DET HELLIGE I NATUREN

Pod 20: Den nye fortellingen (2)

Velkommen til jubileumssending i podkasten #DetHelligeiNaturen.
Hør panelsamtalen "Den nye fortellingen" på Sarahkkas samiske urfolksfestival.
Festivalen har pause i år, men denne samtalen fant sted 14 juni 2024.
Så årshjulet er helt: Det er igjen 14 juni og temaet - er vel like aktuelt?
Deltakerne i samtalen er Erland Kiøsterud, Odin Lysaker og Martin Lee Mueller. Jeg var hentet inn som mediator. 
Synnøve Persens bok Balvvat bullet / Skyene brenner er samtalens nav.
Du møter Synnøve i pod 25: Alvaaiduhttit; Gjøre verden modig nok 
Erland Kiøsterud møter du også her: Pod 25: Hva skal vi gjøre med lysten vår, begjæret, voldspotensialet? (1) og pod 10: Solsnu- og nyttårspod med Erland Kiøsterud (2) - der vi også snakker om sosialantropologen Thomas Hylland-Eriksen som nylig er gått bort.
Du møter Odin Lysaker og Martin Lee Mueller i: Pod 12: Hva er egentlig økologisk kjærlighet (1) Du møter Odin også (sammen med Knut Ivar Bjørlykhaug) i pod Pod 30: Gleden kommer glidende, som en lundefugl, over havet (1) pod 2: Naturens sykluser må forstås også åndelig, sier noaiden (1)
Hva slags fortellinger trenger vi om naturen, det hellige, hverandre, oss selv, om det som er skjedd og det som skal komme, det som er – i vår tid?
Vi rekker ikke å svare på så mye, men kanskje rekker vi å stille noen spørsmål.
Det samiske omkranser oss.
Innholdsmessig går vi (minst) to veier:
Direkte mot noe nytt vis-a-vis innom det vonde på veien mot noe nytt. 
Om vi da vet hva det nye er.
Hvordan hjelpe oss selv til å bli klar over og voksne med (ut av) våre blindsoner?
Åtte generasjoner samiske formødre veileder oss.
Noe finnes der å strekke seg mot - noe å forlate.
Kanskje finnes en kløft mellom fortellingene / språket vi bruker, og det og de vi ønsker  å bruke.
Hver juni de siste årene har det vært arrangert Sarahkkas samiske urfolksfestival og de tre siste gangene på Eidsfoss ved Eikeren sør for Drammen. Men i år er det ingen festival – men du kan få et gjenhør her (og en eller to andre dialoger som vi planlegger å få liv i).
Eirik Myrhaug som du hører er inne mot slutten av samtalen, møter du i pod 20: De møtes ved solsnu; Kunstnere, noaiden, teologen og aktivisten (1) og
Astrid Ingebjørg Swart, som har synger joiken som er jingelen til denne podrekken og er arrangør av Sarahkkas-festivalen, møter du. i disse poddene: Pod 22: Ikke beskytt hjertet ditt (1) og pod 13: Fulfillment of old prophecy (1), Pod 10: Fred kan du bare ha når du selv gir den (1) og pod 11: Å gå i naturen med dobbelt blikk (1).
Hellig er stien som du hører til sist, kan du få høre i sin helhet, sammen med mye mer musikk i pod 1: Hellig er den jorda vi går på (2) en musikalsk samtale med Solfrid Molland.
Siden vi da er inne på musikk - og dette er en samtale fra en samisk festival, tar jeg med en lenke til Elin Kovens pod 18: Du joiker ikke om noe, du joiker noe (1) og sammen med Lone Beate Ebeltoft i podden til Naturfolk: Pod 5: Klare toner fra nord; Joik og Naturfolk! (2)
Lone Beate møter du også, sammen med Per Espen Stoknes og Per Ingvar Haukeland i den aller første podden i denne serien: Pod 1: Filosofen, psykologen - og naturmennesket (1).
Her er kronikken Lone Beate og Odin har skrevet sammen, Aftenposten (2023): Norges neste miljøminister bør bli en same.
Viser ellers til de 53 episodene som nå ligger ute på Spotify/Podbean og som finnes i sendeflatene to timer i uken på radiOrakel.Takk til deltakere, arrangører, publikum - og takk for at jeg får publisere samtalen som podkast! Takk til Trond Erland Sigvaldsen for opptakshjelp & Anders Moe for redigering! Gitu.

Pod 19: Kant (og Næss) kommer galopperende inn på scenen (2)

