DET HELLIGE I NATUREN
Finnes det noe hellig i naturen - for deg? Men hva ligger i begrepet ”hellig” og hva menes med ”natur”? I podden beveger vi oss i mange retninger, men samles hele veien om dialogen. Ulike perspektiv dyrkes. Du hører de som sloss for ytre natur og de som borrer ned i den indre. De som tviler og de som tror (men på hva?). De som er bekymret og de som ikke ønsker å være det. De som jakter og de som ikke ønsker jakt. De som filosoferer og de som vil ned i blomsterenga. De som kjenner seg oversett og overhørt. De som gråter historiske tårer. De som lytter til ”benpipernes bønn” (Hamsun). De som samarbeider og de som sloss. Du møter kunstneren, poeten og musikeren - og hele tiden trekkes det samiske med. Naturen blir hellig på veldig mange måter. Den blir noe å holde rundt, ivareta. Den blir oss selv. Podkastene er dypdykk inn i og ned i etikk, tro, kunst og miljøvern. De løfter altså opp det hellige i naturen. Slik samtalen dyrkes og det samiske løftes opp. Poddene famler etter det som er felles, helt og helende. De leter etter det som er større enn oss, som vever oss inn, med potensiale til å transcendere, romme den Machiavelliske fellesfront mot naturødeleggelse og evig tro på (økonomisk, forbruks-) vekst. De leter etter balanse i regnskapene, bevisstgjøring rundt noe viktig, vanskelig favnbart. Det handler om ånd og materie - og fremtiden vår. Verten i podkastrekken er journalisten Inger Synnøve B Barth, som skriver: ”Før corona-epidemien fikk jeg et reisestipend av Institutt for Journalistikk (IJ) til Grønnland for å skrive et essay om norrøn religion og volver. Det ble umulig å reise og jeg fikk endret stipendet: Det fantes en beslektet, ubrutt tradisjon like ved, som jeg selv møtte fragmenter av i min oppvekst. Jeg ville fordype meg i det samiske! Samisk kultur og tradisjon. Reinsdyrets milde kraft som faren min hadde introdusert meg til, men min lille hånd trygg i hans store. Finnes det verktøy inne i samisk kultur og åndelighet som kan hjelpe? Overleveringer verdt å forstå, på baksiden av urett, smerte, overgrep og ødeleggelse, som kunne være som gaver, bidrag og perspektiv, styrke og hjelp til avhjelping av majoritetssamfunnets pågående krise? Det globale majoritetssamfunnet. Hva tenker folk i ulike åndelige praksiser, teologer, andre fagfolk, forfattere, ja, skapende mennesker og kunstnere? Hva sier de som liker å jobbe med hendene godt plantet i jorden? Og dessuten: Hva er hellig og hva våger vi å si? Hvor retter vi vår takknemlighet mot? Hva gir vi tilbake? Hvordan erfarer vi det hellige? Og hva er f.eks. en energi-fantasi? Det journalistiske arbeidet ledet meg bl.a. til Astrid Ingebjørg Swart som har laget jingelen til denne podkastrekken. Joiken hennes er til fruktbarhetsgudinnen som bor i ilden: Sarahkka (melodi av Veijo Länsman). Astrid kommer til å dukke opp flere ganger og det var møtet med henne som fikk meg til å svare JA på dette første spørsmålet. Hun støttet meg også i å skape dialog mellom perspektiver, våge å gi dialogrommet et ansikt og å stille enda flere spørsmål. Hvorfor klarer ikke vi mennesker å ta bedre vare på det som er rundt oss? Har det sammenheng med hvordan vi ser på oss selv? Er det ikke på tide å snakke MER om naturen som ukrenkelig? Og hva er egentlig natur? Og hvem har rett til å snakke om det hellige og på hvilken måte? Hvem eier ordet? Er det nødvendig å gå inn i hvordan og hvem en eventuell Gud er, hvem ånder og hjelpere er, for å si noe om hellighet? Må noe utenfor-naturlig blandes inn - og i tilfelle hva? Kan et tre være hellig? Et fjell? En våtmark? På egne premisser, ikke bare som symbol? Kan vannet? Kan en blomst, et ekorn, en sau? Slik peker selve ordet ”hellig” i mange retninger, mot det oppe og det nede, det inne i oss, rundt oss, mot det hele og fullendte, mot det sakrale og guddommelige. Mot det som ikke kan ødelegges. Er det ikke her urfolkstradisjoner har potensiale til å bidra, med perspektiv som likevel ikke er gått (helt) tapt? Slike spørsmål har også ført meg til (ytterligere) kurs og studier i teologi - og etikk. Jeg har jobbet meg inn det kristne og det jødiske, og er fra før av lektor bl.a. i religion, med vekttall i f.eks. islam-studier og østlige religioner (hinduisme/buddhisme). Jeg har utforsket aborigineres forståelse av det hellige, inkaenes trossystemer