DET HELLIGE I NATUREN

Finnes det noe hellig i naturen - for deg? Men hva ligger i begrepet ”hellig” og hva menes med ”natur”? I podden beveger vi oss i mange retninger, men samles hele veien om dialogen. Ulike perspektiv dyrkes. Du hører de som sloss for ytre natur og de som borrer ned i den indre. De som tviler og de som tror (men på hva?). De som er bekymret og de som ikke ønsker å være det. De som jakter og de som ikke ønsker jakt. De som filosoferer og de som vil ned i blomsterenga. De som kjenner seg oversett og overhørt. De som gråter historiske tårer. De som lytter til ”benpipernes bønn” (Hamsun). De som samarbeider og de som sloss. Du møter kunstneren, poeten og musikeren - og hele tiden trekkes det samiske med. Naturen blir hellig på veldig mange måter. Den blir noe å holde rundt, ivareta. Den blir oss selv. Podkastene er dypdykk inn i og ned i etikk, tro, kunst og miljøvern. De løfter altså opp det hellige i naturen. Slik samtalen dyrkes og det samiske løftes opp. Poddene famler etter det som er felles, helt og helende. De leter etter det som er større enn oss, som vever oss inn, med potensiale til å transcendere, romme den Machiavelliske fellesfront mot naturødeleggelse og evig tro på (økonomisk, forbruks-) vekst. De leter etter balanse i regnskapene, bevisstgjøring rundt noe viktig, vanskelig favnbart. Det handler om ånd og materie - og fremtiden vår. Verten i podkastrekken er journalisten Inger Synnøve B Barth, som skriver: ”Før corona-epidemien fikk jeg et reisestipend av Institutt for Journalistikk (IJ) til Grønnland for å skrive et essay om norrøn religion og volver. Det ble umulig å reise og jeg fikk endret stipendet: Det fantes en beslektet, ubrutt tradisjon like ved, som jeg selv møtte fragmenter av i min oppvekst. Jeg ville fordype meg i det samiske! Samisk kultur og tradisjon. Reinsdyrets milde kraft som faren min hadde introdusert meg til, men min lille hånd trygg i hans store. Finnes det verktøy inne i samisk kultur og åndelighet som kan hjelpe? Overleveringer verdt å forstå, på baksiden av urett, smerte, overgrep og ødeleggelse, som kunne være som gaver, bidrag og perspektiv, styrke og hjelp til avhjelping av majoritetssamfunnets pågående krise? Det globale majoritetssamfunnet. Hva tenker folk i ulike åndelige praksiser, teologer, andre fagfolk, forfattere, ja, skapende mennesker og kunstnere? Hva sier de som liker å jobbe med hendene godt plantet i jorden? Og dessuten: Hva er hellig og hva våger vi å si? Hvor retter vi vår takknemlighet mot? Hva gir vi tilbake? Hvordan erfarer vi det hellige? Og hva er f.eks. en energi-fantasi? Det journalistiske arbeidet ledet meg bl.a. til Astrid Ingebjørg Swart som har laget jingelen til denne podkastrekken. Joiken hennes er til fruktbarhetsgudinnen som bor i ilden: Sarahkka (melodi av Veijo Länsman). Astrid kommer til å dukke opp flere ganger og det var møtet med henne som fikk meg til å svare JA på dette første spørsmålet. Hun støttet meg også i å skape dialog mellom perspektiver, våge å gi dialogrommet et ansikt og å stille enda flere spørsmål. Hvorfor klarer ikke vi mennesker å ta bedre vare på det som er rundt oss? Har det sammenheng med hvordan vi ser på oss selv? Er det ikke på tide å snakke MER om naturen som ukrenkelig? Og hva er egentlig natur? Og hvem har rett til å snakke om det hellige og på hvilken måte? Hvem eier ordet? Er det nødvendig å gå inn i hvordan og hvem en eventuell Gud er, hvem ånder og hjelpere er, for å si noe om hellighet? Må noe utenfor-naturlig blandes inn - og i tilfelle hva? Kan et tre være hellig? Et fjell? En våtmark? På egne premisser, ikke bare som symbol? Kan vannet? Kan en blomst, et ekorn, en sau? Slik peker selve ordet ”hellig” i mange retninger, mot det oppe og det nede, det inne i oss, rundt oss, mot det hele og fullendte, mot det sakrale og guddommelige. Mot det som ikke kan ødelegges. Er det ikke her urfolkstradisjoner har potensiale til å bidra, med perspektiv som likevel ikke er gått (helt) tapt? Slike spørsmål har også ført meg til (ytterligere) kurs og studier i teologi - og etikk. Jeg har jobbet meg inn det kristne og det jødiske, og er fra før av lektor bl.a. i religion, med vekttall i f.eks. islam-studier og østlige religioner (hinduisme/buddhisme). Jeg har utforsket aborigineres forståelse av det hellige, inkaenes trossystemer og også andre urfolkstradisjoner. Jeg er også forfatter (NFFO) og lektor i journalistikk og kreativ skriving. Jeg er statsviter (konflikthåndtering, ymse støttefag) og har vært journalist i over 30 år, blant annet i NRK og P4. Jeg har jobbet mye frilans og også internasjonalt, med konflikter / holdninger - og spesielt sårbare barn. Jeg har vært redaktør hos Kirkens Nødhjelp. Jeg har skrevet mange essays, skjønn- og faglitterære tekster både om miljøvern og litteratur. Ut over dette har jeg publisert en lang rekke enkeltstående skjønnlitterære tekster, dikt, noveller, korttekster. Dette er et overskuddsprosjekt, jeg trår forsiktig, tenker kvalitet før kvantitet. Jeg arbeider etter Vær Varsom-plakaten. Sesong 2 sendes også på radiOrakel, verdens eldste kvinneradio (99,3 MHz på FM-båndet, sendingene streames også). Jeg har mine personlige sympatier og kjenner sterk kjærlighet til ytre natur, men podrekken er livssyns-, politisk og religiøst nøytral (selv om fokuset er på det samiske, løftes ofte det kristne, jødiske og norrøne opp. Jingelen til podden er altså en joik til en gudinne. Andre tradisjoner tas med og det er et mål er å gjøre det i økende grad). PS: Flere podkaster fra meg, finnes på https://dengulehona.no/2022/10/19/podcastene/ (som omhandler kreativ skriving). Hør f.eks. forfatter og skriveterapeut Kjersti Wold, forfatteren Sara Vafai-Blom og Tekstuniversets Jorunn Solli snakke om skriving som bearbeiding av traumer og levd liv. Noen av samtalene i denne podkastrekken er tatt opp på Sarahkkas samiske urfolksfestival (der temaet i 2023 nettopp var det hellige i naturen, https://www.sarahkkas.com).” Takk Trond Erland Sigvartsens for raus lydproduksjonshjelp - uten deg var poddene forblitt et potensial. Takk Astrid Ingebjørg Swart! Takk radiOrakel for samarbeid i sesong 2, med sendinger torsdager og søndager kl. 9-10. Foto: Gulla.