Det er faktisk noe du må gjøre. Alt er ikke like greit.
Slik er det i denne podden: #DetHelligeiNaturen er i selskap hos Immanuel Kant og pliktetikken. 
Filosofen Immanuel Kant, født 1724 i Køningsberg.
Stolene er gode. Det er bare å lene seg tilbake.
Filosofen Anita Leirfall er Kant-ekspert og tar oss med inn til en lettfattelig og underholdende oversikt, på sin levende og engasjerende måte.
Anita Leirfall er førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen.
Hun har mange jern i ilden, har fordypet seg i vitenskapsfilosofi, miljøetikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun foreleser/underviser, er aktiv i Norsk Kant-selskap, i utdelingen av Zola-prisen (til utøvere av sivilt mot) mv.
I denne podden kommer vi inn på utdelingen av Zola-prisen til Ella Marie Hætta Isaksen - i forbindelse med den ytre natur.
Anita Leirfall var også elev av Sigmund Kvaløy Setreng og forteller om sitt forhold til økofilosofi og økosofien til Arne Næss. Det finnes en overgang til dypøkologi i denne podden - og nederst finner du en liste over åtte punkter kan være nyttige for å forstå dypøkologiens program.
Anita beveger seg altså mot det økosofiske mot slutten av denne podden.
Underveis får du kjennskap og muligens oppfriskning av de viktigste etiske posisjonene i moralfilosofi: De tre absolutistiske (og antroposentriske) etiske posisjonene /prinsippene som er pliktetikk, dydsetikk og konsekvensetikk, med sine mange forgreninger.
Innen pliktetikk er det ikke bare resultatet av handlingen som er det viktige som avgjør det moralsk riktige. Kant hører altså til her. Rettferdighet er et viktig stikkord. Balanse mellom følelser og fornuft. Vi har plikter, ikke bare rettigheter. Både pliktetikk og dygdsetikken til Aristotles (se neste punkt) kalles også sinnelagsetikk. Motivasjonen er viktig.
Dydsetikken kaller Anita dygdsetikk, fordi det handler om å duge. Jf. Aristoteles og dygder vis-a-vis laster. Platon hører til her. Det er ikke motivasjon og plikt som er utslagsgivende, men bestemte karaktertrekk ved den som handler, f.eks. det å være rettferdig, modig osv. Den moralske aktøren, mennesket, da over tid. Her finnes omsorgsetikk, feministisk etikk mv. 
Konsekvens- og nytteetikk (som inkluderer Benthams utilitarisme). Dette er en stadig mer innflytelsesrik måte å tenke på. F.eks. handler det om lyst /nytelse vis-a-vis smerte/ubehag. Det å forsøke å beregne konsekvenser av handlinger. Nytten av handlinger. Hedonisme hører også til her. 
Som vi snakker om i podden trenger vi mennesker etiske rettesnorer rett og slett fordi vi er mennesker, med de laster som følger med. Etikkene vektlegger ulikt og kommer lett i strid med hverandre. Handling og valg tolkes ulikt. De kan brukes for å vaske bort dårlig samvittighet, begrunne vanskelige valg, lar oss tenke det er helt fint å ikke gjøre mer for å beskytte sårbar natur, rødlistede arter osv., hindrer oss i å oppleve (for mye) kongnitiv dissonans (jf. poddene med Ragnhild Nilsen, i sesong 1, nr. 14) og pod 27 ("rikinger kan holde på med det der klimaet, jeg har ikke overskudd"), til ål ta et kritisk oppgjør med egen kultur (jf. Erland Kiøsterud, som bla. er inne i pod 25, sesong 1) osv.
For Kant og pliktetikeren holder det f.eks. ikke å veie frem og tilbake, forhandle og forsøke finne ut hvem som er best tjent med hva - noe ligger fast.
- For nytteetikken står alle verdier på prøve, som Anita sier i podden. 
Ulike etikker får altså ulike svar og men med en rendyrket nytteetikk står alle verdier på prøve. 
I podden snakker vi om nytte- og pliktetikk i forhold til ødeleggelse av ytre natur, et skogsområde, radbrekking av et verneverdig lindetre i en bakgård.
Vi snakker f.eks. også om å bruke andre mennesker som et middel for våre formål. 
På mange måter blir altså Kant aktuell også i dag. Ifølge Eirik Myrhaug (som du møter i pod 2 og pod 20 (sesong 1) er det ingen grunn til å ta lett på vår plikt til å besinne oss: l "Immanuel Kant profeterte at menneskeheten en dag ville bli stilt overfor et dilemma: Enten å bli forent i en sann union av nasjoner eller å gå til grunne i en utslettelseskrig som ender med menneskehetens utryddelse. Nå, mens vi beveger oss fra det andre til det tredje årtusenet, har klokken slått sannhetens øyeblikk".
Hvordan leve sammen?Dette også en "pinsepod" som slippes på Spotify i pinsa akkurat da Moses skal ha sett en brennende busk ifølge eldgamle skrifter.
På fjellet i Sinai fikk han også de ti bud i hendene, meislet i stein.
En ytre gave altså, fra Gud selv.
For Kants holder det ikke å ha fått levereglene - det blir nødvendig å internalisere dem, skal de være virksomme i oss. Slik kan de gi den enkelte mening og retning i forhold til den vi ønsker å være. 
Det handler altså om veien fra ytre- til indre autoritet.
I tillegg skal din gode vilje, ideelt sett, kunne bli vår alles levende lov. 
Det skapes kompassnåler inn i det autonome.
Som kan hindre oss i å brutalisere oss selv?
 
Mer om forholdet til (ytre) natur og dyr:
Kant har ikke en egen dyreetikk, men var opptatt av indirekte plikter ovenfor dyr, fordi dyrene ikke er autonome som mennesker. Han mente det førte til selvbrutalisering å ikke behandle dyr godt.
Bentham var opptatt av dyr og følelser, men det ble ikke utviklet ikke-antroposentriske (menneskefokuserte) etikker før senere.
1900-tallet var viktig. Du hører om Singer og The Animal Liberation fra 1975 (det gode) og Tom Reagens bok The Animal Rights fra 1983 (han videreutvikler Kant og fokuserer på det rette).
Filosofen Odin Lysaker har særlig vært inne på dette med økologisk kjærlighet, økosofi og Arne Næss i denne podrekken. Hør ham f.eks. i pod. 12 (Hva er egentlig økologisk kjærlighet?). Han samtaler med Jens P. Herberner i pod 11 - og igjen i pod 30 (Gleden kommer glidende, som en lundefugl over havet). Alt i sesong 1.
 
Eksistensiell psykoterapi:
Vi snakker også om Irvin Yaloms bøker (også) i denne podden. Det gjorde vi også i de to foregående. Denne gang om:
Da Nietzsche gråt og Schopenhauerkuren (sitatet om kua er hentet herfra, med referanse til Nietzsche - som side 92). Begge filosofene var inspirerte av Immanuel Kant, og inspirerte igjen f.eks. Freud, Sartre (eksistensialismen) mv. 
-Nietsche brukte Kant som trampoline, forklarer Anita.
Nietsche var jo ikke minst opptatt av det autonome, når Gud forsvinner helt og mennesket blir stort. 
Kants opptatthet av fellesskapet og det sosiale - ble ikke vektlagt av Schopenhauer eller Nietzsche. Irvin Yalom driver i de to refererte bøkene rett og slett fiktiv terapi med de to som er blir så isolerte i sine egne eksistensielle smerte. I hans bøker må man må våge å møte den andre, ha reell kontakt med andre mennesker.
Kan dette skrus videre til å gjelde den ytre natur? Det å være påkoblet - i visshet om våre plikter til andre former for liv, ved siden av oss?
Slikt spør vi om, og snart spør vi også Spinoza om dette.
Hvor mye forstår vi mennesker?
Hvor mye vet vi egentlig?
"Schopenhauer startet med kritikk og videreføring av Kant, som revolusjonerte filosofien med sin erkjennelse av at vi konstruerer virkeligheten, vi oppfatter den ikke med sansene. Kant innså at alle våre sansedata blir filtrert gjennom nerveapparatet vårt, hvor de samles for å skaffe oss et bilde som vi kaller virkelighet, men som i virkeligheten bare er en kimære, en fiksjon som springer ut av våre begreps- og kategoridannende sinn" (Schopenhauerkuren s. 250).
Dette klinger f.eks. sammen med poddene med Hans Kolstad. Hør pod 9, fred er viljen til samklang – og pod 33 i fjor, som mine fjær på jorden.
 
