Pod 15: Fontainebleau Forever!

Hva er et steds sjel – og hvordan fange den? Hvordan slippe inn?

I denne podkasten snakker kunstner og førsteamanuensis Geir Harald Samuelsen om landskap han i årevis har beveget seg i (og som han til dels også forsøker å kommunisere på vegne av). 

Mens samtalen pågikk, hadde Geir Harald (minst) en utstilling; Du kunne se to fotografier av steinformasjoner (og et stort maleri) i en tidligere hesteboks, i det tidligere hestesykehuset, altså hesteklinikken, ved den tidligere Veterinærhøyskolen, på Adamstuen, i Oslo. Hvordan var det igjen, er ikke hesten stadig vekk et hellig dyr? Skimtes hester inne i en hule med bare plass til to mennesker? Uansett, her er det hulen og steinen som er poenget, og så er det noe mer. 

Dagen før hadde jeg selv stått inne i hesteboksen. Et ettermiddagslys hadde hvilt blått over fotografiet av en stor stein. En gråblå stein. Umiddelbart ble jeg tatt med til Roma (nestenforklaring inne i podden) - selv om lukten nok var litt annerledes - fargene også.

Det var jo som et alter!

Geir Harald sier han vil kommunisere noe om den som bor i steinen, noe om steinens ånd. Han har brukt et analogt mellomformatskamera, brukt lang lukkertid, det har vært etter solnedgang, han har ikke visst hvordan resultatet ville bli.  

Ser du spøkelsesaktige figurer i ferd med å klatre opp på steiner?

Klatring er en viktig lidenskap for Geir Harald og tidlig interesse ble frempek på videre liv: Som 18-åring intervjuet han fjellklatrer og filosof Peter Wessel Zapffe. Du er velkommen til å «ta risken» på å møte meg, svarte Zapffe da ungdommen tok kontakt. Et klatretau kastet Zapfe kanskje ut, eller kanskje det dreide seg om sikring? 

Klatring førte altså Geir Harald til Fontainebleau utenfor Paris, sandsteinsformasjonene. Det ble som en sirkelbevegelse. Nå har han samarbeidet med stedet i 28 år. Først etter å ha "buldret" i området i 20 år, fant han steinalderinnskripsjonene. Avtrykkene etter eldgamle sivilisasjoner. Bearbeiding av natur. Var den hellig, steinen? Er den det?

Tenk deg at et sted du har vært knyttet til og glad i lenge, plutselig åpner seg mer opp, som om invitasjonen til intimitet kom fra stedet selv.

Var du verdig?

Meg minner åpningene inn til inskripsjoner om huleåpninger i fjellet Uluru i Australia. Der kan de tolkes som portaler inn til (liv-) mor (som fremmede, som meg, ikke lenger får gå tett på, heldigvis). Hulene er hellige for urfolket der, aboriginere. Åpninger, inn til huler, er litt trekantede i formene.

I podden snakker vi om overgangsritualer, øyne, hester, steiners vulva. Hva vil mennesker som den gang meislet i stein, i huler, under steiner og overheng, bakenfor og under blågrå overflate, egentlig si - oss i dag? Hva til steinen selv si? Kunstnerne, kunstneren? 

Bevegelsen er ikke bare innenfra og ut, utenfra og inn, men også oppover og ned, nedenfra - og opp. Nye runder. Slipper "ånden" i steinen deg inn, folder noe seg da ut, som i en fødsel?

Og føder du deg selv, hva skaper du? 

Folder du deg ut, hva skaper du?

 

• Førstkommende mandag leder Geir Harald dette seminaret i Bergen. Face-invitasjon her. Ett fokus på mandag blir fargen OKER, som har vært brukt av mennesker i minst 200 000 år!
  
  
• Les om det større prosjektet, Matter, Gesture & Soul. Her fra forskningskatalogen. Arbeidene i hesteboksen er altså del av et større prosjekt om møtepunktet mellom kunst og arkeolog, med utgangspunkt i Fontainebleau. Det var arkeologer fra Sorbonne som oppdaget steinaldergraveringene (petroglyfer), risset inn i sandsteinen i Fontainebleauskogen. 
  
  
• Fountainebleu forever! (hans egen Harvest-artikkel om stedet og reisen).
  
  
• Les mer på kunstnerens egen hjemmeside, CV og hos Universitet i Bergen. Han var f.eks. med i Kulturrådet og ledet juryen for visuell kunst fra 2012-15. 
  
  
• «[Geir Haralds malerier] befinner seg i en abstrakt, taktilt og gesturalt kunstnerisk landskap, med naturen, naturkreftene, den kroppslige utstrekning og bevegelse som omdreiningspunkter. Han blander gjerne sjangre og henter inspirasjon fra litteratur, film, filosofi og sport. [...]  fjellet og fjellklatringens kroppslige og mentale dimensjon og tilstedeværelse [...].» (fra Galleri Semmingsen).
  
  
• Oslo Negativ, på den tidligere Veterinærhøyskolen, nå i oktober. "Med fotoprosjektet ønsker Samuelsen å fange atmosfæren i det eldgamle kulturlandskapet og la sporene etter menneskelig aktivitet resonnere i bildene." (igjen Galleri Semmingesen). Her er hans egen nettside med foto fra utstillingen. Her om kunstnersamtalen søndagen etter at denne podden ble spilt inn.
  
  
• Hans egen egen formulering om fotarbeidet: Slik formulerer han seg om dette arbeidet i en artikkel: "The light is shining from the ground, minutes after the sun has set. The Fontainebleau sand is glowing with a mysterious light from below. I prepare for the camera to capture it. If it does, it will capture the disappearing sun shining in the bright surface of the sand." 
  
  
• Annet natur-arbeid / klatring: Les f.eks. denne Harvest-artikkelen, Exit Stetind. Hva skjer når han tolker Peder Balkes «Stetind i tåke»?, et fjell han også har klatret på. 
  
  
• Les hele intervjuet med Zapfe her (Harvest), Et lite utdrag "Overalt i huset lå tabler av bøker, blader og papir. Alt tydet på en stadig sydende aktivitet. [...] Han er ganske lutrygget og beveger seg sakte, men håndtrykket er overraskende fast. Han sa: "Jeg befinner meg nå i terminalfasen.. trikkene har stoppet å gå"." Tid til å snakke med en ung mann hadde han altså.
  
  
• Podkasten finner sted på tampen av en fredag, der Geir Harald akkurat har moderert tre sesjoner under høstkonferansen til NARP (Kunstnerisk forskning i Norge): Sara Inga Johansdatter Utsi Bongo fra Sápmi – som jobber inne i et unvers bl.a. med revitalisering av samiske håndtverkstradisjoner; Ola Sendstad med historier knyttet til bjørketrær; Og norsk-kurdiske Shwan Dler Qaradaki som jobber med babelsk forvirring uttrykt gjennom lyd og tegning.  Ikke noe av dette er akkurat denne podkastrekken fremmed.
  
  

PS: Den siste sangen er en lett remix av Ragnhild Nilsen improvisasjon på slutten av den forrige podden, Perlefiskerens joik med Ragnhild Nilsen. 

 

(Denne podden ble publisert 10.11.23, spilt inn 27.10.23, takk til også Morten Hvaal for god hjelp + de "faste").