Pod 33: Som mine fjær på jorden...

Er vi i natur, som natur, og lar prosesser i naturen, utenfor oss, fortsette å skape - inne i oss, så skjer det noe.

Fugler som er skapt, medskapes, blir våre bilder, i vårt indre. 

Det er slikt denne podden handler om.

De fugler vi skaper.

Finnes det da noe nytt? Noe sokratisk ved måten filosofen Hans Kolstads stiller spørsmål ved det innsosialiserte?

Måten han åpner opp for nødvendig, ny, erkjennelse, meditasjoner og også urfolkskjennskap?

Bli med inn i den anerkjente filosofens refleksjoner.

Utganspunktet for samtalen er boken Besinnelse - naturfilosofiske essays (2007, Humanist forlag). I samtalen havner vi langt inn i oppfølgeren. 

• Det er forresten to avslutninger på denne podden. Helt til sist hører du om den danske øya Læsøs plass i det norrøne, om Loke og vridde tårn. Dette er også et frampek til pod 34. I den tar Erling Kittelsen deg med inn i norrøne mytebilder - og Ukraina (og en pod II med Erling like etter det - blir det også plass til kjærlighet). 

Så, først, til fallet fra natur
Til naturens mysterium og det å grave dypere enn glede. Til falske selvbilder du gjerne kan utfordre med slegge og sverd, men som allerede går i oppløsning. 

Til samstemmighet med natur – og det å være underlagt den.

Og det som er bakenfor begreper.

Og det kvalitative.

For må du, ved dette verdiskillet, omskape deg til medagitor, så kjenner du allerede løsningen, vi er alle bærere av den. 

• Slik er denne samtalen om de delaktige, skapende prosesser beslektet med Eirik Myrhaugs tanker om energifantasier (hør ham snakke om dem f.eks. i pod 2), vi snakker også om det her.

Slik det blir et både-og når naturens skaperevne forlenges, til å skje inne i oss selv. Vi tenker nytt om verdi, men blir også mindre redd natur. 

Vi tvinges også til handling. 

Men dette er da ikke det bør, de forpliktelser, som kommer fra autoriteter i samfunnet, det bydende som blir oss gitt som konvensjoner, sosiale og andre konstruksjoner (som aldri vil utgjøre et imperativ i absolutt forstand; vi kan alltids bryte med sosiale konvensjoner).

Nei, dette er en annen type «bør», forklarer Hans Kolstad:

- Og det kaller jeg det moralske imperativet. Og det er et bør som kommer fra deg selv. Hvis du bryter med det, så bryter du med deg selv og med hele din personlighet.

Er det da ikke dette vi har gjort?

Uansett. Det kan reverseres. Om du altså lar det skje i deg, komme fra deg selv. Og lar noe skapende i deg selv, utløses utenfor seg selv.

Dårlig tid har vi uansett.

- Vi må finne tilbake til naturen som liv, før den dør absolutt, sier Hans Kolstad.

- Bare på disse premissene kan mennesket snu om på sin skjebne, som ellers er å bøte på det ubotelige.

Samtalen er i hovedsak firedelt

• Et historisk riss. Hvordan en arvet antroposentrisme – har fått det til å gå så galt. Bildet av mennesket som intellektuell herre - over natur. Om det absolutte vi må gripe, for å endre den retning vi, som mennesker, i vesten, har hatt i så mange hundre år. Dette med naturen og bevisstheten - og en felles virkelighet. Filosofi som lar naturen virke slik, i oss.
• Hva er arven etter Arne Næss / økosofi?
• Hvordan er kunstneren naturens medhjelper? Det handler om skaperkraft og energier, billederfaringer som gjør oss aktive (vi kommer tilbake til Christopher Rådlund kunst i en podkast om ikke alt for lenge).
• Natur og besinnelse, hva er det viktig å forstå? Hans Kolstad forklarer hvorfor vi ikke lykkes med å beskytte naturen nok, slik det er nå. For begreper står i veien. Og det handler om subjekt i objekt-tekning. Og om det moralske imperativ. I den nye naturforståelsen som er i emning, skrotes det mekaniske verdensbildet. Slik vi er medskapere, betraktende kunstnere, skapere i forlengelse av og i natur.

 

Denne podkasten ble spilt inn 05.05.24 - og publisert i pinsen (20.05.24).

Takk som alltid til Astrid Ingebjørg Swart, som joiker i starten - og denne gangen til Ragnhild Nilsen som joiker til podkasten (hun er med både i pod 14 og 27)- og Gullas nynning fra påskepodden/pod 29 helt til slutt - en norsk folketone da dedikert gudinnen Artemis/naturen - og nå natur og norrøn kjærlighet). 

Tusen takk til tekniker Trond Erland Sigvartsen for klipp.