DET HELLIGE I NATUREN
Finnes det noe hellig i naturen - for deg? Men hva ligger i begrepet ”hellig” og hva menes med ”natur”? I podden beveger vi oss i mange retninger, men samles hele veien om dialogen. Ulike perspektiv dyrkes. Du hører de som sloss for ytre natur og de som borrer ned i den indre. De som tviler og de som tror (men på hva?). De som er bekymret og de som ikke ønsker å være det. De som jakter og de som ikke ønsker jakt. De som filosoferer og de som vil ned i blomsterenga. De som kjenner seg oversett og overhørt. De som gråter historiske tårer. De som lytter til ”benpipernes bønn” (Hamsun). De som samarbeider og de som sloss. Du møter kunstneren, poeten og musikeren - og hele tiden trekkes det samiske med. Naturen blir hellig på veldig mange måter. Den blir noe å holde rundt, ivareta. Den blir oss selv. Podkastene er dypdykk inn i og ned i etikk, tro, kunst og miljøvern. De løfter altså opp det hellige i naturen. Slik samtalen dyrkes og det samiske løftes opp. Poddene famler etter det som er felles, helt og helende. De leter etter det som er større enn oss, som vever oss inn, med potensiale til å transcendere, romme den Machiavelliske fellesfront mot naturødeleggelse og evig tro på (økonomisk, forbruks-) vekst. De leter etter balanse i regnskapene, bevisstgjøring rundt noe viktig, vanskelig favnbart. Det handler om ånd og materie - og fremtiden vår. Verten i podkastrekken er journalisten Inger Synnøve B Barth, som skriver: ”Før corona-epidemien fikk jeg et reisestipend av Institutt for Journalistikk (IJ) til Grønnland for å skrive et essay om norrøn religion og volver. Det ble umulig å reise og jeg fikk endret stipendet: Det fantes en beslektet, ubrutt tradisjon like ved, som jeg selv møtte fragmenter av i min oppvekst. Jeg ville fordype meg i det samiske! Samisk kultur og tradisjon. Reinsdyrets milde kraft som faren min hadde introdusert meg til, men min lille hånd trygg i hans store. Finnes det verktøy inne i samisk kultur og åndelighet som kan hjelpe? Overleveringer verdt å forstå, på baksiden av urett, smerte, overgrep og ødeleggelse, som kunne være som gaver, bidrag og perspektiv, styrke og hjelp til avhjelping av majoritetssamfunnets pågående krise? Det globale majoritetssamfunnet. Hva tenker folk i ulike åndelige praksiser, teologer, andre fagfolk, forfattere, ja, skapende mennesker og kunstnere? Hva sier de som liker å jobbe med hendene godt plantet i jorden? Og dessuten: Hva er hellig og hva våger vi å si? Hvor retter vi vår takknemlighet mot? Hva gir vi tilbake? Hvordan erfarer vi det hellige? Og hva er f.eks. en energi-fantasi? Det journalistiske arbeidet ledet meg bl.a. til Astrid Ingebjørg Swart som har laget jingelen til denne podkastrekken. Joiken hennes er til fruktbarhetsgudinnen som bor i ilden: Sarahkka (melodi av Veijo Länsman). Astrid kommer til å dukke opp flere ganger og det var møtet med henne som fikk meg til å svare JA på dette første spørsmålet. Hun støttet meg også i å skape dialog mellom perspektiver, våge å gi dialogrommet et ansikt og å stille enda flere spørsmål. Hvorfor klarer ikke vi mennesker å ta bedre vare på det som er rundt oss? Har det sammenheng med hvordan vi ser på oss selv? Er det ikke på tide å snakke MER om naturen som ukrenkelig? Og hva er egentlig natur? Og hvem har rett til å snakke om det hellige og på hvilken måte? Hvem eier ordet? Er det nødvendig å gå inn i hvordan og hvem en eventuell Gud er, hvem ånder og hjelpere er, for å si noe om hellighet? Må noe utenfor-naturlig blandes inn - og i tilfelle hva? Kan et tre være hellig? Et fjell? En våtmark? På egne premisser, ikke bare som symbol? Kan vannet? Kan en blomst, et ekorn, en sau? Slik peker selve ordet ”hellig” i mange retninger, mot det oppe og det nede, det inne i oss, rundt oss, mot det hele og fullendte, mot det sakrale og guddommelige. Mot det som ikke kan ødelegges. Er det ikke her urfolkstradisjoner har potensiale til å bidra, med perspektiv som likevel ikke er gått (helt) tapt? Slike spørsmål har også ført meg til (ytterligere) kurs