Listen on:

  • Podbean App
  • Spotify

Episodes

Tuesday Dec 03, 2024

Velkommen til Finnskogen!
Du møter Martin og Marit. To venner og bekjente. De elsker å være i naturen - lange dager, så ofte de kan. Gjerne alene.
Du hører ilden frese fra et bål mellom staute furulegger. Det er solglimt og solnedgang.
Marit Høvik har forsket på kulturminnene her og er nå aktivitetsleder på Finnskogtoppen. Hun forteller ofte om finsk kultur, magi og myte. Du møter henne også i den neste podden i denne serien. Marit er til dels vokst opp på Finnskogen.
Martin har bodd her i hele sitt liv, er herfra med "hele seg". Hør ham fortelle fra oppveksten & om hvordan det kjennes ut i dag, om "avstanden" til storsamfunnet. I podden sitter vi på Martins arvede familie-eiendom, ved en liten koie, uten strøm, ved et lite vann, midt inne på Finnskogen. 
Begge er jakt-entusiaster, opptatt av respektfull varhet i omgangen ned storfugl, elg mm. Det er som i mye samisk, og i norrønt også; Samhørigheten med naturen ble aldri borte, ikke en balansert forvaltningstanke heller.
I podden snakker vi om det som er rundt oss. Vi drikker Finnskog-chaga og spiser tipper (tyttebær) og sippo. Jeg får røre i teen med pinne som lynet har slått ned i. Det er egentlig litt betegnende for eksplosiver som finnes i denne podden: 
En ting er naturkraften fra fortiden. Den store bjørnebinna er faktisk mor til skogfinnene, hun har tatt dem til deg, som folk. I dag er det ikke mange bjørner igjen på Finnskogen, og jeg vet ikke hvor mange som en gang var her, men mytebildet vitner altså om tett kontakt, og dyp respekt og ærefrykt. Hvor mange ulver som var her tidligere vet jeg heller ikke, men i dag er lisensjakta på ulv betent og problematisk (og har sin egen logikk i forhold til revir og uskriftning). Skogene er store, men hvor beskyttet er trærne? Det finnes flatehogst, det finnes "skogsbaroner", det finnes skog som ble - og blir - kjøpt opp. Martin forteller om sine personlige relasjoner til "sine" trær. At det finnes de som ønsker vindturbiner, hører vi om i neste podd. 
Martin forteller også om gammel diskriminering og undertrykkelse, på sin milde måte. Om spor sådd i sinn. Menn også om den hvite elgen.
De forteller begge om fordommer, om at Finnskogen har hatt en rykte knyttet til "trollskap og forbannelser". Vi snakker riktignok om mies-kuvaer og behovet for å "ordne opp selv", men skumlest i denne samtalen er behandlingen skogfinner fikk i Norge. Minoriteten ble forsøkt fjernet, som fra sin egen kulturelle livsnerve.
I denne pod-rekken har vi hørt mye av det samme knyttet til det samiske, og vi har vært innom romfolkets posisjon. Det skulle fornorskes og fornorskingen ble internalisert.  
I podden jakter jeg på liv, på jakt og mening, på noe særegent, på det skogfinner selv lærte om det skogfinske, da de var små:
- Vi snakket ikke om det, sier Martin.En hel del  kultur er likevel, og altså, bevart (og røtter i Finland, er jeg blitt fortalt, kan av og til mumle om at det her i vest, godbiter er tatt ekstra godt vare på). Vi kan derfor snakke om gammel sjamanistisk tro og åndelighet - iblandet det kristne, om forfedre- og mødres nærhet, om Akka og Ukko, om kvinnekraften i midten av det nye Finnskog-flagget, om gravplasser på kjærringholmer (små høyder, der det er som om mor selv, Akka, har lagt seg ned, på ryggen, for å kreve livet tilbake). En død, en gravid mage, en sirkelkomposisjon. Og så snakker vi om rever som varsler død. 
- Opplevelsen av å høre til i naturen tror jeg sitter igjen for mange som er vokst opp her, sier Martin.Samlet er vi altså på et sted der folk for alt for kort tid siden ble "skammet" og det (også) var harde kår. Men bjørnebinna sviktet ikke.
Fremdeles vokter hunFinnskogensmenneskebarn
hun
er
Den Brune
 