Uansett:
I den neste podden vil du møte en venn av og medaktivist til både Setereng og Næss: Per Bjørn Foros i Trondheim. Du vil få enda et perspektiv i vårt eksistensielle kav. Også der møter du (dog indirekte pga. regn) et tre.
Her er de åtte punktene kan være nyttige for å forstå dypøkologiens program (Næss). Mennesket er medlem i et samfunn av alt levende & alt "levende" har samme iboende verdi (basert på forelesninger): 
Velferden og utfoldelsen til menneskelig og ikke-menneskelig liv på Jorden har iboende verdi. Disse verdiene er uavhengige av nytteverdien for snevre menneskelige formål. 
Rikdom og variasjon i livsformene er verdier i seg selv og bidrar til at menneskelig og ikke-menneskelig liv på jorden får utfolde seg. 
Mennesket har bare rett til å redusere dette mangfoldet hvis det er for å tilfredsstille vitale behov. 
Menneskets innblanding i den ikke-menneskelig verden er for sterk, og situasjonen forverres raskt. 
Utfoldelsen av menneskelig liv og kulturer er forenlig med en vesentlig nedgang i folketallet. Utfoldelsen av ikke-menneskelig liv krever en slik nedgang. 
Betydelig bedring av livsbetingelser krever forandringer i politiske strategier. Dette berører grunnleggende økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer. 
Den ideologiske forandringen består hovedsakelig i det å verdsette livskvalitet (forbundet med situasjoner som har iboende verdi), snarere enn å være tilhenger av en høy levestandard. Det vil bli en dyp bevissthet om forskjellen mellom stor og storslagen. 
De som slutter seg til punktene 1-7, er forpliktet, direkte og indirekte, til å forsøke å virkeliggjøre de nødvendige endringer. 
Også i økosofien finnes altså plikter.
I neste samtale med Anita Leirfall vil vi altså gå inn på etikken knyttet til ville dyr #VilleDyrsEtikk. 
Denne podden ble spilt inn hos RadiOrakel 3.mai 2025 og publisert først i sendinger i radioen, og så på Spotify i pinsen samme år (6.06.25). Takk til Astrid Ingebjørg Swart som joiker åpningsjingelen denne gangen også og Solfrid Mollan som synger til sist (en snutt av "Hellig er stien"). De er begge to med i flere podkaster både i sesong en og to.
Takk til Anders Moe, Trond Erland Sigvaldsen og ikke minst Michael Litinas for opptaks- og redigeringshjelp! 

Pod 18: Rikdom gjemt på hemmelige steder (2)

Bli med til et trygt rom i Nidarosdomen!
Hør Marie Farstad snakke om blikkets sykdom; Skam (og sorgarbeid og håp). 
I denne podden lar vi menneskers indre være et stykke hellig natur -
men når og på hvilke måter står vi i fare for å la skammen ødelegge for denne naturen?
Lar vi en giftig type skam ødelegge motet vårt til å være oss selv?
Når vi lar skammen stjele noe vi trenger?
Når vi i det hele tatt strever med å skaffe oss nye og korrigerende erfaringer?
Vi utforsker. Jeg lurer også på om det ikke snart er en ide å kvitte oss med dette som defineres som skam, sånn helt? 
- Nei, for det er en grunnemosjon, forklarer Marie Farstad. 
Det gjelder altså å gjenkjenne og ha et bevisst holdt til skam.
Bremse når vi kjenner oss feil, når vi gjenkjenner at noe i oss tror vi er skammelige. Slik at vi forstår om det kan være grunn til å skamme seg - eller ikke. Være nysgjerrige og tålmodige med oss selv, slik det kan ta tid å skjønne at skam har gjemt seg bak noe annet. Eller å våge relasjon (det er dette Schopenhauerkuren hander om, se mer nedenfor) - fordi skam er oppstått i relasjon, kan den også avlæres i en sunn og trygg relasjon.Det gjelder også å holde de hjelpeapparatene litt fra hverandre, selv om de jo utfyller hverandre (så som psykodynamiske metoder - og sjelesorg). Marie forklarer også det. Vi er også innom kirkens behandling av minoriteter - historisk sett (her kunne f.eks. tatere og romfolk også vært nevnt, jf. den forrige og den første podden denne sesongen), mens finner, kvener og samer blir nevnt (og de er vi jo ofte innom her i podden). Det jødiske er heller ikke med mv.).
Marie Farstad er prest i Nidarosdomen og har jobbet mye med skamproblematikk. Hun er forfatter, pedagog og psykoterapeut (religionspsykolog og sjelesøger). Hun har jobbet lenge som diakon.  
Først i podden leser hun fra boken Skam, Eksistens, relasjon, profesjon. Balanserer mellom psykoterapi, terapi og sjelesorg. (Cappelen Damm, 2016) - side 335. 
Hun har også skrevet boken: Skammens spor - avtrykk i identitet og relasjoner (2011)
Altså: Bli med på "katedralskolens time om skam". Vi har klatret omkring 75 smale, trange spiralformede trappetrinn oppover fra skipet i Norges sagnomsuste katedral, i en til dels mørklagt trapp, fått støv på klær og jakker, og befinner oss oppe i et rom i sørtårnet i domen. Vi er ikke så langt fra klokketårnet, slik du hører ...  I dette omring ti kvadratmeter store rommet har det i tidligere tider vært katedralskole. Læresetninger er blitt pugget inn. 
Elsk din neste.
Ha forståelsen der, for den andre. 
Elsk også deg selv?
La deg selv få sørge.
Hele tiden, disse dreiningene.
Og Marie leser: "Tårer kan rense øynene slik at vi kan se håpet", for "før håpet kan få livskraft, må sorgen sørges".
"I sorgen trenger vi trøst". 
"Ikke en nedlatende ovenfra-og-nedtrøst, men den medlidende og nærværende trøsten. Den trøsten som bærer forståelsen og håpet i seg, for den andre" (alle sitater gjengitt her er fra s. 335 - den samme tekstbiten som Marie leser fra i podden).Kanskje blir det stadig litt mindre usunn skam.Her er ellers litt info om Nidarosdomen og den historiske arven (inkludert pilgrimsarven):  
Video fra det høyeste tårnet i Nidarosdomen, der du ser ned på sørtårnet - der vi er i denne podden.
Historie, Erkebispegården (Aftenposten).
Den katolske kirkens vatikan i Norge (Aftenposten).
Olav den Hellige (Aftenposten)
Den sommerlige Olavsfesten
Turistside, attraksjoner.
Erkebispegårdens hemmeligheter
Viktig pilegrimsmål. Som en innføring i det å være pilegrim, kan boken til teologen / sogneprest i Gamle Aker kirke og tidligere leder for pilegrimssenteret i Oslo, Roger Jensen: Pilegrim, lengsel, vandring, tenkning - før og nå (2015).
Ved et tilfeldig sammentreff var dette Oscar Romeros minnedag, og formiddagsbønnen i et sidekapell i domen ble dedikert til ham. Du hører sokneprest, Andreas Hilmo Grandy-Teig (helt til slutt) fortelle om Óscar Romero - og lese en del av den prekenen Romero holdt i El Salvador rett før han ble drept i 1980. Stå opp mot urett, sa Romero før han ble skutt ned. Det er ellers kirketjeneren som holder andakten denne dagen (du hører stemmen hans helt i starten).
Bøker vi er innom denne gangen: 
Irvin Yaloms Schopenhauer Cure (2005, litt senere på norsk, men det er vanskelig å få tak i den) og Hour of the Heart, connecting in the Here and Now (2024). Det er tilbud på lydbokversjonen (engelsk) på Amazon akkurat nå.
Uro, en reie i det moderne selvet (Finn Skårderud, 2013).
Ellers så nevner jeg filosofen Emmanuel Levinas sine tanker om den andres blikk.
Skam har ellers vært et hyppig besøkt tema i denne podrekken, ikke minst i samtalen med legen Kari Bruheim (pod 6, denne sesongen: Joik møter skolemedisin). Podden ble spilt inn i Nidarosdomen 24.03 - som altså er minnedagen for Óscar Romero - og ble publisert palemesøndag 2025 (13.04). Takk til Astrid Ingebjørg Swartz for jingel (du møter henne her: Fred kan du bare ha, når du selv gir den), Solfrid Molland for sangen til sist (husk at du møter henne i pod 1, denne sesongen, en av poddene der det er mye musikk). Hjertelig takk til Trond Erland Sigvartsen for redigering og kreativ hjelp! PS: 9. april, denne uken, var det 80 år siden Dietrich Bonhoeffer ble hengt av nazistene i Tyskland, under den andre verdenskrig. Ham snakker vi om også i pod 3, om en prest som vigsler en skog - ved Fredrikstad. Filmen om Bonhoeffer går på kino nå. Det passer fint å nevne dette på palmesøndag - hvor raskt motstand mot ondskap kan bli lammet. Kanskje har det også med skam å gjøre. Noen ganger står den kanskje i veien for nødvendig handling, og lar oss ganske så ukritisk lede til å støtte ødeleggelse av noe verdifullt. Kanskje er en motvekt, nødvendige tårer. 