og studier i teologi - og etikk. Jeg har jobbet meg inn det kristne og det jødiske, og er fra før av lektor bl.a. i religion, med vekttall i f.eks. islam-studier og østlige religioner (hinduisme/buddhisme). Jeg har utforsket aborigineres forståelse av det hellige, inkaenes trossystemer og også andre urfolkstradisjoner. Jeg er også forfatter (NFFO) og lektor i journalistikk og kreativ skriving. Jeg er statsviter (konflikthåndtering, ymse støttefag) og har vært journalist i over 30 år, blant annet i NRK og P4. Jeg har jobbet mye frilans og også internasjonalt, med konflikter / holdninger - og spesielt sårbare barn. Jeg har vært redaktør hos Kirkens Nødhjelp. Jeg har skrevet mange essays, skjønn- og faglitterære tekster både om miljøvern og litteratur. Ut over dette har jeg publisert en lang rekke enkeltstående skjønnlitterære tekster, dikt, noveller, korttekster. Dette er et overskuddsprosjekt, jeg trår forsiktig, tenker kvalitet før kvantitet. Jeg arbeider etter Vær Varsom-plakaten. Sesong 2 sendes også på radiOrakel, verdens eldste kvinneradio (99,3 MHz på FM-båndet, sendingene streames også). Jeg har mine personlige sympatier og kjenner sterk kjærlighet til ytre natur, men podrekken er livssyns-, politisk og religiøst nøytral (selv om fokuset er på det samiske, løftes ofte det kristne, jødiske og norrøne opp. Jingelen til podden er altså en joik til en gudinne. Andre tradisjoner tas med og det er et mål er å gjøre det i økende grad). PS: Flere podkaster fra meg, finnes på https://dengulehona.no/2022/10/19/podcastene/ (som omhandler kreativ skriving). Hør f.eks. forfatter og skriveterapeut Kjersti Wold, forfatteren Sara Vafai-Blom og Tekstuniversets Jorunn Solli snakke om skriving som bearbeiding av traumer og levd liv. Noen av samtalene i denne podkastrekken er tatt opp på Sarahkkas samiske urfolksfestival (der temaet i 2023 nettopp var det hellige i naturen, https://www.sarahkkas.com).” Takk Trond Erland Sigvartsens for raus lydproduksjonshjelp - uten deg var poddene forblitt et potensial. Takk Astrid Ingebjørg Swart! Takk radiOrakel for samarbeid i sesong 2, med sendinger torsdager og søndager kl. 9-10. Foto: Gulla.
Listen on:
Episodes
Sunday Sep 17, 2023
Sunday Sep 17, 2023
For billedhuggeren Fredrik KB blir statuene en måte å hylle steinene på. Det er lett å oppleve skulpturene hans som sakrale. Torsdag åpnet han en ny, stor utstilling i Oslo. I denne podkasten snakker Fredrik om arbeidet sitt, om inspirasjon og liv. Han deler sterke historier. Det handler om Michelangelo, samiske gudinner, søstre og om fjell som blir borte. Det handler om steinblokker – og barnehender som frivillig og med stor glede triller hundrevis av kilo med skulptur over stokkene.
Hva er helligere enn et barn? Podden handler om spedbarn født av klipper, symbolsk og faktisk. Om idébarn og hva materialet selv ønsker å bli omskapt til. Det handler om hvem og hva Gud er, om drømmer, og om hvem du og jeg er.I går, dagen etter samtalen, fant faktisk jeg, journalisten, ut at jeg (sannsynligvis) er i familie med hovedskurken i en av fortellingene til Fredrik. Den handler om hodet til en ung kvinne, Gunilla (Gunnhild) Taraldsdatter, som ble stående på en stake i ytre Oslofjord i 60 år (!). Dette skjedde på 1700-tallet, og Fredrik har laget en skulptur av en hodeløs kvinne, med et ufødt barn i øyehøyde for å hedre henne. Jeg visste jo at jeg hadde familie der (og nevner det i samtalen), men jeg visste IKKE at min formor kan ha vært søsteren til han som ikke ville gifte seg med Gunilla – og er slik selv i familie med barnet som ble drept! Min formor Dorthe Mickelsdatter, var jevngammel med Gunilla som ble henrettet og må ha kjent henne (dette er en ganske så bitteliten øy). Dorthe var trolig datteren på hovedgården der Gunilla jobbet - og altså søsteren til barnefaren Jon Mickelsen (-sønn). Det kan være Dorthes far som betalte boten på 360 gram sølv. Slik handlet denne samtalen også om mitt eget familietraume, som jeg ikke kjente til! Så tett er jeg aldri kommet i et intervju før.