 
Her er noen lenker, vil du lese mer: 
Norsk skogfinsk museum
Gammel filmsnutt herfra
SNL, med referanser
Finnskogen Natur- og Kulturpark
Finnskogtoppen 
Åsta Holth kjempet for skogfinsk kultur
Hans Børli 
Sinikka Langeland
Litt "reklame"
Elgjakt i Norge
Lisensjakt, ulv
Om ulv i Norge
Om ulv hos NRK
Om ulv hos Naturvernforbundet
Noah om bjørnejakt
Storfugljakt i Norge
NRK om "haltegutten"
Din Fritid
Om hogst, karbon og flater
Denne podden ble spilt inn 28.09.24 og ble publisert 3.12.24. Takk som vanlig til Astrid Ingebjørg Swart for åpningsjingelen - og denne gangen, takk også til noen toner fra Monsens siste album: og låten Båplassen. Takk til Anders Moe og Trond Erland Sigvartsen for finish. 
 
(PS: Jeg fikk møte meg selv litt i døra i denne podden -  og la jakt ikke bare være jakt. Fuglejakt er noe av det "vanskeligste" jeg vet om, men jeg er ikke lenger så sikker, heller ikke på det. Jeg vet i det minste om varsomme måter å gjøre det på - og jeg vet at her skytes ikke fugler i sine svev. Så får heller global og nasjonal fuglebestand, være en annen sak?) 

Saturday Oct 26, 2024

Per Espen Stoknes er igjen gjest og det handler om psykologiens sjamanistiske røtter.
For hvordan er det egentlig, er virkelig sjamanisme og psykologi følgesvenner - og ikke fiender? 
La det altså handle om det hellige i menneskers psyke, om sjelebilder, sjelebiter og sjelearbeid. 
Men uten at det er lov å gradere i ondt eller godt, vondt eller godt, sunt eller usunt (sånn uten videre).
Per Espen Stoknes, som er psykolog, forklarer oss hvorfor det må være slik.
- Det ubevisste vil vise det samme ansikt tilbake til deg, som du viser til det, sier han, med ryggdekning (hos Jung, se nedenfor).
Slik handler det altså om helende sjelearbeid. 
- Og det er hardt arbeid, sier Per Espen og utdyper krysningspunktet mellom sjamanisme, psykologi og selvutvikling. 
Per Espen står altså i en tradisjon der det finnes en forbindelse mellom sjamanisme og psykologi, med Freuds yngre kollega Carl Gustav Jung, tett bak seg. Han har også erfaring fra arbeid inne i psykiatrien.
Tatt en titt på Den Røde Bok?
Du møtte Per Espen også i den aller første podden i denne serien: Filosofen, psykologen og naturmennesket (første sesong). La noe nytt ved et tre, tre frem, snakket han bl.a. om da. 
Per Espen er forfatter, politiker (Miljøpartiet De Grønne), entreprenør og jobber ved BI. Han er psykolog/klimapsykolog - og økonomisk sosiolog. I bøker tematiserer han mellom annet klimapsykologi, grønn vekst og det ubehaget som oppstår når egne handlinger passer dårlig med et positivt selvbilde. Det fenomenologiske, konkrete, er altså viktig. Hør ham også i en TED Talk. 
Her er nettsiden hans, fagbøker og den populær-vitenskapelige: Grønn vekst - en sunn økonomi for det 21. århundre.  
Her er hans klima-psykolog-serie på NRK. 
Her er han i Sommer i P2.
Her en samtale med (HIVE-initiative (youtube).
I denne podden får altså også det mørke stor plass.
Det handler f.eks. om at en psykolog faktisk kan, som en sjaman, reise til "underverdenen" sammen med sin klient.
Og på den måten hjelpe den andre i sitt møte med sitt mørkeste jeg. Kontakten og rommet innover kan åpnes på mange ulike måter.
Men det er uansett slik at om du går i dialog, så skapes dette uttrykksrommet (det er her bassgitaren kommer inn), som kan gi bevegelse og kanhende en begynnende helbredelse.
Fordi det fastlåste gis retning og uttrykk.
- Får ikke sjelen rom, blir den syk, sier Per Espen.
Indre bilder får altså ikke lov til å være tabu, selv om de kan være både vonde og vanskelige.
De blir veivisere.
Slik det jo er tradisjon for i mange urfolkstradisjoner, så som i den samiske noaide-tradisjonens trommereiser. Veiviseren er sjelebilder. 
Og det kan finnes en dyp visshet om, som Astrid Ingebjørg Swart sa i pod 10 i denne serien: Fred kan du bare ha, når du selv skaper den. 
Fordi det dypere selvet (i den jungianske tradisjon) gir deg dyp omsorg, som kommer den fra jorda selv.
For hvor begynner det dypere selvet og hvor slutter det?
Det viktige er kanskje uansett å få kontakten med livskraften, for 
- Livskraften finnes, går vi sjelebilder i møte i imaginasjon, sier Per Espen. 
- Det å ha tillit til det, det er jeg sikker på er helbredende.
Filosofen Hans Kolstad snakker f.eks. også om slike indre bilder i siste pod i sesong 1: "Som mine fjær på jorden.." Det er forreste snart tid for nobelprisutdeling - da kommer Hans med en ny pod om fred.
Per Espen nevner ellers Jorunn Elchok – som fikk kjærlighetens pris under festivalen. Hun var med i en panelsamtale jeg ledet like før vi laget denne podden. - Nå må dere huske at dere er mye større enn dere tror!, sa Jorunn fra scenen da hun fikk prisen.
Podden starter med Per Espens spontane, norske gjendiktning av Mary Olivers dikt, "When I am Among the Trees". 
PS: Jeg tok nok i litt ang. de fire årene mine (snakker om egne minner), men ikke helt feil om flere år tas med i bildet.
PS: Utrolig at svarttrosten kom inn i denne podden også. Den har spontant vært med i møter med Veronika, Vikram, Solfrid (som arbeider nå med ny musikk der denne fuglens triller får en helt spesiell plass).
Denne podden ble spilt inn på «bakrommet» under Sáráhkkás urfolksfestival (det kan du høre på musikken i bakgrunnen) i juni 2024 – og den ble publisert ved fullmåne i oktober 2024 (i radiOrakel søndag 20.10 og 24.10). Den ble lagt ut her på Spotify 25.10. Primus motor på festivalen, Astrid Ingebjørg Swart joiker som vanlig på begynnelsen av denne podden. Takk både til Trond Erland Sigvaldsen, Elin Austbo og Anders Moe for redigering og opptak!
Til sist hører dere en av låtene Solfrid Molland introduserer for oss i pod 1 i sesong 2: Hellig er den jorda vi går på.
 
