Pod 11: Tilbake hos Tapio og den store, grå (2. sesong)

Du møter igjen Marit Høvik som forteller om skogfinsk kultur. Podden er en forlengelse av «I Bjørnebinnas rike» (pod nr. 8, andre sesong). Hør oss samtale fra en gammel tømmerkoie, uten strøm, men med høye fururer og skog til alle kanter.

• Marit har forsket på kulturminnene i området og er nå aktivitetsleder på Finnskogtoppen. Hun forteller ofte om finsk kultur, magi og myter. Marit er til dels vokst opp på Finnskogen. Hun er en ivrig jeger, bruker gjerne gamle jaktmetoder med seremonier før og etter jakt. 

Vi altså tilbake på et sted der folk for alt for kort tid siden ble "skammet" og det (også) var harde kår. Men bjørnebinna sviktet ikke.

Fremdeles vokter hun
Finnskogens
menneskebarn

hun

er

Den Brune

Slik formulerte jeg det i pod. 1 og i denne samtaler utdyper hun dette med bjørnekraft, bjørnebryllup, runesang, stemming, fjøsdør-skikker, hellige grantopper, brune orrhøner, fordeler ved å løfte på stakken, trommer, renslighet og mye, mye mer! 

Siden vi er i en koie er det også naturlig å la Hans Børli åpne rommet med linnéa, skogduft, dogg og dag: 

Gudstjeneste

Jeg sitter her i en kirke
av skogduft og dogg og dag.
Linnéa ringer til messe
med lydløs klokkeslag.

Og presten har intet ansikt
og prekenen har ingen ord.
Det hellige sakramente
er angen av vårlig jord.

En løvsanger kvitrer ved redet,
en bille bestiger et strå.
Og dypt i den signede stillhet
hører jeg livshjertet slå.

Det finnes en tillit i verden,
et lys over store og små.

Etterhvert går vi ut, men før vi setter oss ved elveleiet like ved og lar tankene strømme, får du en musikksnutt av en ennå upublisert låt som er i ferd med å ta form (en upublisert preproduksjon av "Elva" av Monsen, som vi fikk låne for anledningen). Monsen hører du også helt til slutt, slik du gjorde også i pod 8 - da en bit av låten "En god dag" i fra epen "Innerst i ei koie" (som kom ut i fjor høst). Monsen presenterer forresten «Innerst i ei koie» her.

Det er flere ulverevirer akkurat her, men usikkert hvor store kull som er her er akkurat nå. Det er jo en betent regulering og utskiftning i hiene her.

Hva er så det hellige i den skogfinske kulturen, som ble så sterkt diskriminert av majoritetssamfunnet i så mange år.

For bare to år siden fikk skogfinnene et eget flagg. I pressemeldingen i forbindelse med flagget skriver komiteen: «I løpet av årene har skogfinnene mistet sine finske navn, språket har forsvunnet og er mer eller mindre utslettet. Derfor arbeider flere skogfinske organisasjoner i Sverige og Norge med å spre kunnskap om kultur og håndverk, ta tilbake slektsnavnene og skrive om historien i skolebøkene. For å styrke felles identitet og samhørighet trenger minoriteten et samlende symbol.»

PS: Jeg vet jo at elgen har gevir (som ble til horn der i farten) og så var jo Særimne i Valhall - ikke Folkvang.

Så var det det med bjørnen og hiet. Ifølge SNL faller den ikke i dyp søvn (som pinnsvinet), men senker kroppstemperatur og tærer på kroppsfett (og binnen får jo unger). Den går i hiet sitt sent på høsten og kommer ut igjen sånn i  april/mai.

Også i det samiske finnes bjørneholmer. Vi hørte i den forrige podden at vannet (i det skogfinske), blir som en voll mot døde sjeler. Ved kysten finnes samiske bjørnegraver ute på øyer. Hva om det var for at bjørneånden ikke skulle finne tilbake til jegerne og ta hevn?

Denne podden ble spilt inn 29.09.24 og ble publisert 27.01.25. Takk som vanlig til Astrid Ingebjørg Swart for åpningsjingelen - og  Monsens. Stor takk til Anders Moe og ikke minst Trond Erland Sigvartsen. Denne innspillingen har likevel noen små hakk, for det fantes ikke strøm til mikrofonene mine der inne i skogen). 

Håper er da å sitte i en badstu i den tredje podden fra Finnskogen, plutselig klarer vi å få det til, litt mystikk blir det nok :-)