Kanskje hører det med til historien at Dorthe, min formor, ble bestemor til en mann som giftet seg med en dansk kvinne som allerede sannsynlig var gravid – og som derfor, i all hast måtte ut av landet. Kanskje er det er en annen historie, men dersom den er riktig, er ikke mitt blodsbånd med Dorthe der likevel. Men hvem vet? Er vi sikre på at foreldrene til barn, ja, de vi tror fikk barn med de vi tror de fikk barn med, er de vi tror de er, var, på den tiden, til alle tider?
I denne podden snakker vi om hvordan verden og holdninger og oppfatninger er i bevegelse. De som tok livet av Gunilla ha trodd at de handlet rett! Gunilla kan ha kjent hun ikke hadde noe valg. Ola ikke skjønt sitt eget svik (og kanskje kjent at hodet bare tilhørte en gal kvinne, en barnemorderske, ikke en elskede). Jeg må også fortelle at en forfar av meg, på en annen side, Hans Klausen Barfod, var sogneprest på Hvaler fra 1710 og i veldig mange år. Hva tenke han om hodet, hadde han noe med denne saken å gjøre? Hvordan tenker og handler vi i dag - som folk om tre hundre år - vil se på som galskap?Et barn er uansett uskyldig. Gunilla slapp ikke unna. Kanskje slipper heller ikke vi unna en slags form for rettferdighet. For det maritime miljøet akkurat i ytre Oslofjord, tett ved Singløya, er det akkurat nå, også vanskelig å komme unna pågående mudring, selv om det kjempes. Kvikksølv og avfall skal ned på havbunnen. Mange mener det kommer til å bli en økologisk skamplett & at det eneste alternativet er å få farlig avfall opp på land. Podden handler altså om blodsbånd og fødsler, men også om utplyndringen av naturressurser og om fjellene som blir borte, om uthuling (selv om horisonter bevares, vi snakker om Frankrike, Egersund og Kautokeino, og et annet eksempel er São Thomé das Letras i Brasil). Men først og fremst handler podden om kunst. Om motkraft; ønsket om å respektere og skape noe vakker og sterkt ut fra restprodukter og avskjær - fra det storindustrien etterlater. Slik handler den også om å gi steinene verdigheten tilbake. Er jord og steiner hellige, slik barn er, er vi tett på.
Jeg nevner et sitat fra Det gamle testamentet i Bibelen. Det er ikke fra salmene, slik jeg tenker i samtalen, men fra 5 Mosebok (32, 18). Klippen som fødte oss – har vi glemt den?
Her er lenke til den tredje utstillingen til Fredrik K B som åpnet hos Galleri Semmingsen denne uken. Her er litt mer om kunstneren.
I akkurat denne podden har en tidligere (& svært kjær) elev lagt inn et musikkspor som supplement til lydmann Trond Erland Sigvartsens fil.
Forfatteren Geir Uthaug skriver bla. dette om Fredrik K. B. sine arbeider: "Hver skulptur han meisler ut har sin egen individualitet. Det er ikke noe mekanisk over dem, de er ikke industrielle produkter. Han lager dansende torsoer, han fanger inn vismenns, guders og dragers trekk. De er jordiske eller bevingende. De er hjemmehørende i flere dimensjoner. De gamle grekere talte om techné og techné mousiké. Begge deler så nødvendige for å gi kunstverkene form og uttrykk. Det første betegner selve faget, det regelrette håndverket, som krever sin mann – men det andre er det definitive spranget fra håndverk i det udefinerbare vi kaller kunst. Ikke kunst som konsept, men den idebærende form. Hva sa ikke Michelangelo? Å skape skulpturer er enkelt, det er bare å fjerne det overflødige."Tommy Olsson skriver bl.a. dette i Morgenbladet: "Det er vanskelig å skulle argumentere mot skulpturene til Fredrik K.B. uten å sette all menneskelig erfaring i tvil – noe som jo er en morsom tanke helt til det siver inn at det også gjelder ens egne erfaringer. [...] Like vanskelig er det å helt komfortabelt skulle plassere dette arbeidet innenfor den tankekonstruksjon vi kaller for "samtidskunst" - selv om det jo også så til de grader er nettopp det - siden det blir et så hjelpeløst utilstrekkelig begrep når vi snakker om solide greier i stein og et formspråk som hinter like mye til tiden før mennesket som tiden etter. Nedslagsfeltet blir for omfattende, den latente beskjeden for akutt; Ikke bare skal vi takle det å ikke finnes, men vi kommer heller aldri å ha funnets."