When I am Among the Trees
Mary Oliver
When I am among the trees,
especially the willows and the honey locust,
equally the beech, the oaks and the pines,
they give off such hints of gladness.
I would almost say that they save me, and daily.
 
I am so distant from the hope of myself,
in which I have goodness, and discernment,
and never hurry through the world
but walk slowly, and bow often.
 
Around me the trees stir in their leaves
and call out, “Stay awhile.”
The light flows from their branches.
 
And they call again, “It's simple,” they say,
“and you too have come
into the world to do this, to go easy, to be filled
with light, and to shine.”
 
 
 

Saturday Oct 19, 2024

I denne podden lar legen og enhetsterapeuten Kari Bruheim - grunntonen ligge i dypet mellom g og giss. Selv om hun er blondine, som helst ville vært sopran. Men det vil si; Slik var det før. Nå lar hun stemmen folde seg ut i sin fylde, med sine fasetter og sitt dyp.
Kari er overlege i palliativt team ved Helgelandssykehuset, avdeling Sandnessjøen.
Hun er spesialist i anestesiologi og psykiatri og utdannet enhetsterapeut hos legen Audun Myskja. 
Hun er veldig glad i musikk og komponerer joiker, også for kor - og er utdannet hos Frode Fjellheim - og joiker med hans velsignelse.Her er hennes Youtube-side. Nylig ble akkurat "Det hellige rom" i firestemt korarrangement urfremført i
Setergrotta nord for Mo i Rana. Et opptak av dette vil bli lagt ut på YouTube-kanalen hennes.
I juni holdt hun et foredrag på Sarahkkas urfolksfestival, der temaet i år var sjamanisme i krysningspunktet inn mot  skolemedisin. Kari snakket om hva mennesker trenger - og snudde Maslows kjente pyramide opp-ned. Det gjør hun også i artikkelen "På tide å rive Maslows pyramide" i Dagens Medisin. 
I denne podden tar vi pulsen på litt skolemedisin - og beveger oss mot det samiske.  
Kari brenner for fokus på hva som ligger til grunn for vår adferd og våre valg i livet. At alt henger i hop, mener hun.
Kan så tradisjonell samisk joik som ligger så trygt plasser - også i noaidens verktøykasse - brukes inn i skolemedisin? I så fall, kanskje til og med på sykehus?
Som del av en såkalt komplementær behandlingsform? Vi snakker bare litt om dette her, og fortsetter samtalen i en ny pod - som kommer snart!
Men joiken er trygt plassert både innenfor og utenfor noaidens verktøykasse allerede, så her handler det altså om joik og lyd som helbredelsesverktøy. Også det er en fortsettelse av det Elin Kåven snakket om i forrige pod. 
Du får høre en smakebit av Karis egne arbeider - den joiken "Hellige rom". Men som vi har vært inne på flere ganger i denne serien, er det for noen ikke ukomplisert at ikke-samer bruker den samiske arven på denne måten (hør f.eks. i pod. 18 og Pod 4: Perlefiskerens joik /Ragnhild Nilsen). Vi snakker også om det her. 
Denne episoden er altså slik en naturlig forlengelse av den forrige podden der Elin Kåven i en hel halvtime delte sin joik og sin musikk med oss. I den snakket også Lone Beate Ebeltoft om det nye livssynet Naturfolk - som strekker seg langt forbi etniske og andre grenser. Elin Kåven møtte du også i pod 18 i sesong 1: Du joiker ikke om noe, du joiker noe.
I denne podden vider den samiske arven seg ut. Slik Naturfolk vider seg ut, gjør også joiken det. 
Kari snakker også om timing og tillit- og vi setter følelser midt på bordet. Den trange offerkappen. Alle mulige følelser. Også i livets siste fase. For er det ikke også viktig i den offentlige samtale å virkelig snakke sammen om at vi alle skal dø? Dette tenker vi komme tilbake til i en senere pod. 
Emosjoner altså. Livsbetingelser. Eksistensiell smerte.
Men også glede. Og helt til slutt får du også en titt inn bak scenen - der vi lar latteren ta helt av. Glede - var det ikke noe med å tillate seg den? For det går ryddig for seg, helt til jeg (og til dels vi, mener Kari) får en høyst upassende latterkrampe.
Ellers så leser Kari dikt av Jan-Magnus Bruheim (grandonkel og fadder) og Anne Grete Granamo.Denne podden ble spilt inn i juni 2024 – og ble publisert ved fullmåne i oktober 2024 (i radiOrakel søndag 13.10 og 17.10. Den ble lagt ut her på Spotify 18.10). Den første gong-lyden er fra Sarahkkas-festivalen/foredraget til Kari der (resten er altså tatt opp etter det). 

