Pod 11: Det finnes et demokrati som representerer naturen radikalt bedre enn vårt!

De to gir ut bøker på Routledge (neste år) og Flux (på norsk, i høst) om økologisk demokrati. 

Odin Lysaker er professor i etikk og Jens-André Herbener er dansk religionshistoriker - som bl.a. har vært fast debattant i avisa Politiken, der han stadig skriver. 

Hva må til for å redde Jorden slik vi kjenner den?

De to tenker radikalt rundt hvordan økokrisen skal håndteres. Dette er en samtale om å ha dårlig tid fordi behovet for et paradigmeskifte & nytenkning er så stort. 

Podkasten handler om et økologisk / økosentrisk, grønt demokrati; et økokrati, som alternativ både til det representative demokratiet og anti-demokratiske strømninger.

Er det mulig? Rekker vi det? 

PS: Podkasten avsluttes med synergetisk opplesning av ett av mine og flere av Odins selvskrevne dikt. 

MER OM DISKUSJONEN:
Går et representativt, liberalt demokrati ut på dato? Det økologiske/økosentriske, grønne demokrati, også kalt et økokrati, er altså et alternativ. Et demokrati der vi ikke ødelegger naturen - men gir den langt større plass. Vi mennesker "skrumper", forbruker mindre, blir færre.

En ting er at helliggjøring av natur kan være vanskelig for mange, men hva med sympati og omtanke for, ja kjærlighet til, ytre natur? En natur som ikke blir hørt i et representativt demokrati. Slik heller ikke våre barnebarns barnebarn, statsløse, klima- og andre flyktninger, barn og unge under 18 år mv. blir det. I dette siste perspektivet er mennesker i fokus og det blir slik antroposentrisk. Poenget i det økosentriske er at planter, dyr, mineraler osv. også må inn i regnskapet (jf, Eirik Myrhaug i pod 2). Alt anerkjennes og respekteres. Samtidig har de vestlige liberale demokratier og kapitalismen et stort ansvar for den natur- og klimakrise vi står overfor i dag. 

I møte med en ny tidsalder: Er det altså på tide å bevege seg fra den menneskesentreringen det liberale demokratiet fremmer, mot en ny type demokrati? Gitt tidspresset, holder det med nasjonale valg hvert fjerde år? Trenger vi borgerråd? Bedre samtaler på tvers av holdninger? Hva er vår plan C...?

Et ekte fokus på naturbevaring, økologi og bærekraft er sårt tiltrengt, og i et økokrati får altså naturen langt mer plass. Den betyr grønn omforming av etikk, samfunn, verdenssyn og verdier. I økokratiet henger natursyn og samfunnsyn sammen. Alt som er berørt av økokrisen – inkludert elva – skal altså høres når politikk utformes. Dette går "forbi" også det biologiske natursynet.

Jens-André har laget denne oversikten over hovedpunkter på veien mot et økokrati, et grønt demokrati:  

1. Avsette en halvdel av naturen til vill natur.
2. Avskaffe industriell dyreproduksjon og spise langt mer plantekost.
3. Gi naturen juridiske rettigheter.
4. Erstatte fossil energi med vedvarende energi og atomenergi.
5. Stoppe de rikes overforbruk og innføre likevektsøkonomi.
6. Redusere verdens befolkning til 2 - 3 milliarder.
7. Utbre økosentriske verdensopplevelser og verdier: Fra ego til øko...
8. Lage en økosentrisk reform av skole og utdannelse.
9. Lag en økosentrisk reform av mediene. 

 
Det handler altså ikke bare om hva vi stemmer på, men om å faktisk ta inn over seg hva som må til.

Vi var litt inne på dette allerede i første pod sammen med Lone Beate Ebeltoft, Per Espen Stoknes og Per Ingvar Haukeland.

Odin og Jens-André beveger seg globalt i denne samtalen. Det handler om klimaflyktninger, befolkningsvekst, og de nærmer seg egen motivasjon - og grunnleggende pliktetikk. 

• Jens-André Herbener kommer i høst ut med en norsk og fortettet versjon av boken Økokrati (Flux), som kom på dansk i fjor. Han har tidligere gitt ut boken Naturen er hellig - klimakatastrofe og religion (2015, på norsk i 2016 - som jeg kommer tilbake til i en annen podkast). Her er altså hans nettide om hva et økokrati er. Her er hans liste over publiseringer, diskusjoner osv. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, og vært ansatt ved flere universiteter. De siste årene har han viet seg til grønn systemendring i samfunn, verdenssyn og verdier.

• Odin Lysaker kommer rett før jul neste år ut med boken "Ecological Democracy" på Routledge. Den kan da lastes ned gratis: https://www.routledge.com/.../Lysaker/p/book/9781032305974. Han er professor ved Universitetet i Agder og har etikk, politisk filosofi og sosialfilosofi som spesialområder. Han har deltatt i flere forskningsprosjekter. Onsdags kveld (27.09) var han med på lansering av boken "Sårbarhetens filosofi" av Martha C. Nussbaum, som han har redigert og skrevet forordet til. Der skriver hans om Nussbaums dyretikk vis-a-vis Arne Næss' dypøkologi.
  
  
• De to møtes også til nettmøte omkring bokutgivelsen til Jens-André 24. oktober. Her er en face-invitasjon til det samme arrangement. 

DIKTOPPLESNING:
Etter samtalen om grønt demokrati leser jeg mitt eget dikt "Regndansen / Lumbricidae" (trykket i det litterære tidsskriftet Bøygen, UiO, 1/15 som dengang hadde temaet natur.) Odin leser fra egne dikt publisert i sommerens Splittet Kjerne, et litteraturgalleri med base i Oslo. 

• Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen skrev for få dager siden i en kronikk på NRK at: «Norsk identitet er forankret i kjærligheten til norsk natur, og et råd jeg ofte har gitt innvandrere, er å gå mest mulig ut i naturen for å oppnå nordmennenes respekt. / Nå ser det ut til at vi er tvunget til først å ødelegge naturen for så å kunne glede oss over den. Landet blir perforert av veier, hytter, kjøpesentre og annen infrastruktur [...]. I andre akt av Peer Gynt tilbyr Dovregubben Peer å bli rispet i øyet slik at den lurvete hulen kan fremstå som et tiltalende slott. Å leve i Norge kan til tider oppleves som å ha blitt rispet av trollsplinten. Her er det bare to fotballspillere i engelsk liga som teller [...] / [...]meningsmålinger tyder på at det er flere klimaskeptikere her enn ellers i Europa, og at de fleste går inn for fortsatt utvinning av olje og gass. [...]  Vårt karbonfotavtrykk per innbygger er nå dobbelt så høyt som svenskenes.» Han argumenterer for et avgiftssystem som gjør det lønnsomt å være miljøvennlig. «[...] så våre barnebarns barn ikke vil «betrakte oss i bakspeilet som noe annet enn egoister som reiste til helvete på første klasse».
  
  

Altså: Hva om ikke engang avgifter er nok? Må hele det representative demokratiet, slik det nå fremstår f.eks. i Danmark og Norge, skrotes, endres, utvides, og det i en viss fart?

Slik hva som blir vår og andre arters fremtid på Jorden, står og faller på våre valg, vår evne & vilje til kjærlighet, de neste årene.


 

Denne podkasten er spilt inn 15.09 (og publisert 29.09), like etter kommunestyre- og fylkestingsvalget 11.09.

PS: Trond Erland Sigvartsens lydsetting er inspirert av Astrids joik.