Pod 17: Huldra forsvant da strømmen kom (2)

- Jeg lever av anekdoter, sier Thor Gotås og gir oss en skikkelig dusj.
Lite blir for lite, lite for stort.
Vi hopper raskt i nedoverbakke - men orker også lange, seige motbakker (han liker dem best?) 
Vi planter skog (Thor har holdt på med treplanting i 40 år!)
- Skogen er min katedral, sier han.
- Å plante er en slags hellig handling.
Til skogplanting kreves god jord, at sola ikke tørker ut røttene.
Slikt overføres til barn. 
Bevegelse altså.
Sondre Norheim, rottefella, løpehistorie, sparker.
Thor Gotås er folkeminnegransker og forfatter av en mengde bøker. Ni bøker bare siden 2022 (45 bøker innen utgangen av 2022)!
 Blant de siste er: Sigurd Røen fra Rindal, dobbelt verdensmester på ski i 1937.  / Marikollen. Trøndelags største hoppbakke fra 1927 til 1957 / Norske hoppbakker /  Petter Northug: en viljeskalle. / 219 timer i Amerika. / Koieboka. Historiene om det lille hjemmet i skogen. / Skimuseet 100 år.
SPARKBOKA som han leser fra finner du f.eks. her: Spark. På to meier gjennom Norgeshistorien på Gyldendal. Her snakker han om den boka i NRK (Nitimen).
Intervju, Drivkraft, NRK.
Morgenbladet: "Rennande forteljar i bevegelse".
Eksempel på en annen pod han er med i: en 24-timers maraton. 
"Gotaas gransker det seriøse og det kuriøse i folkelig kultur, og kombinerer detaljstudier med lange linjer for søke ny historisk innsikt" (Sølvberget). Det handler om outsiderne i samfunnet, om sport, om hvordan "ting var før".
- Jeg vet at jeg ikke vet, sier Thor (Sokrates mv.).
Og ønsker spirer lykke til. 
Film der Thor planter skog
Det blir ikke økologisk dystropi i denne podden, men vi blir reisende, snirklende mellom furulegger.
Der hører du f.eks. om romfolk (hør pod 1 i år), tatere, skogfinner (hør pod 8 og 11), flyttsamer (hør f.eks. pod 2, 1. sesong) – sjøfolk. Vikingene (visste du at det betydde ulykke med kvinner i båt?!)
Thor har skrevet mye om tatere (og et arbeid om Holdninger til tatere sett i et historisk perspektiv, var hans fordypning ved universitetet i 1993.
Hør ham snakke om fantejakt !) i denne podden; Om loffere og tatere 1700-tallet; Kristian 6 som i 1733 opprettet tukthus; Steriliseringen (en europeisk bevegelse), spesielt av taterkvinner, spesielt fra 1934; Sigøynere i tvangsleire; Quislings planer; Og lobotomering og tvang innen psykiatri.
Det blir ikke politisk korrekt språkbruk hele veien (med de beste intensjoner nevnes både sigøyner og indianer, derfor får det lov til å være der).
Så: Fra å være trygg og glad i en skog, våger vi oss ut på åpent farvann.
En ting er det konkrete: Undervurdering av kystkulturen, åretak mot andre kontinenter; Men hvordan var det igjen, hvordan endrer vi oss, i sinnet? Hvilke gamle tankemønstre tar vi (oss alle) med oss inn i det nye, i våre nå? 
Mentalitetshistorie, skiftende holdninger, historisk, geografisk og sosialt. 
 Og ja, Alf Prøysens mor fikk det første barnet før hun giftet seg. Og ja, Prøysen trøstet mora som var redd for å ikke komme til himmelen. Du ska få en dag i mårå er basert på Alfs trøst til mora - ei jenta som ble satt bort på legd da hun vokste opp (slik min farmor også ble, det har jeg vært inne på). Det med barn som forsto og forstår budskap om dom og synd, har vi også vært inne på mange ganger i disse poddene, før f.eks. Brita Pollan i to pod 15 og 16. "Æ det no’n som glæfse åt deg, så glefs te’bars. Du har kjeft du som dom!", sa’n Alf til mora.  
Rekker vi en pod til, vil jeg gjerne snakke mer om tatere, om å rømme gjennom do med en spekeskinke; Hvor vi var da Oddvar Brå brakk staven (1982); Ytterligere dissekering av  Scopenhauerkuren (umulig nesten å få tak i på norsk nå, men finnes jo på biblioteker..); Sva marga (siteres også i denne podden) og Næss.
Resten får bli en drøm.
Podden ble spilt inn 31.03 hos radiOrakel og ble publisert samme uke både i radio og her på Spotify (5.04.25). Takk til Astrid Ingebjørg Swartz for jingel, Solfrid Molland for sang til sist, Anders Moe for opptakshjelp og klipp og Trond Erland Sigvartsen for kvalitetssjekk! 