Friday Oct 11, 2024

Du møter Lone Beate Ebeltoft og Elin Kåven, igjen! To samiske, nyskapende, kulturbærere. I denne podden får du faktisk en hel konsert!
Med tydelige stemmer leder de an, de to, som fra et nullpunkt, fremover, mot det nye, sunnere. Og mot noe gammelt, og velkjent? De deler i hvert fall villig av en gammel arv. Ordet noaide betyr forresten den syngende helbreder.
Først møter du en helt sentral initiativtaker til det nye livssynet Naturfolk: Lone Beate Ebeltoft.
Så får du en halv times minikonsert med Elin Kåven - hjulpet av noen andre artister - etterfulgt en lang hilsen fra Elin selv. 
Med de to som går foran, er det vel bare å tumle etter? Det blir til en klar beat. For her finnes det taktfaste, som sprenger på. 
Den trofaste lytter vil ellers merke seg at det også er et gjenhør med ei bjørk. 
La meg forklare: 
LONE har du møtt en gang tidligere i denne pod-serien: Filosofen, psykologen – og naturmennesket, pod 1.
ELIN møtte du i pod 18 forrige sesong, men: Lyden av natur. Du joiker ikke om noe, du joiker noe.  I den episoden joiker hun spontant bjørka. Midt i konserten kan du høre den igjen. 
Lone Beate Ebeltoft er født i Vardø av sjøsamisk ætt. På Sarakhhas urfolksfestival 2023 snakket hun om hvor lite plass det er igjen til det hellige. - Som samfunn verner vi ikke engang hellige fjell og seide-steiner, sa hun. Ikke engang kroppene våre er hellige og ukrenkelig lenger. Hør henne også i antijantepodden. Hun har jobbet i mange år med reinsdyr, er samisk klesdesigner/og bruker tromme og joik i seremonier. Til NRK forteller hun om arven etter trolldomsprosessene, der skam fortsatt henger igjen. Se hjemmesiden hennes. Lone var en utvalgt gjest hos Sommer i P2/NRK i år. Her er den samiske artisten Elin Kåvens side på Spotify og her er hennes egen nettside. Her er en Spotify-spilleliste med alle låtene hennes, inkludert med Róhta (som vi snakker om i podden). Her er lenke til bloggen hun har laget sammen med Jungle Svonni. Hør f.eks. Elin synge sammen med KORK  og ELIN KÅVEN SIN RADIO på Spotify. Denne konserten du får du i denne podden: 
Først hører du låtene Breath of the earth og Motherland (Elin & The Woods). 
Så den ferske meditative låten Deeper Vision fra albumet Vision.
Så Albmeravda (som betyr horisont), av Elin & the Woods - og Jørgen Stenberg. 
Så låtene Dohkkà og Loddfåvne med Róhta, som er en gruppe som spiller på felles nordiske røtter. 
Så hører du Áibbas jaska (helt stille) og Ulda niktá (huldra lokker) før vi avslutter med Imagine med Elin & The Woods. 
You may say I'm a dreamerBut I'm not the only oneI hope someday you'll join usAnd the world will be as one
Denne podden ble spilt inn både under Sarahkkas urfolksfestival i juni 2024 og i oktober samme år. Den ble publisert, først i radiORakel uke 41 2024.Tusen takk for musikken og deltakelsen!Takk til Astrid Ingebjørg Swarts joik i begynnelsen & Anders Moe ved radioen & også Trond Erland Sigvaldsen for etter-klippe-hjelp :-)
 
 

Thursday Oct 03, 2024

Gjest i denne episoden er ordinert prest og aktivist Ellen Hageman!
i episoden handler det om det skamløse.
Vi snakker både om presterollen - og nødvendig aktivisme.
Det handler om liturgisk aktivisme denne gang og en "oljemarinert" velferdsstat.
Vi snakker om klimaredsel og -sinne, og nærleser bittelitt i Bibelen.
Vi snakker om Dietrich Bonhoeffer og felles front mot naturødeleggelser.
Vi snakker om det som kjennes sant.
Vi snakker altså om sunn og usunn skam, om det skamløse - som kanskje bare er skamløst på overflaten. Om å plassere skammen på rett sted.
Vi snakker om grenser, re-tabuisering og om elgen i skogen - nå som det er elgjakt.
Vi snakker om krisebevissthet og ragnarok, og endeløs endetid.
Vi snakker om nødvendigheten av å spikre døde smådyr og noen fugler opp på et kors.
Vi snakker om planene om Viken Park - og vigslingen & velsignelsen av skogen. 
 
