Pod 3: Vi høster en ring, et målbånd, en kjempenyre (sesong 2)

Møt forfatteren Erling Kittelsen! Dette er den første av flere podder.

Det er høstjevndøgn.

Vi feirer høsten med å dra på innhøsting til det norrøne. Til den indre - og den ytre verden. Vi lar det handle om sand og jord, om fugler og fossefall, en skigard, om et hellig frø;  en kjempenyre. 

Vi har altså satt oss ut, vi to, i eteren.

Og der snakker Erling om fortellingenes kraft, om friheten det kan gi å ikke være akademiker, uten at det stopper for dialogiske punkter og respekten for det som er, og har vært. 

Det handler om å finne et innhold som kan få en betydning for en annen.

Vi befinner oss altså i et spenn, en samskaping, mellom natur, mytebilder - og individuelle (ny-) tolkninger. Mellom dimensjonene, oppe og nede, finnes detaljer - det kan være verdt å kikke nøye på. Dialektiske punkt.

Det handler om å hente informasjon fra dypet og fra brønner (kommer vi oss ikke til bunns i dem, finnes også f.eks. mjød som er åpnende eliksirer).

Det handler om kropper som kan dele seg – fylle ulike oppgaver og roller.

Det handler om knebling av kaoskrefter, om avtaler som ikke må brytes.

Om fragmenter - og et slektskap med den eldste slaviske litteraturen (Ukraina mv.).

• Bakgrunnen for podden: Elin Kåven ga oss i pod 18: Lyden av natur: Du joiker ikke om noe, du joiker noe, en oppfordring: Det norrøne må også heles. Slik det ikke bare er den samiske arven som er skadet, det er også den norrøne. Men, i så fall, hva betyr det? Hva i det norrøne kan og må heles? Må vi skjønne mer av ørnen, av snorbånd, skigarder, slangeåler, av en ring i havet? Må vi huske hva et løfte er verdt? Og kanskje sette et hellig tre i midten av alt (jf. trærnes evangelium, pod. 21)? Stå der med hvit dugg, aur, på ryggen, mens tre duer dykker ned til sjøbunnen.

Det er best å ha en flik av en levende arv, forklarer Erling.

Og så snakker vi også om volven i denne podden. 

Og om Frøyas vakre smykke. 

Og om Odin som får vinger.

Og om ragnarok.

Undergangen ligger uansett nær, stadig der, drømmebildene også, lar vi det spontane være myten. 

• Erling leser noe fra egne og andres tekster, og gir oss mytologiske brokker og glimt.
• Det finnes ulike kilder inne i det norrøne. Det er yngre og eldre Edda, sagalitteratur, skaldediktning. Her er det særlig den eldre Edda Erling snakker om.
• Jf. endetidsfortellingene nede i en drypsteinsgrotte på Antiparos i pod 29: Hos Artemis. Så som med Brages diktning.

PS: I denne podden snakker vi om disse av Erling Kittelsens bøker: 

• Hun.
• Fredsslutning, samtale med Edda - (siste del i neste pod med Erling).
• Vindkald (gjendiktning av Eddadiktene Grogalder og Fjolvinnsmål).
• Dråpen som gjør livstreet grønt, samtale med ukrainske tekster – et samabeid med Nazarii Nazar.
• Brageseilet kommer neste gang (samt siste del i Fredsslutning).
• Under grønn ring vandre i. Av Synnøve persen, med gjendiktnings-samarbeid med Erling Kittelsen (her starter vi). Hør Synnøve i Pod 24: Alvvaiduhttit; Gjøre verden modig nok.

Jeg kan jo nevne at vi også snakker om skapelsen, om urmaterien og om skapelsesberetningene i Bibelen (1. Mosebok og Salme 104), der også en grenselinje settes i havet og et "monster", Leviatan, leker seg (som blir fjernet i en av tekstene). Kanskje kan noe slikt, et målbånd, en grense mot ytterverdenen - være med å forklare "Midgardsormen" rundt Oslos eldste bestående bygg, Gamle Aker Kirke ved St. Hanshaugen?

I podden snakker vi om den bevingede slangen i søramerikansk urfolkstradisjon. 

Høyt og lavt altså. 

Og det er ikke alltid lett å vite hva som er hva.

Og i mellomtiden, før vi vet hva som er hva, kan vi jo plante en gyllen stein - og ta vare på mørk jord.

Ja, vente på at verden skapes.

Plante en tulipan kanskje, så får vi se. 

 

Denne podden ble spilt inn 17.04.24 (og ble publisert høstjevndøgn, 22 september 2024). Den ble først spilt i radiOrakel (kl. 9-10 søndag 22.09, reprise torsdager).

Astrid Ingebjørg Swartz joiker som vanlig Sarahkka helt i begynnelsen. Solfrid Molland musiserer helt til slutt - hør henne i pod 1: Hellig er den jorda vi går på.