene om det lille hjemmet i skogen. / Skimuseet 100 år.
SPARKBOKA som han leser fra finner du f.eks. her: Spark. På to meier gjennom Norgeshistorien på Gyldendal. Her snakker han om den boka i NRK (Nitimen).
Intervju, Drivkraft, NRK.
Morgenbladet: "Rennande forteljar i bevegelse".
Eksempel på en annen pod han er med i: en 24-timers maraton. 
"Gotaas gransker det seriøse og det kuriøse i folkelig kultur, og kombinerer detaljstudier med lange linjer for søke ny historisk innsikt" (Sølvberget). Det handler om outsiderne i samfunnet, om sport, om hvordan "ting var før".
- Jeg vet at jeg ikke vet, sier Thor (Sokrates mv.).
Og ønsker spirer lykke til. 
Film der Thor planter skog
Det blir ikke økologisk dystropi i denne podden, men vi blir reisende, snirklende mellom furulegger.
Der hører du f.eks. om romfolk (hør pod 1 i år), tatere, skogfinner (hør pod 8 og 11), flyttsamer (hør f.eks. pod 2, 1. sesong) – sjøfolk. Vikingene (visste du at det betydde ulykke med kvinner i båt?!)
Thor har skrevet mye om tatere (og et arbeid om Holdninger til tatere sett i et historisk perspektiv, var hans fordypning ved universitetet i 1993.
Hør ham snakke om fantejakt !) i denne podden; Om loffere og tatere 1700-tallet; Kristian 6 som i 1733 opprettet tukthus; Steriliseringen (en europeisk bevegelse), spesielt av taterkvinner, spesielt fra 1934; Sigøynere i tvangsleire; Quislings planer; Og lobotomering og tvang innen psykiatri.
Det blir ikke politisk korrekt språkbruk hele veien (med de beste intensjoner nevnes både sigøyner og indianer, derfor får det lov til å være der).
Så: Fra å være trygg og glad i en skog, våger vi oss ut på åpent farvann.
En ting er det konkrete: Undervurdering av kystkulturen, åretak mot andre kontinenter; Men hvordan var det igjen, hvordan endrer vi oss, i sinnet? Hvilke gamle tankemønstre tar vi (oss alle) med oss inn i det nye, i våre nå? 
Mentalitetshistorie, skiftende holdninger, historisk, geografisk og sosialt. 
 Og ja, Alf Prøysens mor fikk det første barnet før hun giftet seg. Og ja, Prøysen trøstet mora som var redd for å ikke komme til himmelen. Du ska få en dag i mårå er basert på Alfs trøst til mora - ei jenta som ble satt bort på legd da hun vokste opp (slik min farmor også ble, det har jeg vært inne på). Det med barn som forsto og forstår budskap om dom og synd, har vi også vært inne på mange ganger i disse poddene, før f.eks. Brita Pollan i to pod 15 og 16. "Æ det no’n som glæfse åt deg, så glefs te’bars. Du har kjeft du som dom!", sa’n Alf til mora.  
Rekker vi en pod til, vil jeg gjerne snakke mer om tatere, om å rømme gjennom do med en spekeskinke; Hvor vi var da Oddvar Brå brakk staven (1982); Ytterligere dissekering av  Scopenhauerkuren (umulig nesten å få tak i på norsk nå, men finnes jo på biblioteker..); Sva marga (siteres også i denne podden) og Næss.
Resten får bli en drøm.
Podden ble spilt inn 31.03 hos radiOrakel og ble publisert samme uke både i radio og her på Spotify (5.04.25). Takk til Astrid Ingebjørg Swartz for jingel, Solfrid Molland for sang til sist, Anders Moe for opptakshjelp og klipp og Trond Erland Sigvartsen for kvalitetssjekk!