Pod 16: Sanningsord - om urettferdighet (2)

#Kvinnedagen. #Brita, Maré og meg. #EkteKvinnekraft. #Å heie på hverandre! #Livskrefter som må opp og frem her. #Hva som skjer om ingen står opp mot urett.
#Denne samtalen er en fest!
#Vi feirer 50 episoder i #DetHelligeiNaturen! Du møter igjen Brita Pollan fra forrige pod (pod 15: Et lite mirakel). Hun er forfatter og anerkjent religionshistoriker, med stor kompetanse også inn i det samiske, en ekspert på fortellinger. Hun deler også av egne erfaringer i denne podden, slik hun gjorde i den forrige. I denne podden leser hun fra boken De døde kommer i bryllup,som hun selv tok initiativ til; Historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden , opprinnelig "fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927".
Og Mari (Maré) Helander, fra Tana, som du også møtte i pod 12: Vi besøker en samisk barneskole. Hun er blant annet samisk historieforteller. Hun forteller om fortellertradisjonen da hun vokste opp, om fortellinger hun har laget, om offergaver, om det å ikke gå seg vill, om Elsa Laula Renberg (hør også om henne i pod 12), og boken Siri Broch Johansen har skrevet om henne. Til sist joiker Mari for oss - en joik til naturen, og en ny fødsel. Barneboka Fra stjernene til livet, snakker vi også om.
Det handler altså om kvinnekraft - og gudinner, om menneskerettigheter, kryptiske drømmer og uekte barn, eapparasj - utbor. Om balansen mellom det maskuline og feminine. Ja, hellighetsbegrepet blir også utdypet.
#Det handler også om å måtte gi fra seg et barn. #Avvisning. #Gjennom Generasjonene. #Smerte. Begge disse to siste poddene handler i det hele tatt om kvinner og barn, og skam - og også vold, individuelt - og i kulturen. 
Du hører om egenarten med Qvigstads innsamling av muntlig fortellertradisjon sammenlignet med den til brødrene Grimm og Asbjørnsen og Moe.
Du hører en samisk fortelling som handler om å spørre de som bor i naturen om lov til å bygge og ødelegge, det som er. 
Her er litt info om damene i studio: 
Mari (Máre) Helander er kulturformidler, scenekunstner og samisklærer ved Oslo Sámi-skuvla / Oslo samiske skole. Hun er fra Alta og utdannet ved Universitetet i Tromsø, og har tidligere bl.a. vært daglig leder i Samisk barnehage i Oslo. Mari var nylig samisk veileder til en Boken om Elsa som kom ut i forrige uke. Hun har også vært bidragsyter til to fagbøker: Samiske stemmer i barnehagen (kapittel 13: "De åtte samiske årstidene og fortellerteknikker i barnehagen") og Barn i by (kapittel 15 sammen med Bushra Fatima Syed: "Cizáš bybarnehage - rom og steder i bynære strøk og naturområder". "Maré er bevisst følgende i sin formidling: interaksjon og engasjement er nøkkelen når man formidler til et barn; tilpass teknikkene basert på alder, interesser og gruppedynamikk for å skape en mest mulig positiv opplevelse". Sami gold source. Mari er en av søsterens til Astrid Ingebjørg Swartz som joiker i starten av hver episode av #DetHelligeiNaturen (og har vært med i flere episoder her, "Ikke beskytt hjertet ditt", "Å gå i naturen med dobbelt blikk" og "Fred kan du bare ha, når du selv gir den".
Brita Pollan er forfatter av en rekke bøker og religionshistoriker. Hun har jobbet som universitetslektor ved Universitetet i Oslo gjennom en årrekke, og brakt bøker med titler så som: Samiske sjamaner. Myte, dokumentar og historie; Tidens og gudenes begynnelse, dokumentar og historie; Slik den ene samen har fortalt til den andre samen; Og C.G. Jung: Symboler og det ubevisste. Og mange flere titler – inn i verden.Hun har også utgitt diktsamlinger og prosaverk, og f.eks. holdt forestillinger, i 20 år, sammen med Mari Boine, intimkonserten «Under nordlige stjerner». Les om forteller-forestillingen sammen med Boine. En sår og dypt rørende vandring i samisk kultur og historie. Se bibliografien hennes her. Bøkene hennes hos Deichman. Siden hennes hos Norsk Forfattersentrum. Et intervju i Apollon. Om samiske eventyr. Her er boken Samiske beretninger, som det er så vanskelig å få tak i. Efraim Pedersen, hennes favoritt. "For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok". Litt om Just Qvigstads fire bind om ”Lappiske Eventyr og Sagn”. Her kan du se litt info om de samiske forestillingene Brita Pollan av og til har sammen med Pernille Bineau. 
Denne podden ble spilt inn hos radiOrakel 8.03.25 (og ble publisert 13.03.25). Astrid joiker som vanlig Sarahkkas joik helt i begynnelsen. Til sist hører du Solfrid Mollan synge Hellig er stien - du møter henne i denne podden: Hellig er den jorda vi går på). Takk til Anders Moe/radiOrakel og hjelp til finish av den dyktige musikeren Trond Erland Sigvartsen. Det er med stor takknemlighet og i et beveget øyeblikk jeg publiserer denne samtalen. 
Jeg håper også du kjenner at det finnes et bål og en sirkel, og hører at
«samene de forteller hele tiden, de har et språk som inneholder fortellinger».
Også joik er en del av den tradisjonen.Ta gjerne kontakt om du har fortellinger du vil del med andre, samiske - og andre: Send en epost til nynna@live.no.Takk for at du lytter!
 

Pod 15: Et lite mirakel (2)

Møt Brita Pollan! Hør dikt av Nils-Aslak Valkeapää.
Det hellige blir et vanskelig ord, som likevel får være der - som erfaring.
Naturen blir levende. 
Brepofáni (gr.) griper tak i undringen
- og noe blir nesten for vanskelig. 
Barnet, historisk - og i seg selv, er viktig i denne podden. 
Det handler om nyfødte barn, om uskyld og kjærlighet.
Om avfortrylling som erfaring (i en kirke og i Donald Duck).
Om innsosialisering av barn i en kultur, enerom for ugifte mødre og behandling av "uekte" barn etter andre verdenskrig, om skampklipping.
Om spor av kollektiv historie i oppvekst.
Om barn som får juling (spesielt gutter) og (for) mye medisiner. 
Om vold (jeg nevner f.eks. også podden Med hendene tett på - der kunstneren Fredrik K forteller om hodet til Gunilla, midt i en skipslei - og jeg kunne f.eks. nevnt Hva skal vi gjøre med begjæret vårt, lysten, voldspotensialet, med Erland Kiøsterud). 
Vi snakker også om byttinger og ubehagelige barn,
til jeg mister ordene og Brita Polland forteller enda mer - om moren som ikke kjenner igjen barnet sitt (men til gjengjeld får lommene fulle av penger).
Underveis finner vi magi i Nils-Aslak Valkeapääs poesi. Gjengitt nederst i  her (fra siste side i sjette utgave av serien Oppvekst, et hefte som også inneholder en forfatterpresentasjon skrevet av Harald Gaski - som vi snakker litt om i pod 14.)  
Snutten jeg leser fra Moralens Økologi (som kom ut nå i januar), står på s. 141 i nyskrevne boken til Erland Kiøsterud. Hør ham også i årets solsnu og nyttårspod. 
Vi nevner også Rainer Maria Rilkes Duino-elegiene.
Dette er sitatet jeg tenkte bruke fra Nils-Aslak Valkeapää (fra boken Helsing fra Sameland, s. 113): "Vanlegvis fungerer naturen rasjonelt. Berre mennesket synest i vår tid å veske seg til ein mammut. / Kultursjokk er hemning for ein tilstand når ingen ting stemmer, "ja" tyder "nei" og "i går" tyder " i morgen". / Urfolka i Norden har det eine etter det andre fått oppleve kultursjokket, oftast uten å kjenne til det under denne nemninga. Den kulturen som har stempla andre kulturar som primitive, har sjølv nærma seg ein tilstand som kan kallast kultursjokk - "utvikla" tyder då kanskje "underutvikla" - ein tilstand som nærmar seg ei verdsomfattande katastrofe."
I podden lærer du også en hel del om samiske fortellinger. Om erobring av fjell, gudene lenge holdt for seg selv.
Hva som er sant blir mindre viktig, enn erfaringen av hva som er sant.
Men de døde får være tett på,  
i det erfaringsbaserte,
som ikke populariseres så lett i en kultur. 
Menneskedyr vektlegges heller ikke.
Ordet «hellig» får altså vedbli komplisert.
Men barna får sitte der, under stolene, mens de bygger sin virkelighet (jf. også pod 12 fra den samiske skolen).
 