og også andre urfolkstradisjoner. Jeg er også forfatter (NFFO) og lektor i journalistikk og kreativ skriving. Jeg er statsviter (konflikthåndtering, ymse støttefag) og har vært journalist i over 30 år, blant annet i NRK og P4. Jeg har jobbet mye frilans og også internasjonalt, med konflikter / holdninger - og spesielt sårbare barn. Jeg har vært redaktør hos Kirkens Nødhjelp. Jeg har skrevet mange essays, skjønn- og faglitterære tekster både om miljøvern og litteratur. Ut over dette har jeg publisert en lang rekke enkeltstående skjønnlitterære tekster, dikt, noveller, korttekster. Dette er et overskuddsprosjekt, jeg trår forsiktig, tenker kvalitet før kvantitet. Jeg arbeider etter Vær Varsom-plakaten. Sesong 2 sendes også på radiOrakel, verdens eldste kvinneradio (99,3 MHz på FM-båndet, sendingene streames også). Jeg har mine personlige sympatier og kjenner sterk kjærlighet til ytre natur, men podrekken er livssyns-, politisk og religiøst nøytral (selv om fokuset er på det samiske, løftes ofte det kristne, jødiske og norrøne opp. Jingelen til podden er altså en joik til en gudinne. Andre tradisjoner tas med og det er et mål er å gjøre det i økende grad). PS: Flere podkaster fra meg, finnes på https://dengulehona.no/2022/10/19/podcastene/ (som omhandler kreativ skriving). Hør f.eks. forfatter og skriveterapeut Kjersti Wold, forfatteren Sara Vafai-Blom og Tekstuniversets Jorunn Solli snakke om skriving som bearbeiding av traumer og levd liv. Noen av samtalene i denne podkastrekken er tatt opp på Sarahkkas samiske urfolksfestival (der temaet i 2023 nettopp var det hellige i naturen, https://www.sarahkkas.com).” Takk Trond Erland Sigvartsens for raus lydproduksjonshjelp - uten deg var poddene forblitt et potensial. Takk Astrid Ingebjørg Swart! Takk radiOrakel for samarbeid i sesong 2, med sendinger torsdager og søndager kl. 9-10. Foto: Gulla.
Listen on:
Episodes
Wednesday Jul 26, 2023
Wednesday Jul 26, 2023
Vi må følge de baner naturen gir oss, sier ingeniøren og spesialisten på bygg og anlegg, som "byttet side". Et møte med en reindriftssame og gjenkjennelsen av egne røtter ble avgjørende. I denne andre podkasten om det hellige i naturen, snakker Eirik Boie Myrhaug Partapuoli ikke bare om naturens skapende dynamikk, men forteller også fra et langt og aktivt liv, også som samisk noaide / sjaman / energiterapeut. Han snakker om hvorfor urfolk kan ha en nærmere tilgang til naturen, om de åpner opp for denne tilgangen. - Vi har egne medisintradisjoner og det er ikke uten grunn sirkelen kalles medisinhjulet, sier han. - Nærheten til og forståelsen for naturens ukrenkelige egenverdi finnes i himmelretningene, i elementene, i årstidene og alt i hop, så det er egentlig det som er nøkkelen; Seremoniene. Får vi perspektiv på dette, får vi perspektiv på kristendommen også.Slik snakker han om kristendommen med friskt blikk: - Forstår vi syklusen, behøver vi ikke å ødelegge for å forandre. Vi transformerer. Det er det naturen gjør om høsten, den transformerer kulde og vinter, og det spires og organiseres på nytt. Sånn er all åndelig erfaring fra urfolk. Den kommer fra naturen direkte, og da kan vi også forstå disse fenomenene direkte, elementene i naturen, de underjordiske. Mennesker kan ha kontakt med den delen av seg som ikke er den rasjonelle delen av hjernen. I denne kraften, som vi kan kjenne med hendene, må jeg jo si at den er akkurat som den hellige ånd, energien har bare et annet navn. Eirik vokste opp med tett kontakt med både natur og helbredertradisjon i forhold til dyr. Tromma har vært et viktig hjelpemiddel for å komme i kontakt med den indre verden for ham. Den indre verden - og natur.
Hør også f.eks. NRKs Sommer i P2 med Sjaman Eirik Myrhaug. "Han trommer mot vindmøller. Sjamanen har sultestreiket mot vannkraft, nå gir han seg i kast med vindmøllene. Med healing, ritualer og trommer slåss han for Moder Jord.", som det står i ingressen der. Naturen har skapt mangfold og menneskekulturen har også blitt et kolossalt mangfold. Vi er blandet sammen i verden. Tenk hvilken innovasjon det har vært. Synergi. Les det helt nye foredraget "Urfolksinnsikt for den moderne, vestlige kultur" på nettsiden hans, Livstreet. Det ble holdt på Sarahkkas-festivalen 2023. Denne samtalen foregikk også der. Temaet på festivalen var også Det hellige i naturen.