For nå er skogen hellig. 
Men ville den ikke vært det uansett?PS: Hør velsignelsen av skogen til sist (ikke vigslingen).
Ellen er medlem i Extinction Rebellion og styremedlem i Rødt i Midt-Telemark. Selv kaller hun seg en teolog, sosialist og økorebell, som liker hund og hage (Instagram).
Nylig vigslet hun en skog som er truet av ødeleggelse i Fredrikstad. Planene om Viken Park er planer om et et enormt naturinngrep, brakklegging og irreversibel utbygging.
- Hvorfor er det ikke flere som reagerer også inne i Den norske kirke, spør Ellen. 
Det å snakke om et skaperverk blir lett veldig abstrakt. 
Vi snakker derfor om det konkrete i naturen, om omsorg og avhengighet.
Vi plukker også opp tråden fra forrige episode med forfatter Erling Kittelsen – hvordan legger en arv seg i kulturen? Handler politisk velvilje til ødeleggelse også om kollektivt skadelige holdninger i kollektiv kultur?Det er ikke kostnadsfritt å velge aktivistrollen, men i denne samtalen er det alvoret i vår felles virkelighet som er det viktige.
Se NRK-saken Systemet som sviktet skogen (juni 2024),
Se Vårt Lands fotoreportasje fra vigslingen av skogen (august 2024).
Kirka burde bruke liturgien aktivistisk, sier hun i dette intervjuet i Vårt land (3. august i år).
Biskopen burde lenket seg sammen med Greta Thunberg, sier hun her (Stavanger Aftenblad, 27.08.24)).
Mange har reagert på utbyggingen. I et debattinnlegg i Fredrikstad-Blad krever f.eks. Natur og Ungdoms landsstyre umiddelbar stans i utbyggingen (24.09). De skriver: "Viken Park-prosjektet er et av de mest omfattende naturinngrepene i norsk historie, med potensielt alvorlige konsekvenser for både natur og kulturlandskap i Nedre Glomma-regionen. Over en tredjedel av planområdet skal varig nedbygges. Dette tilsvarer ca. 100 fotballbaner med omfattende ødeleggelse av verdifulle natur- og jordbruksområder."PS: Den midlertidige redningen av lindetrær og et grønt habitat ved Gaustad i Oslo som vi snakker om i podden, er bare delvis riktig. Blant annet er 200 friske epletrær akkurat kuttet ned.
Takk til Anders Moe for opptakshjelp og finpuss, takk til Astrid Ingebjørg Swart for åpningsjoik og Solfrid Molland for toner helt til slutt (før jeg leser hele velsignelsen av skogen, selve vigslingen ser dere deler av i en video på @Det Hellige i Naturen).
(Denne episoden ble spilt inn 26.09 og publisert i radiOrakel 29.09 (og sendt i reprise 3.10). Den ble lagt ut her 3.10.24).

Sunday Sep 22, 2024

Møt forfatteren Erling Kittelsen! Dette er den første av flere podder.
Det er høstjevndøgn.
Vi feirer høsten med å dra på innhøsting til det norrøne. Til den indre - og den ytre verden. Vi lar det handle om sand og jord, om fugler og fossefall, en skigard, om et hellig frø;  en kjempenyre. 
Vi har altså satt oss ut, vi to, i eteren.
Og der snakker Erling om fortellingenes kraft, om friheten det kan gi å ikke være akademiker, uten at det stopper for dialogiske punkter og respekten for det som er, og har vært. 
Det handler om å finne et innhold som kan få en betydning for en annen.
Vi befinner oss altså i et spenn, en samskaping, mellom natur, mytebilder - og individuelle (ny-) tolkninger. Mellom dimensjonene, oppe og nede, finnes detaljer - det kan være verdt å kikke nøye på. Dialektiske punkt.
Det handler om å hente informasjon fra dypet og fra brønner (kommer vi oss ikke til bunns i dem, finnes også f.eks. mjød som er åpnende eliksirer).
Det handler om kropper som kan dele seg – fylle ulike oppgaver og roller.
Det handler om knebling av kaoskrefter, om avtaler som ikke må brytes.
Om fragmenter - og et slektskap med den eldste slaviske litteraturen (Ukraina mv.).
Bakgrunnen for podden: Elin Kåven ga oss i pod 18: Lyden av natur: Du joiker ikke om noe, du joiker noe, en oppfordring: Det norrøne må også heles. Slik det ikke bare er den samiske arven som er skadet, det er også den norrøne. Men, i så fall, hva betyr det? Hva i det norrøne kan og må heles? Må vi skjønne mer av ørnen, av snorbånd, skigarder, slangeåler, av en ring i havet? Må vi huske hva et løfte er verdt? Og kanskje sette et hellig tre i midten av alt (jf. trærnes evangelium, pod. 21)? Stå der med hvit dugg, aur, på ryggen, mens tre duer dykker ned til sjøbunnen.
Det er best å ha en flik av en levende arv, forklarer Erling.
Og så snakker vi også om volven i denne podden. 
Og om Frøyas vakre smykke. 
Og om Odin som får vinger.
Og om ragnarok.
Undergangen ligger uansett nær, stadig der, drømmebildene også, lar vi det spontane være myten. 
Erling leser noe fra egne og andres tekster, og gir oss mytologiske brokker og glimt.
Det finnes ulike kilder inne i det norrøne. Det er yngre og eldre Edda, sagalitteratur, skaldediktning. Her er det særlig den eldre Edda Erling snakker om.
Jf. endetidsfortellingene nede i en drypsteinsgrotte på Antiparos i pod 29: Hos Artemis. Så som med Brages diktning.
PS: I denne podden snakker vi om disse av Erling Kittelsens bøker: 
Hun.
Fredsslutning, samtale med Edda - (siste del i neste pod med Erling).
Vindkald (gjendiktning av Eddadiktene Grogalder og Fjolvinnsmål).
Dråpen som gjør livstreet grønt, samtale med ukrainske tekster – et samabeid med Nazarii Nazar.
Brageseilet kommer neste gang (samt siste del i Fredsslutning).
Under grønn ring vandre i. Av Synnøve persen, med gjendiktnings-samarbeid med Erling Kittelsen (her starter vi). Hør Synnøve i Pod 24: Alvvaiduhttit; Gjøre verden modig nok.
Jeg kan jo nevne at vi også snakker om skapelsen, om urmaterien og om skapelsesberetningene i Bibelen (1. Mosebok og Salme 104), der også en grenselinje settes i havet og et "monster", Leviatan, leker seg (som blir fjernet i en av tekstene). Kanskje kan noe slikt, et målbånd, en grense mot ytterverdenen - være med å forklare "Midgardsormen" rundt Oslos eldste bestående bygg, Gamle Aker Kirke ved St. Hanshaugen?
I podden snakker vi om den bevingede slangen i søramerikansk urfolkstradisjon. 
Høyt og lavt altså. 
Og det er ikke alltid lett å vite hva som er hva.
Og i mellomtiden, før vi vet hva som er hva, kan vi jo plante en gyllen stein - og ta vare på mørk jord.
Ja, vente på at verden skapes.
Plante en tulipan kanskje, så får vi se. 
 
