Pod 28: En tid for å høste, en tid for å så

Bli med til et urtegartneri på fjellet! La oss nappe kronblad, ett og ett.

Mens vi fortsatt er inne i døgnet etter vårjevndøgn - og våren kommer, og det er forventningen og gleden i lufta - la oss hente inspirasjon til ny vekstsesong.

Bli med til en hage i full flor, et gartneri smekkfullt av næringsrike, vakre, velsmakende vekster! 

La oss gå gjennom en humleportal med ridderspore, kjenne varmen i lufta.  

Reise til den andre siden av året, og vel så det. 

Der møter vi Gunhild Skattebu, som med lette fingre blar opp grønne - og andre - vekster.

Hun har en mengde å ta i, å ta av - og masse å gjøre. Hun dyrker av av ren entusiasme, teller ikke timer, hun skaper. 

For de står der, grønne, blålige, røde og gulkledde venner og venter tålmodig. Vokser seg store. Modne.

Noen er nyttige, noen skal selges, noen er der for andres skyld, for humlene og insektene. Noen er bare pene å se på, mens atter andre bare får lov til å stå.

Gunhild priser froskenes arbeid i kålåkeren. Hun smiler til humler og soldat-svaler som har hekket på gården, mens hun lar meg smake på en og annen urt. 

- Jeg må ha mulighet til å være UTE, sier Gunhild og ler.

Og hun ler lett, men når tornadoen river av taket på drivhuset og det er første juni, er det krevende. Hun synes det. Og det er også krevende å se endringer i politiske vinder, endring i beitekultur. Å se kunnskap gå tapt, fordi noe ikke "lønner seg økonomisk".

Inspirasjon forteller hun også om, som da hun fikk frø til å så et helt bedd som liten. Som da hun plukket løvetann som toåring & og da læremesteren var bestefar. 

• Gunhild Skattebu er vokst opp i Øystre Slidre i Valdres og hun og mannen Ola har drevet gården Eidsvollen i Nord-Østerdal i tretti år. Hun produserer en mengde planter, også urter - og altså også for salg. Produksjonen, inkludert prantedyrkingen, er økologisk. Hun holder altså gamle mattradisjoner i hevd på gården vel 500 moh. Hun har fjellet som en nabo, men dyrker  en myriade av planter og vekster, som urter, på ett mål jord.
• Dette er rett ved Tynset som er kjent for sine kulderekorder (litt lengre ned langs elveløpet til Glomma).
• Ikke så langt i luftlinje ligger gården mine besteforeldre bygget opp, i Teldalen, der elva Tela renner og det gikk (går?) ulvetrekk. Der går også en gammel pilgrimslei. Vann kommer opp fra jorda, hør podd 5, ved kilden.
• Vi snakker om en gammel urfolkstradisjon i Amerika om å grave nedover for å dyrke, men det tror ikke Gunhild må være like lurt i en del av Østerdalen som er kjent for kulderekordene sine. Vi har aldri møtt hverandre tidligere Gunhild og jeg, det vi vet. 

- Fjellet er kompasset, sier hun altså.

Gunhild er en av (nå) to partnere i kvinnedrevne Fjellurt, som bruker mellom seksti og hundre urter i blandingen sine. De har holdt på siden 1996.

Noen urter høster de i fjellet, andre dyrker de frem, gjerne under en fiberduk.

Urter høstes og tørkes – og noen av dem blir til kakepynt, det lille ekstra i en god saus eller til te.

Dyrkingen er økologisk og Gunhild forklarer hvorfor inne i podden.

• Slik presenterer damene seg selv på nettsiden til Fjellurt. Produkter selges via noen butikker og på nett finner du morgen- te og urtedipp, og en mengde annet. 
• Her er en snutt der dere får inntrykk av hagen og her av rensning av budalsnepe.
• Her er hun intervjuet om det å vokse opp tett på naturen (betalingsmur). 

Og «plantutten» er altså jobbet frem og styrket på bearbeidet dyrkingsjord. Vi snakker om barfrost, vekstskifte og akrylduk. Om plantespråk, vann og ugress. Om brenneslegjødsel og kompost mellom høye og tykke pallekarmer. Om kalium og husdyrhold. Om jordbær en kan beites som en vil (og ja, det er en risiko for at bærene står som kart i september, når det blir frost..). Vi snakker om sukkererter, erteplanter som tar nitrogen fra lufta - og om skog og trær som vokserog tetter igjen hele elver med kald luft. 

Hun forteller om gleden ved å få til avlinger andre rister på hodet av.

Det er bare å se seg rundt.

Det er bærbusker, persille, rabarbra, kvann (eksport av kvannrot som vidundermiddel var vanlig også i «gamle dager»). Det er "middelhavsplantutten". Det er ulike typer timian, inkludert hagetimian. Det er sitronmelisse. Ingefær- og gullmynte. Det er mais og løvetann. Det er brennesle, ringblomst, sukkerert, blodtopp og squash.

• Vi snakker om nytten av løvetannsrot som mat og nytelsesmiddel [kaffe] og at den kan være nyttig f.eks. som kveldsdrikk. Mange sverger til at den roer kroppen ned. Men medisinplante regnes den ikke som. 
• Vi snakker om ekstrakt fra brennesle "nourishing herbal infusionsom" som lager og som Susun Weed fra Woodstock har «oppfunnet». Det skal være en fin måte å få i seg mineraler og chlorofyll. Brennesle er blodrensende og styrkende og holder blodårer smidige og myke. Andre helsegevinster av brennesla er jo godt kjent, men etter blomstring blir den til fiber til å lage klær av.