Her fra innledningen il foredraget: "I dette foredraget argumenteres det for at åndelig urfolks-innsikt er en nødvendig veileder for å håndtere den moderne verdens utfordringer. Erfaringen fra urfolk kommer direkte fra naturen og hjelper oss å forstå naturelementene direkte. Det argumenteres for at den venstre delen av hjernen må få like stor betydning som den høyre, og at vestlige samfunn har latt den høyre hjernehalvdelen dominere for lenge – og det har fått oss til å glemme det sykliske, tro på evig vekst og uuttømmelige ressurser. Naturtapet og ødeleggelsene er gigantiske. Menneske- og naturverdien være de store postene i NÅ-tidens økologiske regnskap, mener den samiske noaiden og ingeniøren oppvokst i Gratangen i Troms."I foredraget sier han bl.a: "Det er bare slik at naturen nå vil korrigere oss tilbake til Gullhår-sonen. Det gjelder å følge den. Det er kua som er vår nye syndebukk. Får vi bare bort kua, så.... Parolen for tiden er «slutt å slippe ut CO2», «slutt å spise kjøtt». Men det er ikke nok. Denne tanken om at dersom vi bare får bare bort kua, så kan vi redde CO2-balansen, er gått for langt. Det er ikke lenger mulig å redde situasjonen på den måten. Vi står ovenfor alt for store endringer. Det er for sent. Den eneste som kan klare å balansere dette, er moder jord. Og da må vi handle med moder jord. Vi må bevare all natur det er mulig å bevare. Vi må få tilbake trærne i ørkenen. Vi må få tilbake beitedyra."
I sin økologiske økonomi er det ikke det tradisjonelle regnskapet som er viktig, men hva som skaper verdi og tjener helheten. Bare den reelle produksjonen regnes. Tilgangen, natur og menneskers kvalitet må inn. Gjelden til naturen er enorm. Vi trenger en energifantasi, at vi åpner oss. Vi må søke innover. Den vestlige kulturen er en utvendig forbrukskultur. Han har skrevet boken Økologisk økonomi og deltar i samfunnsdebatten, f.eks. på Dagsavisens debattsider, og i gruppen sirkler for økologisk økonomi og sin egen side på Facebook.I denne kronikken, "Krise midt i velferden" fra 21.07.23, argumenterer han for at systemet aldri kan bli viktigere enn menneskene i samfunnet. - Alt står på spill, sier noaiden. - Kanskje må det komme til en virkelig krise, før det skjer noe. Men alle må delta i samtalen. (Tatt opp på Eidsfoss, juni 2023, publisert uke 30).
Tuesday Jul 18, 2023
Tuesday Jul 18, 2023
Naturfolk vis-a-vis hektiske, moderne mennesker. Hva skjer om vi er lite i naturen, har liten tid til å lytte til den - og kanskje ikke ser på oss selv som natur? Med de enorme naturødeleggelsene vi globalt er vitne til, trenger vi en «samifisering»? Bevisst helliggjøring, ikke ødeleggelse av hellige steder i natur? Men hva i naturen er det som er hellig? Og hvordan erfare det hellige?Overgrep som følge av fornorskningspolitikken vet vi en del om, også kirkens (se f.eks. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som kom i vår. Les hovedfunn her). Går vi bortenfor dette: Finnes det unike perspektiver, overlevde verdier i det samiske (til tross for alle forsøk på å ødelegge dem), som kan hjelpe oss med dette med natur og hellighet? Tradisjoner og tro. Kulturarv og levende tradisjonsbærere. Kan vi alle velge å være Naturmennesker? Snakke med jordbær.Lone Beate Ebeltoft er født i Vardø av sjøsamisk ætt. På festivalen snakket hun om hvor lite plass det er igjen til det hellige. Som samfunn verner vi ikke engang hellige fjell og seide-steiner, sa hun. Ikke engang kroppene våre er hellige og ukrenkelig lenger. Hør henne også i antijantepodden. Hun har jobbet i mange år med reinsdyr, er samisk klesdesigner/og bruker tromme og joik i seremonier. Til NRK forteller hun om arven etter trolldomsprosessene, der skam fortsatt henger igjen. I denne podkasten forteller hun om det hellige. Se også hjemmesiden og Facebook-siden til det nye trossamfunnet Naturfolk som fremmer kunnskap om opprinnelig åndelighet og naturbaserte tradisjoner, for å kunne bidra til et helhetlig og livskraftig levesett i samhandling med naturen og alle livsformene og kreftene som lever der.Per Ingvar Haukeland er filosof og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har jobbet bredt innen i økofilosofi, naturkultur, tradisjonskunnskap, folkekultur og har samarbeidet med Arne Næss i nesten 20 år (og skrevet bøkene Livsfilosofi og Dyp glede sammen med ham). I paneldebatten om det hellige snakket han f.eks. om hvordan vi er avhengig av det utenfor oss selv for å leve, tenk bare på pusten vår & luft.
Per Espen Stoknes er forfatteren, politikeren og entreprenøren som jobber ved BI. Han er både psykolog og økonomisk sosiolog. I bøkene hans er tematikk f.eks. klimapsykologi, grønn vekst og det ubehaget som oppstår når egne handlinger passer dårlig med et positivt selvbilde. Hør ham også i en TED Talk. Han er opptatt av fenomenologi, sansning av det konkrete, - noe nytt ved treet, kan tre frem, sier han i denne podkasten. (Tatt opp på Eidsfoss, juni 2023, publisert uke 29).