Denne podden ble spilt inn 17.04.24 (og ble publisert høstjevndøgn, 22 september 2024). Den ble først spilt i radiOrakel (kl. 9-10 søndag 22.09, reprise torsdager).Astrid Ingebjørg Swartz joiker som vanlig Sarahkka helt i begynnelsen. Solfrid Molland musiserer helt til slutt - hør henne i pod 1: Hellig er den jorda vi går på. 
 
 

Sunday Sep 15, 2024

Målet er ikke være eplekjekke – men du verden så morsomt det var å lage denne pod-episoden med Torolf Kroglund!
Han forteller om den nyeste boka si som kommer ut på Cappelen Damm i morgen, med lansering torsdag. 
Eplet. En reise i Edens hager.
Boka er ikke minst en reise- (og hjemme-) skildring, på over to hundre sider. I denne eple-podden beveger vi oss høyt og lavt, holder epler i hendene og legger dem under skalpellen – før vi krabber ombord i (hjemmelagde) båter (og tar med oss epler også da).
Epler altså, i alle mulig betydninger, historier, religioner osv. For hva er det med dette kjempestore bæret, som har betydd og stadig betyr så mye - i så mange kulturer, religioner, tradisjoner? Som bringer fortapelse - og glede, liv og sorg. Er de aldri så hellige.
Les denne Harvest-artikkelen Torolf akkurat har skrevet: Om jeg visste at verden går under i morgen..... 
Her er en artikkel publisert i Samtiden litt etter denne podden (4.10): "Forfatter Torolf Kroglund leter etter det store og bredtfavnende i det lille og hverdagslige".
Torolf er litteraturviter, tidligere journalist, har vært festivalsjef for Ibsen og Hamsun-dagene i Grimstad og kultursjef i Risør - 111 kilometer å gå (jeg har sjekket på Google Maps) - nordover, fra der han bor i Lillesand. 
Han har skrevet en hel del sakprosa-bøker, om skateboard- og jegermiljøer (som det står på innbretten til boka om epler) - og i boka Reise med ål, fra 2018 forfattet han er personlig reiseskildring om naturvern, forskning, kystkultur. Fire år senere dykket han enda dypere ned, ved å bygge seg en båt, som faktisk holdt vann, og lot seg flyte avgårde, med all sin erfaring, mens han jobbet seg inn i båters historie. 
Vi snakker også om Historien om båten. Fra skog til hav med farkosten som endret verden, i denne podden.
Takk til Astrid Ingebjørg Swart som joiker i begynnelsen og Solfrid Molland som rekker å slå et par akkorder der helt til slutt, til Anders Moe og radiOrakel.Denne podden ble spilt inn 14.09 og ble publisert 15.09 (først på radiOrakel).Fra lanseringsuken:
Det Heilage Eplet, (!) Kompass, NRK P2. 
Adresseavisen, Terningkast 5
Eplets historie, Norsk hageselskap.
Lansering, Nordli.og så var det jo eplets dag 24.09! 
 

Wednesday Sep 11, 2024

Møt musiker og komponist Solfrid Molland!
Kjenn på kraften som ligger i det romske folkets musikk.
Solfrid tar oss med på både en vertikal og en horisontal reise.
Det handler om å ta vare på skaperverket, på tvers av tro / ikke-tro og om det å stå midt mellom himmelretningene.
Det handler om personlige erfaringer og et liv med musikk.
Slik det handler om toner som en måte å forstå verden på, verktøy til å holde kontakt med det indre.Også slik blir det hellig, hvert reir i tre.
Finn Solfrid på Spotify!
Både mellommenneskelige og møter med ytre natur altså.
Både forholdet til det hellige og til ting vi ikke tenger.
Det knyttes bånd mellom det romske folkets musikalske kraft - og de energitap og behov for påfyll som kamp mot stadig naturødeleggelse krever.
Og vertikalt transcenderes episoden også av en opp/ned-akse ikledd russisk katedralmusikk.
Solfrid synger, spiller piano og trekkspill. For det blir masse studiomusikk og ikke bare romsk.
Du hører: "Hellig er stien", med tekst av Ingvar Hovland, "Dobre Dien", "Ljouba" og "Djelem" (fragment). 
Avslutningsvis spilles også «Cathédrale Russe de Nice», fra albumet Katedral for tapte drømmer (2011).
Her er lenke til nasjonalmelodien Jelem, Jelem, som Solfrid antyder inne i podden.Her er en offisiell versjon av den samme. 
De som vil høre mer rommusikk kan jo f.eks. høre Nane Socha? Her sammen med Gjertruds Sigøynerorkester. 
Da er det bare å glede seg til neste prosjekt: "Naturens katedral"!
Underveis i podden vises det til tidligere podder, blant annet til Elin Kåvens pod. nr. 18, Jens P. Herbener i pod 11, Erland Kiøsteruds tanker om vørnad i pod. 25 og Eirik Myrhaug i pod 2 (alt sammen da i første sesong).
Stor takk til Anna Slåttli Brandvål for teknisk redigeringshjelp, og finish av Trond Erland Sigvaldsen. Takk til Anders Moe også og til Astrid Ingebjørn Swart som joiker i begynnelsen. Takk også til Morten Hvaal for flere foto/opptakshjelp.PS: I denne podden, nr. 32 snakker jeg og Vikram også om svarttrosten - og vi er innom den fuglen flere andre steder :-)Forresten: I hver tone, bor en egen kraft, som himmelen kysser, like ømt de neste tusen år.
Denne podden ble spilt inn i Oslo 2.02.24 og først publisert i radiOrakel (8.09.24). Her ble den lagt ut 11.09.24. 

