Pod 10: Fred kan du bare ha, når du selv gir den

Moder jords hjerte blør, når barna hennes ikke vil vedkjenne seg henne lenger.

Dette er et samisk ordtak, som vi hørte om i den forrige podkasten da Astrid Ingebjørg Swart fortalte om oppveksten sin i Finnmark.  

I denne podden forteller hun videre om verdier hun fikk som barn. Hun byr på minner – f.eks. om kloke voksne, som lot et barn bygge og trygge tillit. Om voksne som ikke lot et barn ta ansvar for de voksnes følelser. Om turer i natur.

Astrid vokste altså opp midt i den samiske visdomstradisjonen. 

Alle kan vi øve på å bli stadig bedre utgaver av oss selv, sier hun. For vi må først anerkjennelse oss selv og bygge opp vår egen kraft. Gi omtanke til oss selv. 

For mennesket har en jobb å gjøre, sier hun. Det er å vende innover, i seg selv. 

Til et landskap der det så lett finnes frosne områder, vulkaner og ild. 

Slik kan vi bygge følsomhet og på den måten gis også kjærlighet videre, til andre, til dyr og natur. Det å være til stede i et annet menneskes liv kan skape velsignelse, sier Astrid. 

Når den nye dagen kommer, kan vi takke sola. Da skaper vi en ny fødsel inne i oss, slik sola, skaper seg selv, hver dag. 

Våger vi også å gå inn i det mørke og ikke bare være på overflaten, kommer vi videre. Dette handlet også teksten til Ailo Gaup (i pod 5) om.

(Denne er tatt opp under festivalen, publisert 27. september).