Fredrik K. B. har et nært forholdt til lyrikeren William Blake (og en bok dikteren Geir Uthaugs "Den kosmiske smie". Det var den eneste boken han hadde med seg til Italia den gangen han forteller om i podkasten). Hvorfor ikke avslutte med et utdrag fra diktet "The Garden of Love" og sende en tanke til Singleøya:
"I went to the Garden of Love, And saw what I never had seen: A Chapel was built in the midst, Where I used to play on green ..."
(publisert 17.09.23)
Thursday Aug 31, 2023
Thursday Aug 31, 2023
Han har hastverk i kampen for dypendring, bevisstgjøring og transformasjon. Derfor er Jonas Kittelsen (26) villig til å la seg arrestere og stenges inne - og samtidig være en stemme for endringskraft som myndigheter selv ønsker seg.
– Å kroppsliggjøre det vi står ovenfor, er en utrolig belastning, men også positivt, sier han. Lydighet til seg selv, blir ulydighet utad - blir det legale illegitimt.Jonas kom en snartur innom Sarahkkas-festivalen i sommer for å være med på en debatt om miljøvern og aktivisme (hør pod 6). Vi rakk denne samtalen før han dro videre.
– Naturen er en forutsetning for alt vi er glad i, sier Jonas. – Den er vårt immunforsvar, men også svært syk.
Er heling da hellig? Om ordet sanctus/hellig kan bety at noe skjæres bort/kappes av - er slike tanker en protest mot at naturen er mindre hellig enn det åndelige - og derfor kan kappes av, forbrukes?
Jonas forholder seg til det konkrete og har tanker om veien videre. Likevel er vi også innom filosofi og etiske fordringer, «sårologi» og heling i denne podkasten. Om mennesker evner å elske seg selv, på en helende måte, vil det hjelpe naturen?
Jonas Kittelsen er klima- og miljøaktivist og startet bl.a. Extinction Rebellion Ung. Han har også fulgt FN-forhandlingene på både klima og natur som nordisk ungdomsrepresentant gjennom Nordisk Ministerråd de siste årene. Han har startet flere initiativ nasjonalt og internasjonalt for å løfte fram klimarettferdighet og respekt for urfolks rettigheter. Han holder på med masterstudier ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitet i Oslo og en bok om hvordan transformasjonen kan skje. Faren hans, Erling Kittelsen, var lenkeleder under Altaaksjonen i 1981, da mange hundre aktivister lenket seg fast. Les om å gå i en fars fotspor. Hør NRK-drivkraft sin podkast med Jonas som kom sist uke. Her er f.eks. Aftenpostens portrett.
I går kom en kronikk han og faren har skrevet med støtte fra Fritt ord. Erling og Jonas Kittelsen/ Om krigen midt i et mislykket oljeeventyr. Også denne kronikken handler om blindflekkene i samfunnets holdningsapparat:
«Jonas Kittelsen: Jeg tror ikke de voksne helt forstår sorgen over å bli fratatt sin samtid. Men jeg skylder ikke på deg eller din generasjon, det er kulturen og systemene våre vi må endre. I går kom jeg over en forskningsrapport fra Stockholm Peace Institute som viser at verden brukte like mye penger på våpen i 2022 som den anslåtte prislappen for å løse klima- og naturkrisen; 2300 milliarder dollar. Er det ikke noe alvorlig galt med kulturen vår når vi bruker så enorme summer på våpen med den største selvfølge, mens samme prislapp anses for høy til å sikre grunnleggende livsvilkår for alt framtidig liv?Erling Kittelsen (Pappa): Det har lenge vært en politisk konsentrasjon rundt maktbalanse. Forestillingen er feil helt ned i rota. Balanse er det mest ømfintlige av alt, og hva er det vi måler mot hverandre, jo, våpen, andre motstandsformer måles ikke. Det skal bare et vipp til så er vi i ubalanse. Når vi så sementerer den balansen, er det ikke balanse heller, men mani. Følgen er for eksempel angrepskrigere som raver rusa rundt med ødeleggelsesvåpen og gjerne blir lurt trill rundt av den lokale gerilja. En konstruerer en ide om to angrepsmakter som skal avskrekke hverandre. I stedet for å sørge for mer fleksibilitet i verden som et hele. Det er etablert i oss å kjempe for vårt demokrati og vår frihet med økte bevilgninger til ødeleggelsesvåpen, angsten er vårt mest fredsbevarende våpen. Derfor ble også NATOS statutter uten videre debatt dreid mot å tillate angrepskrig etter Kosovokrigen.»