Thursday Jun 13, 2024

I helgen er det igjen Sarahkkas samiske urfolksfestival. I denne ti minutter lange snutten, oppsummer verten i podkastene, Inger Synnøve B Barth, ett år - som har ført til 33 episoder. Astrid Ingebjørn Swart joiker som vanlig i begynnelsen, men Solfrid Molland - som du møter i pod 35 synger en snutt helt til sist. Denne oppsummerende teaseren - med takk til alle lyttere og bidragsytere - ble publisert 13. juni 2024. 

Monday May 20, 2024

Er vi i natur, som natur, og lar prosesser i naturen, utenfor oss, fortsette å skape - inne i oss, så skjer det noe.
Fugler som er skapt, medskapes, blir våre bilder, i vårt indre. 
Det er slikt denne podden handler om.
De fugler vi skaper.
Finnes det da noe nytt? Noe sokratisk ved måten filosofen Hans Kolstads stiller spørsmål ved det innsosialiserte?
Måten han åpner opp for nødvendig, ny, erkjennelse, meditasjoner og også urfolkskjennskap?
Bli med inn i den anerkjente filosofens refleksjoner.
Utganspunktet for samtalen er boken Besinnelse - naturfilosofiske essays (2007, Humanist forlag). I samtalen havner vi langt inn i oppfølgeren. 
Det er forresten to avslutninger på denne podden. Helt til sist hører du om den danske øya Læsøs plass i det norrøne, om Loke og vridde tårn. Dette er også et frampek til pod 34. I den tar Erling Kittelsen deg med inn i norrøne mytebilder - og Ukraina (og en pod II med Erling like etter det - blir det også plass til kjærlighet). 
Så, først, til fallet fra naturTil naturens mysterium og det å grave dypere enn glede. Til falske selvbilder du gjerne kan utfordre med slegge og sverd, men som allerede går i oppløsning. 
Til samstemmighet med natur – og det å være underlagt den.
Og det som er bakenfor begreper.
Og det kvalitative.
For må du, ved dette verdiskillet, omskape deg til medagitor, så kjenner du allerede løsningen, vi er alle bærere av den. 
Slik er denne samtalen om de delaktige, skapende prosesser beslektet med Eirik Myrhaugs tanker om energifantasier (hør ham snakke om dem f.eks. i pod 2), vi snakker også om det her.
Slik det blir et både-og når naturens skaperevne forlenges, til å skje inne i oss selv. Vi tenker nytt om verdi, men blir også mindre redd natur. 
Vi tvinges også til handling. 
Men dette er da ikke det bør, de forpliktelser, som kommer fra autoriteter i samfunnet, det bydende som blir oss gitt som konvensjoner, sosiale og andre konstruksjoner (som aldri vil utgjøre et imperativ i absolutt forstand; vi kan alltids bryte med sosiale konvensjoner).
Nei, dette er en annen type «bør», forklarer Hans Kolstad:
- Og det kaller jeg det moralske imperativet. Og det er et bør som kommer fra deg selv. Hvis du bryter med det, så bryter du med deg selv og med hele din personlighet.
Er det da ikke dette vi har gjort?
Uansett. Det kan reverseres. Om du altså lar det skje i deg, komme fra deg selv. Og lar noe skapende i deg selv, utløses utenfor seg selv.
Dårlig tid har vi uansett.
- Vi må finne tilbake til naturen som liv, før den dør absolutt, sier Hans Kolstad.
- Bare på disse premissene kan mennesket snu om på sin skjebne, som ellers er å bøte på det ubotelige.
Samtalen er i hovedsak firedelt
Et historisk riss. Hvordan en arvet antroposentrisme – har fått det til å gå så galt. Bildet av mennesket som intellektuell herre - over natur. Om det absolutte vi må gripe, for å endre den retning vi, som mennesker, i vesten, har hatt i så mange hundre år. Dette med naturen og bevisstheten - og en felles virkelighet. Filosofi som lar naturen virke slik, i oss.
Hva er arven etter Arne Næss / økosofi?
Hvordan er kunstneren naturens medhjelper? Det handler om skaperkraft og energier, billederfaringer som gjør oss aktive (vi kommer tilbake til Christopher Rådlund kunst i en podkast om ikke alt for lenge).
Natur og besinnelse, hva er det viktig å forstå? Hans Kolstad forklarer hvorfor vi ikke lykkes med å beskytte naturen nok, slik det er nå. For begreper står i veien. Og det handler om subjekt i objekt-tekning. Og om det moralske imperativ. I den nye naturforståelsen som er i emning, skrotes det mekaniske verdensbildet. Slik vi er medskapere, betraktende kunstnere, skapere i forlengelse av og i natur.
 
Denne podkasten ble spilt inn 05.05.24 - og publisert i pinsen (20.05.24).Takk som alltid til Astrid Ingebjørg Swart, som joiker i starten - og denne gangen til Ragnhild Nilsen som joiker til podkasten (hun er med både i pod 14 og 27)- og Gullas nynning fra påskepodden/pod 29 helt til slutt - en norsk folketone da dedikert gudinnen Artemis/naturen - og nå natur og norrøn kjærlighet). 
Tusen takk til tekniker Trond Erland Sigvartsen for klipp.

Copyright 2023 All rights reserved.

Podcast Powered By Podbean

Version: 20241125