Thursday Feb 01, 2024

Pod 23: Jeg er mer enn meg, sier buddhisten

I det buddhistiske finnes den innsikt som kalles oppvåkning. Buddha fikk sin ved å sitte ute under et tre, ved en elv. Der satt han og ble holdt i live av naturen. Treet voktet ham. Slik vi er avhengige av våre omgivelser for liv, fant han gode betingelser for vekst og fred.

Utesitting altså. Som ble forbudt ikke bare i det samiske, men også i det norrøne (Kong Magnus, 1100-tallet, skal ha fått det inn som et tillegg i Gulatingsloven, jf samtalen med Elin Kåven i pod 18 / om det norrøne som også må gå på leting i seg selv). 

Inne på Oslo Buddhistsenter, sitter vi på stoler i et rom som innbyr til å sitte på gulvet. Det finnes et alter ved den ene (tverr-) veggen. Store glassflater avdekker himmelvendte deler av bygningene utenfor.

Gunaketu Bjørn Kjønstad forteller om Buddha, at han etter å ha brutt fri fra illusjoner og lenker, satt i syv dager og så på (våke-) treet som hadde vært der for ham. I ren takknemlighet.

Slik er altså en av fortellingene om Buddha (hør gjerne dette som en forlengelse av podden om hellige trær, pod 21).

Det er altså ikke så vanskelig for Gunaketu å si at naturen er hellig.
- Alt levende er hellig, legger han til.

Gunaketu er styremedlem og sentral ved dette buddhistsenteret, der sanghaen, «forsamlingen» møtes. Første februar (publiseringsdagen for denne podkasten) tar han over som generalsektretær for Buddhistforbundet. 

Han har fått hjelp til å lage en tromme av hjorteskinn og nå trommer han nye muligheter inn. Slik den samiske noaiden Eirik Myrhaug trommet oss ut av det gamle på slutten av solsnu-podden (pod nr 21). Nye muligheter for ikke-vold.
- Det å ødelegge [miljøet], skaper lidelse, sier Gunaketu.

I denne podkasten forteller han om "rotgiftene": Illusjon (hva vi tenker, f.eks. at vi bare kan hente ut og ikke gi tilbake til naturen), begjær og motvilje (mer emosjon, å klare å skille behov fra begjær), -  som det da er nødvendighet å få bevissthet rundt.

  • Noe som jo f.eks. klinger godt med det klimapsykologen Per Espen Stoknes snakker om i Pod 1, da som gevinster av å respondere på naturen som hellig: Vi bla. får lyst til å gi noe tilbake (gjensidighet), vi kjenner takknemlighet/mening og vi får et bredere sett med verdier (enn de økonomiske mv.). 

Han forteller om metoder for foredling; Det å endre seg på innsiden (via f.eks. meditasjon) og utsiden (med etikk som et hovedverktøy).
- Og det må skje samtidig, sier Gunaketu.

Noe som igjen samsvarer med det Eirik Myrhaugs vektlegger som et behov for en mangedimensjonal endring (igjen i pod 2). 

Til vi erkjenner at "jeg er mer oss enn jeg" (jf. tittelen). Selv personer vi har vanskelig for å like, må tilkjennes godhet. Fra hjertet. Vi må altså jobbe med medfølelse. 

Det gjelder ellers å finne en praksis som fungerer for en selv, forteller Gunaketu - før han trommer oss ut også av denne podden.

I mellomtiden, før trommen henter oss inn igjen, kan du jo la deg inspirere av enda en fortellingen om Siddhartha Gautama (Buddha):

Denne gangen berører han jorden.
- Og hun kommer opp som hans vitne på at han har levd etisk, [og at] han har brutt gjennom disse illusjonene han og vi andre sliter med. 

Et testamente og bilde på sammenkobling og samhandling altså, mellom menneske, trær og jord. 

Og en siste: 
Gjør som dere vil, skal Buddha ha sagt til munkene sine.
-Jeg drar til skogs!

Comments (0)

To leave or reply to comments, please download free Podbean or

No Comments

Copyright 2023 All rights reserved.

Podcast Powered By Podbean

Version: 20241125