(Podkasten er tatt opp på Eidsfoss, juni 2023, publisert uke 35).
Sunday Aug 27, 2023
Sunday Aug 27, 2023
Kjærlighet til ytre natur har de felles. Jessica Ullevålseter er kunstner, Jonas Kittelsen aktiv i Extinction Rebellion Ung og Per Inge Østmoen er samisk representant (og aktiv blant annet i Motvind). De tre aktivistene snakker om felles kamp for empatisk tilstedeværelse i naturen. Dette er et opptak av en paneldebatt jeg ledet på Sarahkkas-festivalen i juni, som jeg har fått lov til å dele. Finnes det noe hellig i naturen - og hva er veien fremover? Hva kan vi lære av hverandre? I samtalen dukker naturen opp som aktør, men egne rettigheter.
Jessica Ullevålseter er performancekunstner. - Det at mennesker kommer sammen, er milljøvern, sier hun. – Det er derfor jeg jobber med deltakende kunst. Hun er opptatt av at vi våkner opp til å forstå at vi er en menneskehet, for nasjonalismen er miljøvernets største fiende, mener hun. Hun følger en sufi filosofi som sier at det finnes bare en Hellig Bok; den av Naturen. På denne måten lar hun seg inspirere av alle verdenssyn og religioner. Hun jobber for vannets personrettigheter, inspirert av elva Wanganui. Hun tror at det verden trenger er at de vestlige menneskene gjenoppretter hellige forhold til Naturen i dialog og gjensidighet. Fra dette skapende stedet kan vi ta de riktige valgene og ikke jobbe fra et reaktivt sted, der vi kun slukker branner, mener hun. Se nettsidene hennes her, et kjærlighetsrituale i forhold til Akerselva i Oslo. og f.eks. en sørgemarkering i forhold til naturtap i et samarbeid med folkekirken her.
Jonas Kittelsen er klima- og miljøaktivist i Extinction Rebellion, der han blant annet startet Extinction Rebellion Ung. Han har også fulgt FN forhandlingene på både klima og natur som nordisk ungdomsrepresentant gjennom Nordisk Ministerråd de siste årene. Han har startet flere initiativ nasjonalt og internasjonalt for å løfte fram klimarettferdighet og respekt for urfolks rettigheter. Faren hans, Erling Kittelsen, var lenkeleder under Altaaksjonen i 1981, da mange hundre aktivister lenket seg fast. Les om å gå i en fars fotspor. Hør NRK-drivkraft sin podkast med Jonas som også kom denne uken. Her er f.eks. Aftenpostens portrett.
Per Inge Østmoen, er blant annet aktiv i Motvind, som i sitt informasjonsmateriell skriver at “rasering av natur, ikke er svaret på klimakrisen». Organisasjonen ble startet i 2019. Han er fotograf og aktiv på flere måter, også som skribent - se f.eks. Skal mennesker leve uten natur? Han er også med i en samtale med pod. 4 «Nature is cooperating, so must we». Der er han i dialog med Jacob Moss, fra International Center for Cultural Studies (ICCS). Noen av artiklene hans finner du her.(Tatt opp på Eidsfoss, juni 2023, publisert uke 34).
Wednesday Aug 23, 2023
Wednesday Aug 23, 2023
The representatives from ICCS and the Sami people agrees, as this podcast is about the importance of international networking and coming together. It is also about the value of spending time in nature. Sacredness becomes simple; Listen and learn. The young international traveler, Jacob Moss, meets Per Inge Østmoen. The two are picturing, in broad strokes, not only huge challenges – but also emphasizing love, compassion and cooperation as always being stronger than competition, anger and predation.