Brita Pollan er forfatter av en rekke bøker og religionshistoriker. Hun har jobbet som universitetslektor ved Universitetet i Oslo gjennom en årrekke, og brakt bøker med titler så som: Samiske sjamaner. Myte, dokumentar og historie; Tidens og gudenes begynnelse, dokumentar og historie; Slik den ene samen har fortalt til den andre samen; Og C.G. Jung: Symboler og det ubevisste. Og mange flere titler – inn i verden.Hun har også utgitt diktsamlinger og prosaverk, og f.eks. holdt forestillinger, i 20 år, sammen med Mari Boine, intimkonserten «Under nordlige stjerner».
Les om forteller-forestillingen sammen med Boine. En sår og dypt rørende vandring i samisk kultur og historie.
Se bibliografien hennes her.
Bøkene hennes hos Deichman.
Siden hennes hos Norsk Forfattersentrum.
Et intervju i Apollon.
Om samiske eventyr.
Her er boken Samiske beretninger, som det er så vanskelig å få tak i.
Vi to kjenner hverandre litt fra før. Hun var min lærer og foreleser da jeg studerte muntlig fortellingskunst. Les mer om dagens studie her.
Efraim Pedersen, hennes favoritt. Her i boken De døde kommer i bryllup. "For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok".
Litt om Just Qvigstads fire bind om ”Lappiske Eventyr og Sagn”.
Her kan du se litt info om de samiske forestillingene Brita Pollan av og til har sammen med Pernille Bineau. 
Dette er den første av to (foreløpig) podkaster med forfatteren og religionshistorikeren Brita Pollan, i den neste er også Mari Helander, som du møtte i pod 12 også med). Vi snakker også om bokstaver og helbrederstradisjoner i det skogfinske i pod 2 derfra. 
Denne podden ble spilt inn hos radiOrakel 22.02.25 (og ble publisert 11.03.25). Astrid Ingebjørg Swartz joiker som vanlig Sarahkkas joik helt i begynnelsen. Til sist hører du Solfrid Mollan synge Hellig er stien - du møter henne i denne podden: Hellig er den jorda vi går på). Takk til Anders Moe/radiOrakel og Trond Erland Sigvartsen."Ei kort stund var jeg hos degEi kort stund hvilte jegOg nå min venn, min kjære fuglnå er det tid å draAlltid slikTil sluttJeg leter fram den nye peskenikke lenger ny men ikke loslitt heller Og jeg tar fram stasskallernye bandbellinger av mørkeste høstskinnsilkeskjerf stjernelueskinnvotterOg nistesekkJeg drarfor å kunne kommegårfor å kunne være nærmereInn i tankene dineinn i hjertet dittsmyger jegInn i hjertetSlik reiser jeg på tidens havfølger vindens veier"

Pod 14: Vi finner et hellig bein! (2)

Møt Daniella Vaajma Brosché og Kjetil Vaajma Kvalvik, to samiske kraniosakral-terapeuter. De to har etablert et omfattende kurs og behandlingstilbud via waajma.org. I denne sammenhengen er det altså det kraniosakrale - en svært mild og følsom behandlingsform som er i fokus. Den finnes inne i det alternative miljøet - men også tett inn mot skolemedisin, og ikke minst i tannhelsetjensten. Vi snakker om dette inne i podden. Mange kraniosakral-terapeuter bruker grep og presspunkter uten å koble det til noe åndelig, men i denne podden vil vi imidlertid også gjøre det.Vi vender altså blikket innover i kroppene våre.
Det å lytte sirkler også inn hele podden.
"Guldalit" som er et viktig samisk begrep. Det å lytte med ører, med hender - og å handle ut fra det du hører. 
Vi har denne samtalen på samefolkets dag i studioet til radiOrakel. Det handler altså om samisk kranio-sakral terapi, en ekstremt varsom og lyttende terapiform.  Her er noen aktuelle lenker: 
Hjemmesiden til Kjetil og Daniela - Waajma betyr "hjerte" på sørsamisk. 
Kraniosakral-utdannelsen til Waajma. 
Nettsiden til Kjetil Kvalvik (her finner mer om kranio på hans sider).
En av de andre poddene Kjetil har vært med på i det siste (elemental-being).
Her er en dansk side om tearapiformen. Norske naturterapeuters hovedorganisasjon.
Trine Hamnvik er en av de andre kranio-terapeutene i Norge. Her er hennes tanker om "denne myke - og dyptvirkende - berøringen").
Den samiske professoren Harald Gaski fra Sámi allaskuvla / Samisk universitet i Guovdageaidnu / Kautokeinobruker begrepet guldalit f.eks. her. Med utgangspunkt i samiske begreper for å gjenkjenne verden rundt oss , foreslår han måter å tolke samisk og urfolks kunst og litteratur på. Kjetil og Daniella har akkurat lyttet til ham, og vi snakker også om det i denne poddden. 
Vi nevner / leser litt fra boka  Inn i naturen. av Ailo Gaup. Det gjør jeg også i pod 5: Ved kilden og i pos 20 (begge deler første sesong): De møtes ved solsnu.(Denne teksten kan bli utvidet). 
Denne podden ble altså spilt inn på samefolkets dag 6.02.25 og ble publisert 20.02.25. Takk som vanlig til Astrid Ingebjørg Swart for åpningsjingelen - og Anders Moe hos radiOrakel og Trond Erland Sigvartsen for litt finish. Til sist hører dere skolebarna ved Oslo samiske skole som øver til opptreden i Oslo rådhus 4.2.25. Hør hele pod 12 med barna her: Vi besøker en samisk barneskole. 

