Pod 7: Gi sjelen en bassgitar (sesong 2)

Per Espen Stoknes er igjen gjest og det handler om psykologiens sjamanistiske røtter.

For hvordan er det egentlig, er virkelig sjamanisme og psykologi følgesvenner - og ikke fiender? 

La det altså handle om det hellige i menneskers psyke, om sjelebilder, sjelebiter og sjelearbeid. 

Men uten at det er lov å gradere i ondt eller godt, vondt eller godt, sunt eller usunt (sånn uten videre).

Per Espen Stoknes, som er psykolog, forklarer oss hvorfor det må være slik.

- Det ubevisste vil vise det samme ansikt tilbake til deg, som du viser til det, sier han, med ryggdekning (hos Jung, se nedenfor).

Slik handler det altså om helende sjelearbeid. 

- Og det er hardt arbeid, sier Per Espen og utdyper krysningspunktet mellom sjamanisme, psykologi og selvutvikling. 

• Per Espen står altså i en tradisjon der det finnes en forbindelse mellom sjamanisme og psykologi, med Freuds yngre kollega Carl Gustav Jung, tett bak seg. Han har også erfaring fra arbeid inne i psykiatrien.
• Tatt en titt på Den Røde Bok?
• Du møtte Per Espen også i den aller første podden i denne serien: Filosofen, psykologen og naturmennesket (første sesong). La noe nytt ved et tre, tre frem, snakket han bl.a. om da. 
• Per Espen er forfatter, politiker (Miljøpartiet De Grønne), entreprenør og jobber ved BI. Han er psykolog/klimapsykolog - og økonomisk sosiolog. I bøker tematiserer han mellom annet klimapsykologi, grønn vekst og det ubehaget som oppstår når egne handlinger passer dårlig med et positivt selvbilde. Det fenomenologiske, konkrete, er altså viktig. Hør ham også i en TED Talk. 
• Her er nettsiden hans, fagbøker og den populær-vitenskapelige: Grønn vekst - en sunn økonomi for det 21. århundre.  
• Her er hans klima-psykolog-serie på NRK. 
• Her er han i Sommer i P2.
• Her en samtale med (HIVE-initiative (youtube).

I denne podden får altså også det mørke stor plass.

Det handler f.eks. om at en psykolog faktisk kan, som en sjaman, reise til "underverdenen" sammen med sin klient.

Og på den måten hjelpe den andre i sitt møte med sitt mørkeste jeg.

Kontakten og rommet innover kan åpnes på mange ulike måter.

Men det er uansett slik at om du går i dialog, så skapes dette uttrykksrommet (det er her bassgitaren kommer inn), som kan gi bevegelse og kanhende en begynnende helbredelse.

Fordi det fastlåste gis retning og uttrykk.

- Får ikke sjelen rom, blir den syk, sier Per Espen.

Indre bilder får altså ikke lov til å være tabu, selv om de kan være både vonde og vanskelige.

De blir veivisere.

Slik det jo er tradisjon for i mange urfolkstradisjoner, så som i den samiske noaide-tradisjonens trommereiser. Veiviseren er sjelebilder. 

Og det kan finnes en dyp visshet om, som Astrid Ingebjørg Swart sa i pod 10 i denne serien: Fred kan du bare ha, når du selv skaper den. 

Fordi det dypere selvet (i den jungianske tradisjon) gir deg dyp omsorg, som kommer den fra jorda selv.

For hvor begynner det dypere selvet og hvor slutter det?

Det viktige er kanskje uansett å få kontakten med livskraften, for 

- Livskraften finnes, går vi sjelebilder i møte i imaginasjon, sier Per Espen. 

- Det å ha tillit til det, det er jeg sikker på er helbredende.

• Filosofen Hans Kolstad snakker f.eks. også om slike indre bilder i siste pod i sesong 1: "Som mine fjær på jorden.." Det er forreste snart tid for nobelprisutdeling - da kommer Hans med en ny pod om fred.
• Per Espen nevner ellers Jorunn Elchok – som fikk kjærlighetens pris under festivalen. Hun var med i en panelsamtale jeg ledet like før vi laget denne podden. - Nå må dere huske at dere er mye større enn dere tror!, sa Jorunn fra scenen da hun fikk prisen.
• Podden starter med Per Espens spontane, norske gjendiktning av Mary Olivers dikt, "When I am Among the Trees". 

PS: Jeg tok nok i litt ang. de fire årene mine (snakker om egne minner), men ikke helt feil om flere år tas med i bildet.

PS: Utrolig at svarttrosten kom inn i denne podden også. Den har spontant vært med i møter med Veronika, Vikram, Solfrid (som arbeider nå med ny musikk der denne fuglens triller får en helt spesiell plass).

Denne podden ble spilt inn på «bakrommet» under Sáráhkkás urfolksfestival (det kan du høre på musikken i bakgrunnen) i juni 2024 – og den ble publisert ved fullmåne i oktober 2024 (i radiOrakel søndag 20.10 og 24.10). Den ble lagt ut her på Spotify 25.10. Primus motor på festivalen, Astrid Ingebjørg Swart joiker som vanlig på begynnelsen av denne podden. Takk både til Trond Erland Sigvaldsen, Elin Austbo og Anders Moe for redigering og opptak!

Til sist hører dere en av låtene Solfrid Molland introduserer for oss i pod 1 i sesong 2: Hellig er den jorda vi går på.

 

When I am Among the Trees

Mary Oliver

When I am among the trees,

especially the willows and the honey locust,

equally the beech, the oaks and the pines,

they give off such hints of gladness.

I would almost say that they save me, and daily.

 

I am so distant from the hope of myself,

in which I have goodness, and discernment,

and never hurry through the world

but walk slowly, and bow often.

 

Around me the trees stir in their leaves

and call out, “Stay awhile.”

The light flows from their branches.

 

And they call again, “It's simple,” they say,

“and you too have come

into the world to do this, to go easy, to be filled

with light, and to shine.”