They urge us to spend more time in natural ecosystems, to watch some fish swim, to look at the snails. Something inside us might change. The pod starts withJacob explaining about his travels. He is from UK and in his twenties. For fire months he is traveling Europe meeting up with different indigenous peoples and people from nature-based approaches. That is practitioners of ancient and nature based spiritual traditions. As devoted to these old sacred traditions, he is representing International Center for Cultural Studies (ICCS) as a volunteer. Per Inge Østmoen, is, among other things are very active in Motvind, an organization started I 2019 in Norway, fighting negative aspects of the windpower development. Here is Jacobs own introduction: "My I have been working on aproject to meet and understand naturebased cultures around Europe for the last three months. At university I studied Anthropology with my Undergraduate degree in Social Anthropology and my MSc in Ethnobotany, which focuses on the cultural use of plants. Since that time I have become more involved in volunteerwork. My religious background is eclectic, being raised in the UK in a house with nonspecific Pagan and naturebased leanings and later beginning to learn about Dharmic cultures finding Hinduism particularly inspiring. I was not formally involved in any organization or group until around three years ago when I attended the ICCS One Tree Gathering, which brings together Hindus and Druids in the UK. For three years now I have been involved in the work of the International Centre for Cultural Studies (ICCS) particularly in the UK, attending their meetings and becoming a volunteer two years ago when I helped out with the online Global Conference. Their aim is to connect and revitalize ancient cultures with my project sitting within the remit of this work. I have thus been volunteering as a global fellow for these months and have met many inspiring people along the way. Feel free to contact me at jacobmoss259@outlook.com or visit the ICCS website."His travels then being part of a wider project to revitalize and connect traditions around the world. This is urgent, as the organization states on its webpage, but ancestral systems provide knowledge and understanding of the spiritual and physical relationship with nature (and sacred sites). In January next year there will be an 8th international global conference & gathering of elders in Assam in India. Listen to several in-depth streams from ICCS.ICCS, UK on Facebook.(Eidsfoss, June 2023, published week 32).
Wednesday Aug 16, 2023
Wednesday Aug 16, 2023
Er vann hellig? Bli med på tur til mitt Zamzam, en annerledes reise denne gang. Hør hva Ailo Gaup skrev om vann (jeg har tatt en smal bok, Inn i naturen, under armen og gått på tur). Jeg tar dere med ned til vann som spruter rett opp av jorden (en litt strabasiøs tur, du hører det på starten av poden). Jeg bladde litt i boken på vei ned og fant noen passende stykker for dere. Etter det improviserer jeg.
Inn i naturen er den siste boken til Ailo Gaup (1944-2014). Ailo Gaup kommer jeg tilbake til flere ganger i denne podkast-rekken. Som syvåring ble han satt i fosterhjem som følge av verdenskrigen og kom bort fra samiske aner, men fant tilbake igjen. Han jobbet tett på natur på mange måter – og skapte friske perspektiv. Også litterært.
Vannkilden kjenner jeg godt. Den finnes høyt oppe mot fjellene ved Femundsmarka innlands-Norge, dvs. Nord-Østerdalen. Kilden jeg sitter ved renner ut i en liten elv, som renner ut i Glomma (tidlig i løpet) – som renner ut ved havet, som vi vet.
Velkommen med på tur! Bli med og møt vannets kraft, bli med på en litterær og fysisk vannsklie.PS: Jeg kom til å nevne sesam sesam og Teresa av Avila (se f.eks. her og her). Jeg møtte forresten Ailo en gang, uten å vite det, på konsert i Oslo med Miriam Makeba, som forresten var av sagoma-slekt, det var like etter at jeg kom tilbake etter å ha bodd i Sør-Afrika. Pata-pata.(Juli 2023, publisert uke 33).
Thursday Aug 03, 2023
Thursday Aug 03, 2023
At an ancient ritual-place you hear bees, birds and soft musical tones. This week’s podcast is short and beautiful, even without a single word been spoken. It is less than two minutes long. It is part of a sacred ceremony for the female deity close to (and left of) “Gravfelt Hunn” in the south-east of Norway. What could be closer to sacredness in nature, than nature itself? The song is created next to what looks like an (yet unrecognized) stone alter, threatened by bulldozers. A huge part of the surrounding area has already been destroyed. Could the west part of “Gravfelt Hunn“ be corresponding to the female side, the sacred ritual-side? This is the impression of Sol Diez, a musician and shaman from Colombia, partly a Kogi, sharing this beautiful song with us. He is travelling the world trying to raise awareness for protection of mother earth. This tiny, yet huge, podcast was made days after the Sarahkkas-festival this summer, where he had been an active musician and conductor of several ceremonies. He is coming back to Norway next week, and might then be able to visit the sacred and threatened mountain Rásttigáisá in Tana.