Pod 13: Vi svales av Svale (2)

Erling Kittelsen er tilbake!
Men hvem i all verden var Brage? 
Finnes det noe i vår første norrøne diktning som kan hjelpe oss til å se enda tydeligere hvem vi er - i dag?
Dette er det andre forfattermøtet med Erling Kittelsen (i denne serien).
En viktig del av forfatterskapet til Erling er gjendiktning av og litterær dialog med norrøn poesi (les mer f.eks. på forfattersiden hans hos Aschehoug).
Vi konsentrerer oss om: 
Brageseilet.
Disse andre bøkene i forfatterskapet er også aktuelle:
Hun, dikt over Voluspå. 
Fredsslutning, samtale med Edda - (siste del i neste pod med Erling).
Vindkald (gjendiktning av Eddadiktene Grogalder og Fjolvinnsmål).
Dråpen som gjør livstreet grønt, samtale med ukrainske tekster – et samabeid med Nazarii Nazar.
Under grønn ring vandre i. Av Synnøve persen, med gjendiktnings-samarbeid med Erling Kittelsen (her starter vi). Hør Synnøve i Pod 24: Alvvaiduhttit; Gjøre verden modig nok.
Vi lar det komplekse bli selve mytologien (dette skiller seg litt fra senere norrøn diktning). 
Vi lar seilet være et viktig ledemotiv. Brønnen også. Dypet. Kaoskreftene. Nået. 
Noe som må svales ned (er det følelsene våre)? 
Alle ting får (har) sine mål, men noe kan også snus opp ned.
Vi lærer at hester kan bli vår bane, i parallelle historier.
At kan la det handle om sannhet i samtaler. 
Etterhvert blir det også et spørsmål om hva Brage ville diktet til oss i dag.
Ville han latt oss spekulere i angst? Ville han lindret uro?
Fått oss til å kaste hypoteser?
Spurt oss ut om forholdet vårt, til oss selv? Om dagens kjemi mellom hode og mage, fotsåler og overarm, fingre og hjerte? 
Om hva vi har lagt igjen i vår kaosbrønn? 
Om vi finner igjen det vi pantsatte?
Om vi rapporterer det øyet ser?
For hva er det egentlig vi skaper? Og hvorfor?
Finnes det tegn vi burde knotet ned på et segl, av bokstaver og ord? 
Hva er vår forståelse av fred (hør pod 9 med filosofen Hans Kostad)?
Av hva vår (fastlagte) skjebne ser ut til å bli (være)?
Hvilke tråder spinnes, hva trekker vi opp? 
Vet vi forresten at Marduk slaktet sine havmonstre? 
Er det mulig å bli kvitt en kaosmakt? Og er det ønskelig (kanskje er det også akkurat den vi trenger - for å unngå ragnarok)?
Kanskje burde vi også gjøre som Gefjun?; Pløye dypere. Bruke muligheter. Kaste oss rundt. 
Ellers, så anbefales gjerne denne boken til Ôrn Sævar Thorleifsson: Brage, dikt og tidsånd. 
Denne podden ble spilt inn hos radiOrakel 25.01.25 (og ble publisert 19.02.25). Astrid Ingebjørg Swartz joiker som vanlig Sarahkkas joik helt i begynnelsen. Til sist hører du Ragnhild Nilsens joik til meg, hør henne i pod 14 (Perlefiskernes joik, første sesong) og pod 27 (rikinger kan holde på med det der klimaet, jeg har ikke overskudd, første sesong). Takk til Anders Moe.
Hør hele den første samtalen med Erling Kittelsen: Pod 3: Vi høster en ring, et målbånd, en kjempenyre. (Det vil komme en litt lengre versjon av den podden).

Pod 12: Vi besøker en samisk barneskole (2)

Å hente tilbake kraften og kulturen.Å snakke sitt eget språk.  Å lytte - til fremtidens stemmer.Til lykke med dagen!I dag, sjette februar, er det samefolkets dag og podden er en tributt til den!  Det er barna, de samiske barneskolebarna, som  gleder seg til feiring og opptreden på skole og rådhus, som slår an tonen:Du møter Astrid Suzanne (8) og Elisabeth (9) midt i travle forberedelser til folkedagen, for to dager siden. Jentene går på to ulike barneskoler i Oslo - og kommer hit, til den samiske skolen, en dag i uka. De går i tredje og fjerde trinn.Her møter de blant andre språklæreren sin, Mari Helander - for hun er også med i podden (se mer nedenfor).Ved Oslo samiske skole undervises det først og fremst i nordsamisk. Det blir timer til lek og læring, før barna må dra tilbake til den vanlige skolen sin (eller reiser hjem igjen). 
Du hører hvordan Astrid og Elisabeth konsentrerer seg og er motiverte for å ta tilbake det språket som samefolket mistet kunne mistet, og så mange mistet, gjennom tre hundre års undertrykking. 
Sametingets sider om det samiske språket. 
Les om skriftfesting og utvikling i de ulike språkgruppene her.
Her er samiske veiviseres kortfattede beskrivelse av utviklingen etter krigen. 
Språkrådet har gode sider om språkutviklingen. 
Utdanningsdirektoratets sider om samisk språk i skolen. 
Info fra Skuvla.no
NDLA om fornorskningen. Det tok altså veldig mange år før samiske barn ble sikret opplæring i eget språk: "Først i 1959 åpna statlige myndigheter igjen for at samisk kunne brukes i undervisninga, og ikke før i 1985 kom det et tillegg i grunnskoleloven som sikra barn i samiske distrikter retten til undervisning i eller på samisk på barnetrinnet. Barna kunne nå også velge samisk som fag på ungdomstrinnet." "Først i 1987 vedtok Stortinget sameloven, og i 1990 ratifiserte Norge, som første land i verden, ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Samene er anerkjent som urfolk i Norge, men foreløpig ikke i Sverige, Finland og Russland" (NDLA). Det er ennå store forskjeller innad i Sápmi. 
Hvorfor feirer vi den samiske nasjonaldagen (NRK)? 
Leker inn språket Ved skolen lager barna f.eks. tradisjonskost, mens de lærer inn samiske ord. De hører fortellinger og øver grammatikk. De synger og bruker sansene for å lære inn det som for mange er morsmålet - de ennå ikke kan.
- Vi smaker inn de nye samiske ordene, sier Mari Helander.
- Og det er viktig med voksenaktiviteter. Mari forklarer hvordan og hvorfor. Astrid og Elisabeth gjenforteller og forklarer, snakker om trærs lunger og hvordan (og hvorfor) de gjemmer seg mellom stolbein. Da handler det om postposisjoner!  
Pionerkvinnen Elsa Laua Renberg er også viktig i samtalen!Jentene er altså fulle av pågangsmot når de er tatt på dette arbeidet med å lære seg et språk ingen andre i familien deres (ennå) snakker. De er så glade de har mulighet til det.
Astrid og Elisabeth synger også gjerne for deg - det får du høre flere ganger i podden. Ellers får du lære litt om pedagogiske grep, det å skape en god selvfølelse, det å våge å stå i seg selv både som menneske og kulturbærer, og om det å snakke om også det som er vanskelig osv. Her er litt mer info om Mari Helander: 
Mari (Máre) er kulturformidler, scenekunstner og altså samisklærer ved Oslo Sámi-skuvla/ Oslo samiske skole. Hun er fra Alta og utdannet ved Universitetet i Tromsø, og har tidligere bl.a. vært daglig leder i Samisk barnehage i Oslo. Mari var nylig samisk veileder til en Boken om Elsa som kom ut i forrige uke. Hun har også vært bidragsyter til to fagbøker: Samiske stemmer i barnehagen (kapittel 13: "De åtte samiske årstidene og fortellerteknikker i barnehagen") og Barn i by (kapittel 15 sammen med Bushra Fatima Syed: "Cizáš bybarnehage - rom og steder i bynære strøk og naturområder".
"Maré er bevisst følgende i sin formidling: interaksjon og engasjement er nøkkelen når man formidler til et barn; tilpass teknikkene basert på alder, interesser og gruppedynamikk for å skape en mest mulig positiv opplevelse". Sami gold source.
Det er også slik at vel innom dørene på Den samiske skolen i Oslo var det også tid for generalprøve på "samefolkets-dag-sangen" (som de fremfører i et stort arrangement på skolen i dag). Hele trinn 3 og 4 synger litt av denne sangen i starten - og så kan du høre hele helt til slutt. Her er sangen barna synger på begynnelsen og helt til slutt:
Sámi álbmotbeaivvi lávlla 1.Oktavuođaid sámi leavggain ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii dál ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. 2.Máttarmáttuid gudnin, mii dál ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii dál ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. 3.Njealji riikka álbmot ovttas ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii dál ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. 4.Davvin, máddin, nuortan, oarjin ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii dál ávvudit. Sámi álbmotbeaivvi, mii nu illudit.
 