Det er dragehoder som sturet litt, men som blomstrer blått – og det er humler og insekter veldig glad i! Det er kål [rosenkål, spisskål, brokkoli, blomkål, salat], poteter og mais. Det er skjeggklokke - sådd fra frø fra Ungsjøfjellet i Gausdal (frø tas når planen er avblomstret). Det er selleripersille, «vanlig» glattbladet persille - og selvsådd kløver. Ryllik.

• Rødkløver skal ha blodrensende effekter, være oppmyknende på hud og kjertler, slimløsende, krampeløsende, nærende, avslappende, betennelseshemmende, urindrivende, febernedsettende og krefthemmende, ifølge Urtekilden. Kløveren er dessuten hormonbalanserende for kvinner i overgangsalderen.

• Ryllik har mange kjente bruksområder og er en kjent plante i te-er osv. Medisinsk skal den blant annet være til hjelp ved skjørbuk, som blodstillende middel og som en komponent i salve til sårheling (ved at friske blad knuses, blandes med fett og legges på sår med omslag), og som te som har blitt brukt mot tannverk, hodepine, nyrestein, diare og innvollsorm.

• Jeg husket ikke hvilken plante som ligner litt, og det er faktisk hundekjeks - den planten Sokrates skal ha fått i giftbegeret sitt i 399 f.kr. Den har en helt annen tekstur, men det gjelder å ha kunnskapen!

- Faren er at litt kan være medisin, mens mye kan være gift, sier Gunhild.

Og noe er jo bare gift. Men ikke i denne hagen.

Det er ikke lov med medisinplanter i urteblandingene, derfor kalles de "ugress" (se under). Vi snakker litt om det i podden – og må få laget en podd om akkurat det senere! 

- Jeg har en ganske interessant ugress, sier Gunhild og forteller med omsorg og kjærlighet.
  
Utenfor bedd (eller utenfor feil bedd) står ridderspore som sår seg selv, fjellflokk og akeleie. Vendelrot og filtkongslys. Ballblom og sitronkattmynte. Prikkperikum og solsikker til pryd - og fugler. Legeveronika som vokser vilt i området. Kamille! Myske. Solblom. Hvitkløver. Og mye mer. 

• Her er for eksempel noen av de effekten bruk av filtkonglys kan gi. De er slimløsende, emmolierende (mykgjør slimhinner), betennelseshemmende, smertestillende, krampeløsende og nerveavslappende, sammentrekkende/sårhelende, beroligende, næringsrik og virushemmende. 

De vanskelige eplene snakker vi om, den vare lavendelen, de varmekjære peppermyntene (sibirkattemynten). 

Før vi ender opp med vår tids hellige ku. Om staten som må feie for egen dør, slik som i dette nyligere eksemplet. 

Den neste podden med Gunhild har noe av den samme nagende uroen over overforbruk og ødeleggelse, og da fra en norrøn side kan vi vel kanskje si, som den Synnøve Persen viser fra Finnmark i podd 24: Gjøre verden modig nok!  

Det med urtedyrking og naturkunnskap - er jo også koblet til heksebrenning. 

Dette kommer vi tilbake til i de to poddene som inntil videre er laget hos Fjellurt. 

«Å være urtedyrker er litt som å være
oppfinner. Det handler om å bruke kunnskap
som er nedarvet gjennom århundrene på nye
måter; teste ut hypoteser, utvikle nye
metoder og teknikker, lære av sine feil og
aldri, aldri gi seg.» Fjellurt.no

Nyttige lenker: 

• Fjellfloraen-boka vi snakker om, som første gang ble gitt ut i 1952. Men pappa hadde også denne med i sekken, viste, pekte og forklarte.
• Planter og tradisjon, klassiker av Ove Arbo Høeg.
• Botanikkens historie i Norge, også om munkevesenet og vandring av medisinske vekster. 
• Urtekildens planteleksikon på nett, ved Rolv Hjelmstad.
• Nonnen Hildegard av Bingens urtehage.
• Norges vakreste urtehage, Baroniet Rosendal.
• Erindringshefte, Olav Langleite (Alvdal). Vi snakker om Jutulhogget, filtkonglys, alm og myske og «mye anna rart» som bor der. 
• Urtehagen, botanisk hage Oslo. Her finnes både gifthage - og vikinghage.
• Fjellflora, Arild Brovoll.  
• Røysheim urteverksted.
• Skajem planteskole.
• Les om hagene ved Glomma, på Tolga.  
• Ailo Gaup skriver om vårjevndøgn i boken Inn i naturen, som vi leser fra i podd 4 og Solsnupodden.
  
  Send meg gjerne tips om flere gode sider til nynna@live.no!
  
  

PS: Etterhvert skal jeg lære at ikke langt fra store beholdere med modnet dyregjødsel, finnes en stripe med hellig gjord - en klosterhage. Spørsmålet er selvfølgelig om ikke all jorden er en helende, lykkebringende - og slik sett herliggjørende nok som bare som jord.   

PS: Nei, det ser ut til at pepperrot, norges svar på wasabi, tåler å fryses og ikke skal tørkes. Tenk den er så rik på C-vitamin at den ble bruk mot skjørbuk ombord på seilskip! 

 

Denne podden ble spilt inn 28.juli, Olsokdagen 2023! Den ble publisert ved vårjevndøgn 2024! (dagen etter, dvs. 21.03.24). PS: Det jeg ser ved huset er jo et gevir, som felles (ikke horn, som jo sitter fast :-))

Joiken ut er Astrid Ingebjørg Swart sin, joiken ut er Ragnhild Nilsen sin. Takk!