More about the Kogis: https://www.alunathemovie.com/the-kogi-people and https://youtu.be/qiE9vxLUKb4
More about "Gravfelt Hunn": https://no.wikipedia.org/wiki/Hunnfeltenehttps://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2022/funn-viser-at-vikingenes-selvforstaelse-var-preget-av-romertiden.html
And this is Sol on Facebook: https://www.facebook.com/SOLDIEZ(Hunn, 25. June 2023, published week 31).
Wednesday Jul 26, 2023
Wednesday Jul 26, 2023
Vi må følge de baner naturen gir oss, sier ingeniøren og spesialisten på bygg og anlegg, som "byttet side". Et møte med en reindriftssame og gjenkjennelsen av egne røtter ble avgjørende. I denne andre podkasten om det hellige i naturen, snakker Eirik Boie Myrhaug Partapuoli ikke bare om naturens skapende dynamikk, men forteller også fra et langt og aktivt liv, også som samisk noaide / sjaman / energiterapeut. Han snakker om hvorfor urfolk kan ha en nærmere tilgang til naturen, om de åpner opp for denne tilgangen. - Vi har egne medisintradisjoner og det er ikke uten grunn sirkelen kalles medisinhjulet, sier han. - Nærheten til og forståelsen for naturens ukrenkelige egenverdi finnes i himmelretningene, i elementene, i årstidene og alt i hop, så det er egentlig det som er nøkkelen; Seremoniene. Får vi perspektiv på dette, får vi perspektiv på kristendommen også.Slik snakker han om kristendommen med friskt blikk: - Forstår vi syklusen, behøver vi ikke å ødelegge for å forandre. Vi transformerer. Det er det naturen gjør om høsten, den transformerer kulde og vinter, og det spires og organiseres på nytt. Sånn er all åndelig erfaring fra urfolk. Den kommer fra naturen direkte, og da kan vi også forstå disse fenomenene direkte, elementene i naturen, de underjordiske. Mennesker kan ha kontakt med den delen av seg som ikke er den rasjonelle delen av hjernen. I denne kraften, som vi kan kjenne med hendene, må jeg jo si at den er akkurat som den hellige ånd, energien har bare et annet navn. Eirik vokste opp med tett kontakt med både natur og helbredertradisjon i forhold til dyr. Tromma har vært et viktig hjelpemiddel for å komme i kontakt med den indre verden for ham. Den indre verden - og natur.
Hør også f.eks. NRKs Sommer i P2 med Sjaman Eirik Myrhaug. "Han trommer mot vindmøller. Sjamanen har sultestreiket mot vannkraft, nå gir han seg i kast med vindmøllene. Med healing, ritualer og trommer slåss han for Moder Jord.", som det står i ingressen der. Naturen har skapt mangfold og menneskekulturen har også blitt et kolossalt mangfold. Vi er blandet sammen i verden. Tenk hvilken innovasjon det har vært. Synergi. Les det helt nye foredraget "Urfolksinnsikt for den moderne, vestlige kultur" på nettsiden hans, Livstreet. Det ble holdt på Sarahkkas-festivalen 2023. Denne samtalen foregikk også der. Temaet på festivalen var også Det hellige i naturen.
Her fra innledningen il foredraget: "I dette foredraget argumenteres det for at åndelig urfolks-innsikt er en nødvendig veileder for å håndtere den moderne verdens utfordringer. Erfaringen fra urfolk kommer direkte fra naturen og hjelper oss å forstå naturelementene direkte. Det argumenteres for at den venstre delen av hjernen må få like stor betydning som den høyre, og at vestlige samfunn har latt den høyre hjernehalvdelen dominere for lenge – og det har fått oss til å glemme det sykliske, tro på evig vekst og uuttømmelige ressurser. Naturtapet og ødeleggelsene er gigantiske. Menneske- og naturverdien være de store postene i NÅ-tidens økologiske regnskap, mener den samiske noaiden og ingeniøren oppvokst i Gratangen i Troms."I foredraget sier han bl.a: "Det er bare slik at naturen nå vil korrigere oss tilbake til Gullhår-sonen. Det gjelder å følge den. Det er kua som er vår nye syndebukk. Får vi bare bort kua, så.... Parolen for tiden er «slutt å slippe ut CO2», «slutt å spise kjøtt». Men det er ikke nok. Denne tanken om at dersom vi bare får bare bort kua, så kan vi redde CO2-balansen, er gått for langt. Det er ikke lenger mulig å redde situasjonen på den måten. Vi står ovenfor alt for store endringer. Det er for sent. Den eneste som kan klare å balansere dette, er moder jord. Og da må vi handle med moder jord. Vi må bevare all natur det er mulig å bevare. Vi må få tilbake trærne i ørkenen. Vi må få tilbake beitedyra."