Og her er samefolkets dag-sangen oversatt til norsk (barneversjonen):
1. I fellesskap med det samiske flagget, feirer vi.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!Samefolkets dag vi feirer.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!2. Til ære for våre forfedre, vi feirer vår dag.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!Samefolkets dag vi feirer.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!3. Samefolket i de fire landene feirer sammen.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!Samefolkets dag vi feirer.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!4. I nord, i sør, i øst og i vest vi feirer i lag.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!Samefolkets dag vi feirer.Til Samefolkets dag, vi gleder oss!
Enda en gang: Til lykke med dagen!(Her er forresten lenke til samisk nasjonalsang)Denne podden ble spilt inn 4.02.25 og ble publisert 6.02.25. Tusen takk til opptakshjelp og redigering Trond Erland Sigvartsen (& en kjær liten hjelper på fem år). Takk til Astrid Ingeborg Swart som joiker jingelen (hun er også søsteren til Máre) og hele trinn 3 og 4 ved Oslo samiske skole/Bekkelaget skole som synger sangen til denne samiske nasjonaldagen. PS: Hva er forresten ditt favorittord?

Pod 11: Tilbake hos Tapio og den store, grå (2)

Du møter igjen Marit Høvik som forteller om skogfinsk kultur. Podden er en forlengelse av «I Bjørnebinnas rike» (pod nr. 8, andre sesong). Hør oss samtale fra en gammel tømmerkoie, uten strøm, men med høye fururer og skog til alle kanter.
Marit har forsket på kulturminnene i området og er nå aktivitetsleder på Finnskogtoppen. Hun forteller ofte om finsk kultur, magi og myter. Marit er til dels vokst opp på Finnskogen. Hun er en ivrig jeger, bruker gjerne gamle jaktmetoder med seremonier før og etter jakt. 
Vi altså tilbake på et sted der folk for alt for kort tid siden ble "skammet" og det (også) var harde kår. Men bjørnebinna sviktet ikke.
Fremdeles vokter hunFinnskogensmenneskebarn
hun
er
Den BruneSlik formulerte jeg det i pod. 1 og i denne samtaler utdyper hun dette med bjørnekraft, bjørnebryllup, runesang, stemming, fjøsdør-skikker, hellige grantopper, brune orrhøner, fordeler ved å løfte på stakken, trommer, renslighet og mye, mye mer! 
Siden vi er i en koie er det også naturlig å la Hans Børli åpne rommet med linnéa, skogduft, dogg og dag: 
Gudstjeneste
Jeg sitter her i en kirkeav skogduft og dogg og dag.Linnéa ringer til messemed lydløs klokkeslag.
Og presten har intet ansiktog prekenen har ingen ord.Det hellige sakramenteer angen av vårlig jord.
En løvsanger kvitrer ved redet,en bille bestiger et strå.Og dypt i den signede stillhethører jeg livshjertet slå.
Det finnes en tillit i verden,et lys over store og små.
Etterhvert går vi ut, men før vi setter oss ved elveleiet like ved og lar tankene strømme, får du en musikksnutt av en ennå upublisert låt som er i ferd med å ta form (en upublisert preproduksjon av "Elva" av Monsen, som vi fikk låne for anledningen). Monsen hører du også helt til slutt, slik du gjorde også i pod 8 - da en bit av låten "En god dag" i fra epen "Innerst i ei koie" (som kom ut i fjor høst). Monsen presenterer forresten «Innerst i ei koie» her. Det er flere ulverevirer akkurat her, men usikkert hvor store kull som er her er akkurat nå. Det er jo en betent regulering og utskiftning i hiene her.
Hva er så det hellige i den skogfinske kulturen, som ble så sterkt diskriminert av majoritetssamfunnet i så mange år. For bare to år siden fikk skogfinnene et eget flagg. I pressemeldingen i forbindelse med flagget skriver komiteen: «I løpet av årene har skogfinnene mistet sine finske navn, språket har forsvunnet og er mer eller mindre utslettet. Derfor arbeider flere skogfinske organisasjoner i Sverige og Norge med å spre kunnskap om kultur og håndverk, ta tilbake slektsnavnene og skrive om historien i skolebøkene. For å styrke felles identitet og samhørighet trenger minoriteten et samlende symbol.»PS: Jeg vet jo at elgen har gevir (som ble til horn der i farten) og så var jo Særimne i Valhall - ikke Folkvang.Så var det det med bjørnen og hiet. Ifølge SNL faller den ikke i dyp søvn (som pinnsvinet), men senker kroppstemperatur og tærer på kroppsfett (og binnen får jo unger). Den går i hiet sitt sent på høsten og kommer ut igjen sånn i  april/mai.Også i det samiske finnes bjørneholmer. Vi hørte i den forrige podden at vannet (i det skogfinske), blir som en voll mot døde sjeler. Ved kysten finnes samiske bjørnegraver ute på øyer. Hva om det var for at bjørneånden ikke skulle finne tilbake til jegerne og ta hevn?Denne podden ble spilt inn 29.09.24 og ble publisert 27.01.25. Takk som vanlig til Astrid Ingebjørg Swart for åpningsjingelen - og  Monsens. Stor takk til Anders Moe og ikke minst Trond Erland Sigvartsen. Denne innspillingen har likevel noen små hakk, for det fantes ikke strøm til mikrofonene mine der inne i skogen). Håper er da å sitte i en badstu i den tredje podden fra Finnskogen, plutselig klarer vi å få det til, litt mystikk blir det nok :-)