I sin økologiske økonomi er det ikke det tradisjonelle regnskapet som er viktig, men hva som skaper verdi og tjener helheten. Bare den reelle produksjonen regnes. Tilgangen, natur og menneskers kvalitet må inn. Gjelden til naturen er enorm. Vi trenger en energifantasi, at vi åpner oss. Vi må søke innover. Den vestlige kulturen er en utvendig forbrukskultur. Han har skrevet boken Økologisk økonomi og deltar i samfunnsdebatten, f.eks. på Dagsavisens debattsider, og i gruppen sirkler for økologisk økonomi og sin egen side på Facebook.I denne kronikken, "Krise midt i velferden" fra 21.07.23, argumenterer han for at systemet aldri kan bli viktigere enn menneskene i samfunnet. - Alt står på spill, sier noaiden. - Kanskje må det komme til en virkelig krise, før det skjer noe. Men alle må delta i samtalen. (Tatt opp på Eidsfoss, juni 2023, publisert uke 30).
Tuesday Jul 18, 2023
Tuesday Jul 18, 2023
Naturfolk vis-a-vis hektiske, moderne mennesker. Hva skjer om vi er lite i naturen, har liten tid til å lytte til den - og kanskje ikke ser på oss selv som natur? Med de enorme naturødeleggelsene vi globalt er vitne til, trenger vi en «samifisering»? Bevisst helliggjøring, ikke ødeleggelse av hellige steder i natur? Men hva i naturen er det som er hellig? Og hvordan erfare det hellige?Overgrep som følge av fornorskningspolitikken vet vi en del om, også kirkens (se f.eks. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som kom i vår. Les hovedfunn her). Går vi bortenfor dette: Finnes det unike perspektiver, overlevde verdier i det samiske (til tross for alle forsøk på å ødelegge dem), som kan hjelpe oss med dette med natur og hellighet? Tradisjoner og tro. Kulturarv og levende tradisjonsbærere. Kan vi alle velge å være Naturmennesker? Snakke med jordbær.Lone Beate Ebeltoft er født i Vardø av sjøsamisk ætt. På festivalen snakket hun om hvor lite plass det er igjen til det hellige. Som samfunn verner vi ikke engang hellige fjell og seide-steiner, sa hun. Ikke engang kroppene våre er hellige og ukrenkelig lenger. Hør henne også i antijantepodden. Hun har jobbet i mange år med reinsdyr, er samisk klesdesigner/og bruker tromme og joik i seremonier. Til NRK forteller hun om arven etter trolldomsprosessene, der skam fortsatt henger igjen. I denne podkasten forteller hun om det hellige. Se også hjemmesiden og Facebook-siden til det nye trossamfunnet Naturfolk som fremmer kunnskap om opprinnelig åndelighet og naturbaserte tradisjoner, for å kunne bidra til et helhetlig og livskraftig levesett i samhandling med naturen og alle livsformene og kreftene som lever der.Per Ingvar Haukeland er filosof og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har jobbet bredt innen i økofilosofi, naturkultur, tradisjonskunnskap, folkekultur og har samarbeidet med Arne Næss i nesten 20 år (og skrevet bøkene Livsfilosofi og Dyp glede sammen med ham). I paneldebatten om det hellige snakket han f.eks. om hvordan vi er avhengig av det utenfor oss selv for å leve, tenk bare på pusten vår & luft.
Per Espen Stoknes er forfatteren, politikeren og entreprenøren som jobber ved BI. Han er både psykolog og økonomisk sosiolog. I bøkene hans er tematikk f.eks. klimapsykologi, grønn vekst og det ubehaget som oppstår når egne handlinger passer dårlig med et positivt selvbilde. Hør ham også i en TED Talk. Han er opptatt av fenomenologi, sansning av det konkrete, - noe nytt ved treet, kan tre frem, sier han i denne podkasten. Sammen med Per Ingvar m.fl. i Alliance for Wild Ethics (AWE).(Tatt opp på Eidsfoss, juni 2023, publisert uke 29).